AKP-arkivet

Hent soldatene hjem!

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er publisert i Balder - magasin for militærnektere nr 7, 2003


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Utenriksminister Jan Petersen gikk i Dagsavisen 4. desember ut mot dem som kritiserer at Norge deltar i okkupasjonen av Irak og avfeide kritikken som "akademisk". For Petersen står saken slik: "Det er bare ett alternativ i Irak, og det er å stabilisere situasjonen", samtidig som han hevder at dette er enda mer aktuelt nå enn for et halvt år siden. På tampen av krigsåret 2003 jobber han innbitt for å holde seg på laget til Bush, som Bondevik endelig hjalp han inn på den 16. mai i Washington.

For de to herrene i spissen for den norske regjeringa var de første månedene av 2003 et "bratt år". Riktignok deltok Norge både med F-16-fly og spesialsoldater i USAs krig i Afghanistan. Men den sterke fredsbevegelsen som vokste fram, også i Norge, fram til angrepet på Irak den 20. mars, forpurra at Norge slutta seg til overfallet. Spesielt Petersen var fortvila over at Norge ikke kunne gå sammen med sin storebror i denne krigen.

Men så snart okkupasjonen var et faktum begynte anstrengelsene for å få Norge med i "koalisjonen av de villige". Det at bredden i fredsbevegelsen sprakk i slutten av april, på spørsmålet om Norge tross alt burde være med på å skape "ro og orden" i Irak når krigen nå en gang kom, ga fritt leide for at regjeringa beslutta å ta Norge med på USA-laget i mai. Foruten de seks vesteuropeiske landa som var med fra starten av, stiller Norge i selskap med land som Aserbajdsjan, Romania, Honduras, El Salvador, Mongolia, Filippinene, Albania, Georgia, Moldovia, Kasakstan osv, tilsammen 32 land hvor svært mange i stor grad er kjøpt eller trua til å være med av USA.

Hvorfor er norske myndigheter så ivrige etter å være med på USAs nye kriger? Er det fordi makthaverne er logrende pudler for storebror "over there"? Eller er de pitbuller som jakter etter eget bytte? Krohn Devold og arkitekten for omlegginga av det norske forsvaret, Sverre Diesen, argumenterer med at det nå ikke lenger gjelder å forsvare de norske territorialgrensene, men å forsvare norske interesser hvor som helst i verden de måtte trues. De dekker seg også under terrortrusselen og det å være troverdig våpendrager for sine viktigste alliansepartnere. Serviliteten overfor storebror sitter nærmest i ryggmargen. Men samtidig handler norske makthavere i egennytte. Som USA-ledelsen underslår at det er økonomiske interesser bak krigene, skygger også de norske makthaverne unna at Norge de siste to åra har kasta seg inn i okkupasjonskriger i et område hvor den norske stat og norske storselskaper øker sine økonomiske investeringer kraftig. Skal vi i 2004 få se at Norge også deltar med soldater i utvida Nato-øvelser i Kaukasus? Allerede i 2002 starta USA forberedelsene for å få i stand fellesøvelser mellom Nato og land som Georgia og Armenia. Dette området er fylt av regionale konflikter, samtidig som det er det området hvor stormaktsinteressene til USA, EU og Russland tårner opp mot hverandre. Klarer vi ikke å få Norge ut av rollen som fast våpendrager for USA, er det derfor sannsynlig at vi blir med på nye erobringskriger i dette området i åra framover.

Verden snus på hodet. De største røverstatene framstiller de mindre skurkene som trusler mot freden og demokratiet. Det er heller ikke noe unntak for de som styrer Norge. Går vi tilbake til det nevnte Dagsavisen-oppslaget med Petersen, så ser han tydeligvis at han er enda lengre fra målet om å "stabilisere situasjonen i Irak" nå enn i sommer. Men når han fortsatt foreskriver den medisinen som har gjort vondt verre, så demonstrerer han at det ikke er irakernes ve og vel han har i tankene, men å stabilisere et okkupasjonsregime i Irak, som blant annet skal sikre at USA får sine fire militærbaser der framover. Dette er noe helt annet enn å stabilisere situasjonen i Irak. Det vil tvert i mot bety langvarig krig og mer terroraktivitet globalt, både fra okkupantstyrker og de terrorgruppene som er ektefødte barn av Bush & co sin undertrykkelsespolitikk.

Dette bakenforliggende motivet skinner tydelig gjennom når Petersen sier "det vil bare anspore de angripende styrkene om det internasjonale samfunnet trakk seg ut av stabiliseringsstyrkene". For ham er det de som forsvarer sitt lands uavhengighet som er "de angripende styrkene". "Akademisk" omdefinering av virkeligheten er det tydeligvis han som er en mester i. For Petersen dreier det seg om banditter og terrorister som motsetter seg at USA skal få kontrollen over landet. For irakerne dreier det seg om en helt legitim frigjøringskrig, som det også er etter internasjonale konvensjoner som Norge anerkjenner. For irakerne er det Norge som opptrer som en røverstat.

Stortinget har en sjanse til å ta til vettet 15. og 16. desember, når de norske utenlandsoppdraga skal debatteres. Før Petersen, Krohn Devold og Bondevik også blir ansvarlig for at norske soldater kommer hjem i kister fra Irak. Avsluttes ikke støtta til USAs okkupasjon av Irak når den nåværende kontrakten løper ut i begynnelsen av januar, må den fredsbevegelsen som tvang Bondevik i kne sist vinter på nytt mobilisere for fullt.

Det hviler også et tungt ansvar på soldater og befal som lar seg bruke. Nekt å bli med på folkerettsstridige angrepskriger og okkupasjoner som landets myndigheter har ført dere ut i de siste åra!


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside