AKP-arkivet

Hvem truer freden?

av Asgeir Bell

Avisinnlegg mars 1999

Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Natos krig og aggresjon mot Jugoslavia er brudd med FN-charteret og innblanding i en stats indre anliggende. Denne krigen kan få uante følger og i stedet for å løse et humanitært problem, kan det skape enorme flyktningestrømmer og nødstille store folkemasser (jfr Carl Bildt). Hverken Nato eller Serbia støtter kosova-albanernes rett til sjølstyre - Natos krigføring bringer derfor ingen politisk løsning til området. Utfordringen er at alle land støtter kosova-albanernes rett til å bestemme over egen skjebne gjennom folkeavsteming i provinsen. Sanksjonene mot Serbia, som definitivt har tapt retten til å styre over Kosova, må være økonomiske og fredelige. Det er bare det kosova-albanske folket som har rett til å føre væpnet strid i området for å oppnå nasjonal sjølråderett.

Vestens innblanding i Jugoslavia har ikke løst krisen på Balkan, men økt spenningen. Årsaken til splittelsen er USA og Pengefondets økonomiske innblanding på 80-tallet som førte landet ut i ei djup økonomisk og politisk krise. Lokale ledere som satte dette i scene hadde tilslutt bare de nasjonale motsetningene å spille på for å redde seg i den lokale opinionen. Etter 1989 har vestlige land sloss innbyrdes om å få tak i alle økonomiske godbiter og strategiske posisjoner østover. Natos krig må sees i denne sammenhengen. Den kan ikke gi politisk løsning og vil kreve opptrapping med bakkestyrker for å nå militær kontroll. Derimot gir krigsutbruddet USA initiativet i området og utvider deres rolle som verdenspoliti. Natos krig er urettferdig og gir Serbia etter folkeretten rett til å slå tilbake.

Motstanden mot denne kyniske politikken vil øke - mange stater forholder seg ikke lenger passive. Fredsbevegelsen i Europa og USA vil vokse og sammen med splittelsen i den vestlige verden, kan dette presse krigshissere som Clinton, Blair og Bondevik tilbake. Men ingen må tro at Nato ikke kan utvide konflikten og på den måten sette verdensfreden i fare. Krigspropagandaen med det latterlige budskap at Serbia er en fare for freden i verden, vil trolig tilta i dagene som kommer.

I denne situasjonen bør følgende krav stilles:

1. Den norske regjering må umiddelbart trekke militært personell ut av Balkan og oppgi støtten til USAs opptrappingsplaner. Det er i verdensopinionen nå behov for en brei folkelig mobilisering mot USAs dødbringende rolle som verdenspoliti (jfr resultatene av Irak-politikken som i følge FN har kostet nærmere 1,5 millioner menneskeliv på 90-tallet).
2. Norge må internasjonalt gå mot voldspolitikken som løsning for konflikter. FN-charteret gir bare de som utsettes for aggresjon rett til å gripe til våpen.
3. Kommunestyrer i Rogaland må straks åpne budsjettene for krisetiltak og ruste opp mottaksapparat for flyktninger. Dersom krigen fortsetter og trappes opp, vil krigen skape flyktningestrøm, og det er vår plikt å bøte på galskapen fra de sentrale myndigheter med å ta imot ofrene.

Sandnes, 25. mars 1999
Asgeir Bell
leder i Rogaland RV

Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP