AKP-arkivet

Hent soldatene hjem!

av Arnljot Ask, medlem av styringsgruppen i "Hent soldatene hjem"-kampanjen Oversikt over e-post-adresser

7. oktober 2003 (har stått bl.a i Klassekampen)


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Bondevik har vist seg å selge det meste for å få lov til å være i rampelyset og i de mektiges selskap. 16. mai i Washington solgte han bort standpunktet om å holde Norge ute av Irak-krigen. Han lovte da Bush at Norge kom til å sende soldater til Irak, og forutsatte at den kommende FN-resolusjonen skulle skaffe folkerettslig dekning for dette. Ti dager etterpå proklamerte han at resolusjon 1483 nå ga ryggdekning for å sende soldater til Irak. Og en drøy måned etterpå hadde han 161 soldater klar til tjeneste under det 38. britiske ingeniørkompaniet ved Basra i Sør Irak.

- ikke okkupasjon ...

Som han fire år tidligere nektet å kalle det krigsdeltakelse da han sendte Norge inn i Kosovo-krigen, nekter han nå for at Norge er med i okkupasjonen av Irak. En finurlig avtale med britene som sier at de norske soldatene skal kalles stabiliseringsstyrker, skal nå kamuflere realitetene. Men irakerne ser ikke forskjellen som måtte gjemme seg bak ordbruken, og også norske befal må innrømme at det er vanskelig å skille mellom de ulike troppene. Enkelte operasjoner er de jo også sammen om, ved at nordmennene er sjåfører mens britene er passasjerer i båten eller bilen som er ute på oppdrag. Skal det gå fire nye år før Bondevik innrømmer at Norge var en del av okkupasjonsmakta i Irak?

Eneste overløper

Bondevik-regjeringa er også den eneste, i alle fall i Vesten, som har brukt resolusjon 1483 som argument for å slutte seg til krigskoalisjonen. Tyskland, Belgia, Frankrike, India, Russland, Tyrkia osv, de landa som Norge sto sammen med i å avslå krigsdeltakelse sist vinter, hevder alle at denne resolusjonen ikke gir folkerettslig grunnlag for å delta i okkupasjonen. Foruten de trofaste vestlige allierte fra sist vinter, er Norge i selskap med reine USA-underbruk, eller oppkjøpte regimer som i Albania, Georgia, Filippinene, Bulgaria, El Salvador osv. Alle disse støttet også krigen. Okkupasjonen er like illegitim som krigen var. Å være med på å stabilisere den, for å bruke Bondeviks terminologi, er heller ingen god sak!

Medskyldig?

Den tautrekkinga som nå pågår i kulissene i Sikkerhetsrådet kommer ikke til å ende med en ny resolusjon som endrer sjølve okkupasjonen. USA håper å få en aksept for at de fortsatt skal sitte i førersetet, men få flere til å være med i okkupasjonskoalisjonen og være med på å bære byrdene. Agnet er noe medinnflytelse og deling av bytte. Men okkupasjonen blir ikke mer legitim og mer akseptabel for irakerne av den grunn. Den vil bare bringe oss enda lenger fra startpunktet hvor en fredelig gjenoppbygging av Irak kan starte.

Bevis nok

Vi får allikevel håpe at også Bondevik nå begynner å innse at det beste vil være at vi snarest mulig hopper av den galeien han har hengt Norge med på. Utviklinga fra mai til i dag burde være godt nok bevismateriale. Håpet, som enkelte hadde, at USA, tross alt når så galt var skjedd at krigen brøt ut, skulle klare å skape ro og ny giv i Irak, ser nå ut til å svinne. For hver dag som går blir de negative følgene av okkupasjonen sterkere. Sivilt hjelpearbeid blir vanskeligere og vanskeligere å gjennomføre. I stedet for å gi åpning for en hjelp til gjennombygging på irakernes egne premisser, med FN som assistent, blir FN skjøvet lengre og lengre på sidelinja. Fra rundt 600 utenlandske FN-medarbeidere i mai, er antallet nå under 20.

Det burde derfor være åpenbart at fortsatt okkupasjon er en helt uholdbar rammebetingelse for å snu den negative utviklinga. Til og med Bush ser presset og deprimert ut på tv-en. Rumsfeldt og haukene hans er skjøvet i bakgrunnen og administrasjonen forsøker også der å skjule okkupasjonen bak nye, finere ord: New York Times melder at Condoleezza Rice tar over styringen for Irak-politikken gjennom en ny gruppe kalt "Stabiliseringsgruppen for Irak". Når Bush & co nå tillegger seg den bondevikse ordbruken, bør Bondevik sjøl føle at det er tid for å skape ny avstand; forlate det synkende skipet. Ved å trekke de norske soldatene hjem fra Irak, i det minste ved å erklære at det ikke blir snakk om å sende ny kontingent dit når seksmåneders-kontrakten utløper rundt årsskiftet, kan Norge bidra til å skape en situasjon hvor USA etter hvert må gi opp okkupasjonslinja. Det fins ikke noen annen utvei for å skape forutsetningen for en ny giv for et sivilt basert hjelpearbeid som kan bistå irakerne i oppbyggingen av landet. Hvis Bondevik ikke vil være med på dette, får fredsbevegelsen fra sist vinter tvinge han til det igjen.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside