AKP-arkivet

5.000 døde irakiske barn per måned
- OK også for Jagland?

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Klassekampen 6. september 2000


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

USAs utenriksminister Madelaine Albright ble herostratisk berømt i 1998 da hun for åpen mikrofon slo fast at det var verdt å ofre en halv million irakiske barn for å knekke Saddam Hussein. Den norske regjeringa er ikke like rett fram, men fortsatt dør 5.000 irakiske barn per måned på grunn av sanksjonene. Og Jagland & Co veit hva de er med på!.

Forrige koordinator for FNs humanitære arbeid i Irak, Hans von Sponeck, som sa opp jobben sist vinter i protest mot sanksjonspolitikken, rykket forleden ut igjen og oppfordret verdenssamfunnet om å stanse de dødbringende sanksjonene. I dag representerer han ganske sikkert flertallet, også i Vesten (for ikke å snakke om i resten av verden).Vatikanet gikk i sommer ut med tilsvarende appell. De store hjelpeorganisasjonene, internasjonalt som her hjemme på berget, kritiserer skarpt sanksjonene. Og, til og med en av de tidligere mest ihuga våpeninspektørene til Clinton, Scott Ritter, har nå kasta seg ut i en kampanje mot det han var med på. Hvor lenge skal USA og Storbritannia få ture fram med dette folkemordet i FNs navn?

Her hjemme ligger dessverre den nåværende regjeringa, som de foregående, ved Clintons føtter. Om de ikke akkurat logrer – for noen samvittighetskvaler må de vel ha – så lyder de fortsatt "sitt ned" kommandoen. Det er ikke noe særlig mishagsytringer å høre heller, utenom krokodilletårer som følger med beklagelser over at dette er en vanskelig sak og går ut over en uskyldig tredjepart. Før de manner seg opp igjen og kjører standardsvaret om at det jo er Saddam Hussein som egentlig har skylda, han som skyver sivilbefolkninga foran seg. Og da så ... Denne plata kjørte statssekretæren for Jagland, Raymond Johansen, da han på utenriksministerens vegne for en drøy uke siden la fram om hva Norge skulle stå for i FN i høst. Anledningen var et informasjonsmøte for NGOer.

USA og UK

En bekvem forsvarsposisjon når dette spørsmålet skal behandles, er å fortegne hva saken dreier seg om. Som Vollebæk i fjor, framstilte Johansen det som en konflikt mellom "verdenssamfunnet og Irak". Mens alle som følger litt med veit at dette er en stor bløff, for ikke å bruke sterkere ord. USA og UK (Storbritannia) er i mindretall i Sikkerhetsrådet, og ved hver korsvei de siste åra er det blitt lagt fram forslag om å avvikle de nå 10-årige sanksjonene! Det er bare USA og Storbritannias vetomakt og trusselpolitikk som står i veien. Det som det står om for Norge er å skifte side; å plassere seg blant flertallet av verdens folk og FN-nasjoner. Ikke å inngå noen allianse med Saddam Hussein, men å solidarisere seg med det irakiske folket! Kanskje ville dette være mer opportunt også for høstens store kampanje; å sikre Norge en plass i Sikkerhetsrådet de kommende to åra? Jagland og Johansen bør ikke føle seg for trygge for at ikke rivalen Italia kan benytte seg av Norges ekstreme USA-servilitet i denne sammenhengen.

Forlat dem ikke ...

Det eneste som kan tvinge regjeringa til å skifte over på en anstendig linje, er at de finner det opportunt f.eks for å sikre plassen i Sikkerhetsrådet, at USA skifter taktikk eller at presset fra opinionen her hjemme blir så sterkt at det blir for kostbart for dem. Å appellere til anstendigheten, eller å drive opplysningsarbeid overfor dem, er det ingen vits i. Vi kan ikke si som Jesus; "forlat dem, for de veit ikke hva de gjør". Det eneste vi kan gjøre er å forsterke det hjemlige presset mot dem. Og det haster. For hver måned som går, dør nye 5.000 irakiske barn og infrastruktur blir brutt ned med negative følger langt inn i framtiden.

Burde ikke nå tiden være inne også her til lands for at innflytelsesrike personer fra miljøer utenfor de erklærte antiimperialister, som har engasjert seg i årevis, går i bresjen for å synliggjøre den tause majoritet? Gjennom for eksempel et bredt opprop i innspurten for Norges kampanje om Sikkerhetsrådsplass? Det finns allerede hederlige enkelttilfeller – men hva med et samla, skikkelig trøkk? Hvem føler seg kallet til å gå i bresjen?

Hva nå, Blankenborg?

Regjeringspartiet AP sitter med et stort ansvar. Det er derfor gledelig at opposisjonen mot den rådende politikken er voksende både innenfor partiet og fagbevegelsen. Flere enkeltpersoner der har i lang tid, både i ord og handling, jobbet for en endring av Norges politikk. Kanskje er det slik at Jagland sjøl også egentlig står for en annen politikk enn den regjeringstaburettene nå får han til å føre – hvis vi skal tro på de ytringene om sanksjonspolitikken overfor Irak og Jugoslavia som kom sist vinter, også fra hans munn? Klarest uttrykte da tidligere leder i utenrikskomiteen, Håkon Blankenborg, seg, da han til Aftenposten 4. mars tok til orde for at sanksjonene mot Irak måtte heves. Han trodde saken snart ble tatt opp i utenrikskomiteen. Hva gjør du nå Blankenborg, når ditt parti har tatt over regjeringskontorene?


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside