AKP-arkivet

Flyforbudssoner og bombetokter:
Uten FN-vedtak i ryggen

av Jon Børge Hansen

Artikkelen har vært trykt i Nordlys i august 2002


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Mens vi venter på Den Nye Store Krigen mot Irak, trappes den lavintensive krigen mot landet opp. De militære aksjonene har pågått kontinuerlig i en årrekke. Uten særlig internasjonal oppmerksomhet har amerikanske og britiske fly jamt og trutt bombet mål i Irak. I skrivende stund meldes det om nye angrep: 14. august hadde flyene kurs mot utvalgte mål like sør for Baghdad. 17. august bombet de installasjoner nord for Basra. 20. august falt bombene på nytt over sør-Irak.

- Angrep mot sivile mål, sier irakisk nyhetstjeneste. - Vi smadret mobile radarenheter og antiluftskyts i den sørlige flyforbudssonen, sier U.S. Central Command fra Tampa, Florida.

Ingen FN-hjemmel

De såkalte flyforbudssonene i Irak er opprettet av uten hjemmel i noen FN-vedtak. Sonene, som dekker mellom halvparten og to tredeler av Iraks territorium, er viktige virkemidler i den amerikanske og britiske politikken for å knekke Irak. De hindrer myndighetene i Irak fra å kontrollere store deler av sitt eget lands territorium, og brukes som påskudd for kontinuerlige flytokter inn i landet. Irakisk luftrom krenkes regelmessig, og bombeangrep og maskingeværild rettes jamnlig mot mål på bakken. Hittil i år (21. august) har britiske og amerikanske fly gjennomført 28 bomberaid mot Irak.

Det er grundig dokumentert at ikke bare militære mål, men sivil infrastruktur og sivilbefolkninga rammes av disse angrepene. Men i det siste er angrepene spesielt målrettet mot å svekke irakisk luftforsvar foran den nye store krigen mot landet.

Politiske forbrytelser blir ikke mer akseptable om de blir begått med FN-vedtak som fikenblad. Men det er likevel viktig å minne om at de gjentatte og stadig pågående krigshandlingene mot Irak strider mot Folkeretten. De har ingen dekning i FN-pakten, i noen vedtak eller resolusjoner fra Sikkerhetsrådet eller andre internasjonale organer. Flyforbuds- og bombepolitikken er rein amerikansk og britisk sjøltekt.

De viser til 688

For å legitimere sonene og bombetoktene refereres det fortsatt til Sikkerhetsrådets resolusjon 688 fra 5. april 1991. Dette er i seg sjøl et grovt overgrep mot FN og internasjonal rettsorden, som bare får passere i vår del av verden fordi så få går til kildene i viktige debatter.

Den nordlige sonen blei opprettet kort tid etter Gulfkrigen i 1991. Hensikten, blei det sagt, var å beskytte kurderne i landet. Og mandatet, som det stadig henvises til fra offisielt amerikansk og britisk regjeringshold, skulle være å finne i Sikkerhetsrådets vedtak 5. april.

Men dette vedtaket gir absolutt ingen ryggdekning for den amerikansk-britiske politikken. Resolusjon 688 fordømte det irakiske regimets undertrykking av befolkninga, og nevner spesielt den kurdiske delen av folket. Resolusjonen nevner flyktningene og de internt fordrevne, og tar opp den vanskelige situasjonen folk i Irak lever under som følge av "undertrykking i alle former fra de irakiske myndighetene". Resolusjonen ber Irak om å slippe internasjonale humanitære organisasjoner til i alle deler av landet, og appellerer - i punkt 6 - "til alle medlemsstater (i FN) og til alle humanitære organisasjoner om å bidra til disse humanitære hjelpetiltakene".

Det er denne resolusjonen, og eksplisitt punkt 6, som brukes som eneste folkerettslige referanse for voldspolitikken mot Irak nå.

Resolusjon 688 blei ikke engang behandlet eller vedtatt under henvisning til FN-paktens kapitel VII, noe som er en forutsetning for å autorisere resolusjoner som åpner for bruk av makt i mellomstatlige forhold.

Så flytokter, bomberaid og avsperring av store deler av et annet lands luftrom skal altså oppfattes som humanitær innsats.

Ikke på egenhand

Siste punkt i Resolusjon 688 slår fast at Sikkerhetsrådet "Decides to remain seized on the matter". Det betyr i norsk tale at Sikkerhetsrådet skal følge opp saken og ta nødvendige avgjørelser. Ingen enkeltstater er autorisert til å sette i gang tiltak eller aksjoner ut over det som har med humanitær bistand å gjøre.

På tross av dette opprettet altså USA, England og Frankrike flysonene og starta den permanente krigføringa mot Irak. Sone nummer to blei opprettet i 1992, og utvidet i 1996. Alt territorium sør for 33. breddegrad - det vil si like sør for Bagdad - er inkludert i sonen nå. Resolusjon 688 blir påberopt som politisk og folkerettslig basis også for denne sonen.

Sonen i nord rommer områdene nord for 36. breddegrad. Flyforbudet gjelder bare irakiske fly og helikoptre - innafor sonen har det tyrkiske luftvåpenet fått operere fritt i sine militære aksjoner mot kurdisk opposisjon.

På vei ut av isolasjonen

Frankrike trakk seg etter hvert fra samarbeidet om disse sonene, i nord i 1996 og i sør i 1998, og er nå - sammen med blant annet Russland og Kina - åpent kritisk til det som foregår.

USA jobber på spreng nå for å gjøre alt klart til det endelige slaget mot Irak. FN-sanksjonene mot landet er overhalte og justerte, og fortsetter å ramme befolkninga med ødeleggende og dødelig kraft. Den militære oppbygginga rundt Irak er i gang - ammunisjon og utstyr er på plass på basene i Golfen, transportskip er hyrt inn, troppene øves i angrepskrig. USAs nye militærdoktrine med den sjølprolklamerte retten til "pre-emptive strike" skal legitimere angrepet. At denne "doktrinen" åpent strider mot FN-pakten spiller ingen rolle.

Politisk og diplomatisk har disse krigsforberedelsene skaffa USA en bunke problemer den siste tida. Men Bush og hans nærmeste ser likevel ut til å holde stø kurs mot katastrofen.

Irak forbereder seg på det verste, og jobber samtidig aktivt med diplomati. Nå er Irak på nytt med i Opec, deltar i arbeidet til Den arabiske ligaen, og har inngått en forsonende avtale med Kuwait. Irak beveger seg sakte men sikkert ut av isolasjonen. Det er mange som ser seg tjent med - ikke minst økonomisk - et Irak som kan fungere som en normal stat på verdensarenaen.

Oljelandet Norge har sine interesser å ta vare på. Til nå har den norske regjeringa hele veien gitt sin aktive eller stilltiende støtte til bombepolitikken USA og Storbritannia driver i Irak.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside