AKP-arkivet

Utenfor hva, Braanen?

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Klassekampen 27. januar 2004


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Klassekampens redaktør har i lederen lørdag 25. januar en besynderlig oppsummering av debatten omkring veien videre for Verdens sosiale forum (WSF). I samme avis er det en tendensiøs forfalskning i foredraget fra den indiske forfatteren Arundhati Roy, som fjerner synspunkter som ville være ufordelaktig for den bastante konklusjonen Braanen trekker. (Allikevel tror jeg verken Braanen eller oversetteren har noen finger med i spillet her - mer om dette nedenfor.)

Braanen konkluderer, etter å ha slått fast at det ennå ikke har skilt seg ut noen klare strategier for hvordan bevegelsen skal utvikle seg videre: "Og nettopp fordi så mange spørsmål er uavklart, er det viktig for partier på venstresida å delta, i stedet for å stille seg utenfor i en slags falsk forestilling om at man har alle svarene på forhånd."

De som kritiseres for å ha alle svarene på forhånd er Mumbai Resistance (MR). Men her taler Braanen mot bedre vitende, hvis han har lest sin egen avis den siste måneden og ellers gjort minimale forsøk på å orientere seg om bakgrunnen for dobbelorganiseringen i Mumbai (i tillegg var det jo også 2-3 andre særarrangement der, i opposisjon eller supplerende til WSF).

Flere har gjennom intervjuer i Klassekampen sagt fra om at det har utviklet seg til dels sterke uenigheter om veien videre for WSF, kanskje særlig om hvordan bevegelsen styres. At dette da også gir seg organisatoriske utslag, er det flere av intervjuobjektene som har kommentert uten å distansere seg helt fra de som nå måtte velge å lage parallellkonferanser. Noen valgte å frekventere flere av konferansene. Bl.a. oppfatta jeg det som om John Jones, som i hovedsak dro til Mumbai for å delta i WSF, også hadde tenkt å stikke innom MR for å se på hva som rørte seg der. Arundhati Roy holdt innledninger begge steder (hun holdt en av hovedinnledningene den tredje dagen på MR).

I innledningen hun holdt på WSF kom hun også med en oppfordring om samarbeid mellom WSF og MR om hva en burde gjøre i kampen mot USAs okkupasjon av Irak. Disse oppfordringene ser jeg er retusjert vekk i teksten som sto i Klassekampen lørdag! Første gang i sluttavsnittet i bolken "Virkelige mål", hvor hun oppfordrer til samling for å oppnå en virkelig stor seier. I setningen "In order to win something, we - all of us gathered here and a little way away at Mumbai Resistance - need to agree on something" er det kursiverte innskuddet fjerna. Helt på slutten , sier hun "I suggest that at a joint closing ceremony of the World Social Forum and Mumbai Resistance, we choose, by some means, two of the major corporations that are profiting from the destruction of Iraq". (Sitatene er tatt fra den engelske teksten som har versert på nettet.) I oversettelsen i Klassekampen er også her henvisningen til samarbeid mellom WS Fog MR fjerna. Som sagt tror jeg ikke Braanen eller oversetteren står bak dette. Den mest nærliggende forklaringen er vel at WSF har sendt ut denne friserte utgaven? I tilfelle underbygger det nettopp en del av kritikken mot ledelsen her.

I forhold til erfaringsbakgrunnen her på berget, så virker det jo som om MR har sekteriske trekk. Det er ikke noe grunnlag for at venstregrupperinger her i Norge skulle bryte ut av Globaliseringskonferansen og lage parallellarrangement! Verken i forhold til det politiske slingringsmonnet for å få fram de problemstillingene en ønsker, eller i forhold til samarbeidsklimaet. Jeg skal ikke uttale meg generelt om European Social Forum (ESF), da jeg ikke har vært på noen av dem. AKP deltok på seminarer til Greece Social Forum, i tillegg til et seminar på noe som kalte seg "Struggle Initiative", under EU-toppmøtet i Thessaloniki sist juni. For oss så det ut til at det var mest fornuftig av venstrepartier i Hellas å delta på GSF, sjøl om det var dominert av sosialdemokrater og venstresosialdemokrater hvis vi ser på den partimessige sida av saken. Men det var en drøss partiuavhengige aktivister som også satte sitt preg på GSF. Men sjøl i Hellas er det et faktum at valget ikke er fullt så enkelt som det er i Norge. Det største venstrepartiet utenom Pasok, det greske kommunistpartiet KKE, hadde sin egen konferanse og demonstrasjon og var slik det største utbruddet fra GSF. Etter vår mening på et partisjåvinistisk grunnlag.

Går vi til India blir situasjonen enda mer innfløkt, som også flere har vært inne på. Allerede på Asian Social Forum i Hyderabad januar 2003 ble det splittelse etter mye de samme skillelinjene som ga seg uttrykk i flere foraer i Mumbai nå. Når Braanen vil ha det til at det er International League of Peoples' Struggle (ILPS), med filippinske og indiske maoister som bakmenn, som er årsaken til MR, så overser han informasjon som Klassekampen tidligere har lagt fram og som han også med letthet kan finne på MRs hjemmeside. Her vil han se at det er flere av de største bondeorganisasjonene og andre masseorganisasjoner i India som støtter MR eller er svært kritiske til WSF. Klassekampen har sjøl hatt et intervju med kanskje den mest kjente av dem. At ILPS og indiske maoister m.fl. støttet opp om dette arrangementet, er ikke så rart, når vi ser på de politiske og partipolitiske skillelinjene m.m.

Det er først og fremst uenigheten omkring det å peke ut imperialismen, ikke "globaliseringen", som hovedfienden, og det å stille opp noen konkrete, felles handlingsparoler (som også Arundhati Roy ivret for) som er det politiske grunnlaget for den organisatoriske splittelsen.

I tillegg kommer sjølsagt det faktum at klassekampen er ulike mye hardere og brutal i India enn i Norge. Det gjør det bl.a. vanskelig for flere venstrepartier der å samarbeide med det partiet som hadde sterkest innflytelse på WSF, Communist Party Marxist (CPM), regjeringspartiet i West Bengal. En gradmåler på temperaturen finner vi ved å gå inn på hjemmesiden til MR (www.mumbairesistance.org) og lese rapporten om at CPM sendte folk for å banke opp de som delte ut løpesedler om MR i Kolkatta.

En del av propagandaen til MR kan nok virke noe bombastisk, og muligens atskilte de seg for mye fra WSF, sjøl om de poengterte at de ikke var mot WSF? Men de var på samme sted til samme tid og slik sett en del av den mangesidige bevegelsen. Alle parter får oppsummere hvordan den atskilte organiseringa har slått ut og hva det fører til for veien videre. For indere tipper jeg at de skjeler ganske mye til hva som er viktigst for å drive arbeidet videre i sitt land, det som nå var vertslandet. Vi bør ikke bare tenke ut i fra vår virkelighet her i det fredelige og rike Nord når vi skal sette merkelapp på aktørene der borte. For folk fra Norge var det sjølsagt mest naturlig å prioritere WSF når de dro til Mumbai, vurdert ut i fra situasjonen her hos oss. Men det var jo i India det skjedde …


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside