AKP-arkivet

Stopp krigen - og undertrykkinga!

av Arnljot Ask Oversikt over e-post-adresser

Debattinnlegget er trykt i Klassekampen 28. april 1999
Det er svar bl.a til Andreas Ytterstad (IS) 23. april


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

I 1991 kunne ikke IS ta i parola "Irak ut av Kuwait", fordi det var USAs parole for angrep mot Irak. De var redde for at antikrigsbevegelsen, som vitterlig sloss mot USA og Vestens angrep på Irak, skulle bli tatt til inntekt for felttoget dersom den også krevde opphør av Irak sin okkupasjon av nabolandet! I 1999 fører den samme "logikken" til at de ikke kan mane til kamp mot etnisk rensing, fordi de da hevder at de vil havne i fanget på USA & co som bruker den etniske rensinga som påskudd for sitt angrep på Jugoslavia (Andreas Ytterstad i KK 23.4). Sjøl om det er klart som blekk at antikrigsbevegelsen slåss mot Nato-krigen og krever stans i bombinga uten noe som helst forbehold!

Det er ille nok at IS sjøl går omkring og agiterer for denne innrettinga på antikrigsarbeidet. Verre var det at de sammen med NKP påførte Antikrigsnettverket i Oslo denne linja de første to ukene. Når USA/Nato, som IS sjøl også sier, ikke bryr seg om verken serbere eller kosovaalbanerne blir utsatt for etnisk rensing, men bare bruker det som påskudd for sine intrevensjoner, burde det jo være et ekstra argument for oss som virkelig er mot denne politikken til å sette søkelyset på den. Nettopp for å avdekke hykleriet og vise oppriktig støtte til dem som blir ofre for forbrytelsene! Gjør vi ikke det, så kan vi heller ikke vente at vi skal vinne noen forståelse fra dem som i sin fortvilelse setter sin lit til at USA/Nato allikevel skal kunne hjelpe dem. Er det ikke antikrigsbevegelsens oppgave også å støtte de som er krigens ofre? Og jobbe for at det skal skapes et grunnlag for at de skal komme seg ut av klørne til sine falske "venner"?

Ved siden av "Stopp krigen!" må derfor både "Hjelp ofrene!" og "Støtt kampen mot undertrykkinga" være deler av plattformen. I denne fasen av 90-åras balkankrig, er det undertrykkinga av kosova-albanerne som er utgangspunktet for den konkrete krigen. Milosevic-regimets tiårige opptrapping av forfølgelsene mot dem avla rettmessig motstand. De hadde også rett til å reise væpna kamp, uansett om USA/Nato kom til å utnytte dette etterhvert! Det er ikke dem som skal ha skylda for at Nato utnytter situasjonen for å knesette sitt nye angrepskonsept. De er nå under dobbelt ild, og trenger dobbelt støtte. USA/Natos aggresjonskrig mot Jugoslavia gjør nå kosova-albanerne til offerlam både for USAs strategi om konsolidering av sitt verdensherredøme og Milosevic ambisjoner om Stor-Serbia. Den etniske rensinga er både Clintons og Milosevics ansvar. Til Haag-domstolen med dem begge!

Å støtte kosova-albanernes krav om nasjonale rettigheter er ikke det samme som å si at de har enerett på Kosova(o). En framtidig forhandlingsløsning måtte sikre at både albanere og serberes demokratiske og nasjonale rettigheter ble sikra. Men så lenge undertrykkinga varer, må vi også støtte at albanerne har rett til å slåss mot den med våpen i hand. Det betyr ikke betingelsesløs støtte til en hvilken som helst strategi og taktikk. For å trekke en parallell til kurdernes frigjøringskamp, som har mange likhetstrekk med albanernes, så støtter jeg PKKs antiimperialistiske linje for væpna kamp, men ikke KDPs samarbeidslinje med Ankara og Washington. At UCK nå ser ut til å ha slått inn på en linje med å inngå i USA/Natos krigsoppsetning, vil ikke gi dem et "Fritt Kosova". Det vil gi dem en enda dårligere løsning enn den dagens makthavere i Tirana fører Albania inn i. Det er allerede blitt et amerikansk protektorat. Men dette må ikke få oss til å trekke tilbake støtten til deres rett til å slåss og finne fram til en antiimperialistisk linje for kampen.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside