AKP-arkivet

Internasjonal kurderkonferanse!
- sett Öcalan fri!

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Klassekampen 19. februar 1999.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Norge må nå raskt gå ut og kreve en internasjonal kurderkonferanse, som utgangspunkt for å få i stand reelle forhandlinger mellom kurderne i Tyrkia og den tyrkiske staten, skriver Arnljot Ask. Videre mener han at det må reises en kraftig opinion for å få satt Öcalan fri. Kidnapping av en leder for en legitim frigjøringsbevegelse kan ikke aksepteres.

Et nytt blad i Europas svik mot kurderlederen Abdullah Öcalan ble vendt, da Hellas 16. februar bidro til at Öcalan falt i hendene på tyrkiske myndigheter gjennom en skammelig dekkoperasjon. Italias ettergivenhet overfor det amerikanske og tyrkiske presset teller også tungt i regnskapet. De har ennå en sjanse til å rette opp noe av skaden ved å gjennomføre den bebuda behandlinga av asylsøknaden den 24. februar og tilby han politisk asyl i landet.

Tyrkias regelrette kidnapping av Öcalan er grunnlag nok for at Italia bidrar til å sette Tyrkia under internasjonalt press med en slik markering. At Tyrkia ikke frivillig vil etterkomme en anmoding om overlevering til Italia, er ikke noe holdbart argument. Kidnapping av en leder for en legitim frigjøringsbevegelse kan ikke aksepteres. Dersom Hellas og Kenya skal bli trodd når de hevder at de ikke var delaktige i operasjonen, må også disse landene gå ut med skarp kritikk mot Tyrkia for brudd på internasjonale rettsregler.Tyrkiske myndigheter må nagles til skampelen som den forbryterbanden de er, nå også på det internasjonale planet.

Opinionen i Europa må nå legge press på "sine" politikere. Hykleriets og dobbeltmoralens tid må nå være forbi i dene saka, sjøl om historia viser at "toppen på hykleriet" er høyere enn fantasien rekker. Det norske folket kan ikke være seg bekjent av at Vollebæk, Bondevik og menneskerettighetsminister Frafjord Johnsen bøyer kne for et regime som bruker fascistiske metoder for å underkue et helt folk. Å henvise til tyrkiske forsikringer om en human og fair behandling og rettssak kan ikke engang unnskyldes som blåøyd naivisme. De nevnte statsråder bør da føle et dypt ubehag når de om en drøy måned blir minnet om feigheten til en viss Pontius Pilatus.

Den eneste anstendige og akseptable reaksjonen for å forsvare internasjonal rettspraksis vil være å kreve at Tyrkia utleverer Öcalan til Hellas eller Kenya igjen, i påvente av asylavgjørelsen i Italia. Dersom Tyrkia ikke retter seg etter slike internasjonale henvendelser, må passende straffetiltak mot landet tas i bruk.

Tyrkia vil utnytte fengslinga til å slå enda hardere til mot den kurdiske befolkninga. Den siste uka har de satt i gang større militæroperasjoner flere steder i de kurdiske områdene. Listen over ødelagte landsbyer og fordrevne kurdere er blitt enda lengre. I slutten av januar satte Tyrkias statsadvokat Vural Savas i gang prosessen med å forby det kurdiske partiet HADEP. Det skal ikke engang være lovlig å føre kamp for de kurdiske rettighetene innenfor det legale politiske systemet i Tyrkia. Snakket om liberalisering er vås. Snarere er det tvert om. HADEP-forbudet er like hårresiende som forbudet av forgjengerne HEP og DEP i 1992 og 1994. De bebuda valgene i Tyrkia 18. april vil bli en farse i de kurdiske områdene, med de restriksjonene på HADEPs valgkamp som forbudsprossen vil innebære.

Ved siden av kravet om utlevering av Öcalan, må kravet om internasjonal kurderkonferanse nå reises med full tyngde. Öcalans hensikt med Europa-reisa var å få satt dette på dagsorden, som et instrument for å få den fastlåste krigen over til forhandlingsbordet og en politisk løsning. I den situasjonen som nå er oppstått, med kurderlederen fengsla i Tyrkia og tykisk iver etter å fortsette politikken med å "løse" kurderspørsmålet med militære og fasistiske metoder, er det enda mer påkrevd og i tråd med kravet om utlevering. Öcalan skal ha krav på alminnelige rettigheter som en politisk leder som søker internasjonal støtte for å løse en internasjonal konflikt.

Norge må gå raskt ut og samle støtte for dette kravet og stå imot press fra USA som vil motarbeide en slik utvikling. Lesere av denne avisa vil sjølsagt skjønne at noe slikt vil sitte "langt inne" i regjeringskvartalene. Derfor må all slags press nedenfra legges på dem. Fra politiske organisasjoner, humanitære organisasjoner og fredsbevegelsen, til fagbevegelse og andre interesseorganisasjoner. Enkeltpersoner med integriteten i behold i samfunnstoppen må også bli en del av dette presset.

Som Öcalans utdriving fra Syria til Roma ble snudd til en offensiv for kurdernes rettigheter, kan denne situasjonen også utnyttes. Forutsatt at kurderne og alle de som solidariserer deg med deres rettferdige kamp anstrenger seg til det ytterste. Tyrkiske lederskribenter ønsket seg Öcalan tilbake til Syria etter at han hadde vært i Roma noen dager. Den tyrkiske staten har mange likhetstrekk med militærdiktaturet i Indonesia før Suhartos fall. Öcalan i tyrkisk fengsel vil "vareme opp" motsetningene innad i Tyrkia, som fra før er nær kokepunktet. Det tok seks år fra Fretelin-lederen Xanana Gusmao ble fengsla for livstid, til det nå er snakk om at han snart kan vende tilbake til et fritt Øst-Timor. Ennå er det sannsynligvis en vei med flere hindringer å gå der. Men parallellen viser at de som slåss for en rettferdig sak aldri har tapt. Det er det tyrkiske undertrykkingsregimet som er ille ute på lengre sikt, og mye tyder på at det kan gå raskere enn de fleste tror. Sjøl om de tyrkiske generalene og den sosialdemokratiske kemalisten i statsministerstolen, Ecevit, i dag sikkert gnir seg i hendene og skåler for det de håper er endelikten på det 29. kurdiske opprøret.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside