Tekstar ved 30-års-jubileet til AKP

Med partisekretæren
i Rikki Lake Show

av Jorun Gulbrandsen, leder av AKP

Trykt i Klassekampen 15. mars 2003
Dette er en lengre versjon en den avisa trykte

Til AKPs heimeside ||| Meir stoff rundt partijubileet


Lørdag 1. mars var jeg på et vis med i Rikki Lake Show. Dette amerikanske programmet på TV3 kan forløpe slik: Rikki Lake, programlederen, står sammen med publikum som sitter vaglet opp på benker. På scenen sitter en ung kvinne.

Den lørdagen var jeg den unge mannen. Den unge kvinnen var Finn Olav Rolijordet (FOR) som lot seg intervjue i Rikki Lake Show den nest siste dagen som sekretær for RV. I Klassekampen siteres han: "RVs partisekretær Finn Olav Rolijordet mener at Arbeidernes kommunistparti (AKP) særlig det siste året har trukket seg ut av RV-arbeid." På landsmøtet var det nokså mange RV-representanter i kommunestyrer og fylkesting som undret seg over dette utsagnet. De lurte også på om FOR virkelig mente at AKP vil være en styrke for RV i valgkampen "og en svakhet resten av tiden".

AKPere jobber mye i RV

Da jeg traff ham på landsmøtet samme morgen, spurte jeg hvorfor han snakka via Rikki Lake Show, i stedet for å si det direkte, vi treffes jo minst en gang i uka på kontoret. Hvis noen har kritikk av at AKP-medlemmer trekker seg ut av RV, burde det virkelig tas opp mellom venner og i styrene. Den andre sida i saken, er at opplysninga til FOR er gal. Det vet jo FOR, som var sekretær.

Resultatet er ikke bra. Mange AKPere som bruker tida si på RV og har vært kommunestyremedlemmer og organisasjonsfolk i mange år, føler seg usynliggjort og lurer på om de blir sett på som mindreverdige medlemmer. De synes RV-arbeid er viktig. AKP synes det er viktig. De driver i tillegg vanligvis arbeid i fagforeninga si, i Nei til EU, er aktive initiativtakere i antikrigsarbeidet og det ene med det andre. Jeg håper ingen oppfatter meg dit hen at jeg ikke ser at de andre RV-representantene gjør det samme viktige arbeidet. Jeg ønsker bare å formidle til Klassekampens lesere at AKP-medlemmer spiller en aktiv og positiv rolle i RV. AKP-medlemmene har slett ikke trukket seg ut i løpet av det siste året. Hvordan skulle det ha gått for seg, forresten? De er jo folkevalgte. I Tromsø tar dessuten AKPere et partiansvar for RV, i Trondheim og Bergen har AKPere økt aktiviteten sin i RV, og i Oslo er en AKPer leder. "En svakhet resten av tiden"?

Ikke slå arbeidshester

Finn Olav Rolijordet må sjølsagt ha meninga si om at AKP er RVs problem. Men å legge fram dette som viktig akkurat når vi strever med å lage 150 lister, hvor alle gode krefter trengs, viser mangel på dømmekraft. Det er ikke klokt av en ledelse å stadig fike til ei gruppe medlemmer hvis en venter vedvarende positiv aktivitet fra dem. FOR kan være glad for at han har å gjøre med folk som er vant til å høre negative ting om godt arbeid. Men det går definitivt ikke når det er snakk om nye, unge folk som ikke har samme rare vane. Jeg råder FOR til å slutte med det. Om Finn Olav vil beklage utspillet, får han sjøl tenke over.

Historia ingen kan løpe fra

Astrid Holm skriver i Klassekampen 6. mars bl.a. at hun er opptatt av at et parti som skal forandre verden og få med seg folk på det, må synes i den virkelige verden. Det er jeg enig i. Men så skriver hun: "AKPs linje var, og er fortsatt, at de er det "egentlige" partiet, som sitter i kulissene og legger opp linjer, og som er de reelle lederne når det virkelige slaget står. Dette partiet kan imidlertid ikke stille til valg, det skal de gjøre gjennom frontorganisasjoner." Min kommentar til det er at hallo! Det er galt. AKP ville stille til valg. AKP forsøkte. AKP fikk ikke lov av myndighetene. AKP fant på navnet Rød Valgallianse og stilte slik: "Rød valgallianse er en allianse av AKP(m-l) og uavhengige sosialister." Slik var det helt til en egen indre dynamikk og politiske uenigheter førte til at noen, bl.a. Astrid Holm, gikk ut av AKP og ville satse på å utvikle RV til et nytt, revolusjonært parti i stedet. Som hun skriver: "Jeg hadde da kommet til den erkjennelsen at et kommunistparti av AKPs type ikke var det sosialistiske partiet jeg vil satse på." Og det er jo en grei sak.

AKP-medlemmene fortsatte å jobbe lojalt i RV, som kommunestyrerepresentanter og som organisasjonsfolk. Å stille AKP-lister ville gjøre splittelsen hele ødeleggende. Det var aldri på tale. Så her står vi overfor en historisk utvikling som har hatt mange aktører og mange ansvarlige. Å bruke AKP-RV-historia som eksemplet på AKPs elitetenkning, passer dårlig i denne sammenhengen. AKP fortsatte som før. AKP lagde ingen konkurranse i forhold til RV. AKP var der før og etter. RV som nytt partibyggingsprosjekt var det nye. Det er vel også litt for mye forlangt at de som går ut av et parti for å danne et nytt, skal vente at det partiet de forlot, skal legge seg ned for å lette arbeidet til de som gikk ut (den var til FOR).

Det politiske grunnlaget for at noen rundt 1990 ville danne sitt eget parti, har jeg ikke plass til å beskrive her. Det var politiske uenigheter. Det uheldigste var at mange gikk i passivitet, slik det alvorligste resultatet av partisplittelser alltid er. Rød Ungdom var plaget av dette i mange år.

AKP er for å stille, men gjør det ikke

AKP er fortsatt ikke imot å stille til valg. Hvis RV ikke fantes, og AKP skulle stille til valg i dag, kunne fortsatt AKP (hvis det fikk lov av myndighetene) stille bare som seg sjøl. Det kunne også vært tenkelig at AKP ville forsøke å utvikle en valgopposisjon med ei plattform som gikk mot privatisering, EU, EØS og Gats. AKP ville også måtte finne en løsning på hvordan statsstøtta kunne brukes, slik at partiet ikke gjorde seg avhengig av staten for å fungere. AKP, slik det er vanlig for revolusjonære partier, mener at arbeidet i kommunestyrer, i fagforeninger og andre masseorganisasjoner er viktig og nødvendig. Men RV finnes, og mange av AKPs medlemmer jobber i og for RV.

Handlegater med synergieffekt

I større byer skjer det noe tilsynelatende merkelig: Det utvikler seg hele gater hvor de nesten bare selger tepper. Du finner kryddergate, gullgate og møbelgate. Tilsynelatende merkelig fordi de konkurrerer jo! Men saken er nok heller den at folk som vil kjøpe krydder, vet hvor de skal gå, det samler kunder. Det blir flere kunder til krydderbutikkene samla enn om de lå spredt. Om folk ikke kjøper hos deg den ene dagen, så hos deg den andre. Synergieffekt.

Når RV i Bergen tar initiativ til et møte om krigen, er det til fordel for alles arbeid mot krigen. Når AKP i Trondheim tar initiativ til et møte mot porno, tjener det alles kamp mot porno. Det blir for slitsomt om RV-sektretæren skal bekymre seg over at det er AKP, og ikke RV, som lagde møtet.

Hovedproblemet i dag er ikke at det er en to-tre organisasjoner med noen få tusen medlemmer til sammen. Hovedproblemet er at det er for få mennesker som er imot kapitalismen og som samtidig organiserer seg i et revolusjonært arbeid som skal vare lenge. Når det blir mer "in" å organisere seg revolusjonært, og den tida kommer sikkert, så vil det sannsynligvis bli oppretta adskillig flere grupper og partier på venstresida. Med SVs store oppslutning og det kommende regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet, er det ikke utenkelig at det kan bli organisert noe nytt med utgangspunkt i venstresida i SV-AP. Da kan RVs partikontor ha flere valg. Det kan irritere seg over det. Og mene at det er hans eller hennes parti alle initiativer skal komme fra. At alle andre er konkurrerende. Men ville ikke være et nokså håpløst utgangspunkt? Og ville det ikke være litt sjåvinistisk? For vi har jo langt på vei organisasjonsfrihet?

Alternativet for RVs partikontor er at han eller hun kan fryde seg over at mange flere velger å organisere seg, og tenke på handlegatene i de store byene. Det ville antakelig være lurt å få disse organiserte menneskene til å melde seg inn i RV slik at de ikke stilte egne konkurrerende lister ved valg, men i stedet bidro med sitt for å bygge opp et stort, revolusjonært parti i Norge. Den som er grinete på andre, sliter ikke bare ut vennene sine, men mister energi til å være konstruktiv på sitt eget sted.

Reelle forskjeller

Jeg tolker FOR sitt utspill som en uttrykk for en frustrasjon over utviklinga i RV. Et sukk om at hadde enda AKPerne brukt alle kreftene sine i RV! Prosjektet fra 1991 med å bygge et stort og sterkt RV med minst mulig AKP-innvirking har ikke har gått bra. Det at noen har ment og mener at det har vært (og er) en diskvalifikasjon å være medlem av AKP for å ha tillitsverv i RV, er kanskje ikke så lurt likevel. Snu den flisa og flere kommer når de føler seg velkomne. Men det er ikke bare partisekretærens frustrasjon som er bakgrunnen for hans klager. Det er saklige uenigheter også. Han sier: "Det man faktisk er grunnleggende uenige om, er organisatoriske prinsipper. Kort sagt står ideen om kaderparti opp mot tanken om åpen organisering."

Her er i hvert fall FOR inne på noe viktig. AKP er et kommunistparti som har lokale partilag, det er de som tar opp medlemmer, partiet har et visst organisasjonsvern mot overvåking, det finnes ikke et sentralt medlemsregister, medlemmene betaler en nokså høy kontingent (regulert etter inntekt og avtalt i det lokale partilaget), partiet er økonomisk sjølberga, og det er krav til medlemmene om en viss aktivitet. Det siste vil nok mange si er uthulet, og det er det, men i det store og det hele er det ventet at folk skal gjøre noe. Noe "kaderparti" er AKP langt ifra. Men det er annerledes enn vanlige norske partier der du kan melde deg inn med postgiro og ellers ikke være med på noe mer, en modell partiet RV har. Noen i RV er fornøyd med å kunne ha det slik, mens noen vil ha RV litt mer i AKP-retning når det gjelder organisering. I en diskusjon om det framtidige partiet, er dette en viktig sak.

RV er et parti uten partier

I over 10 år har RV vært et helt vanlig parti. Det er ingen valgallianse. Noen få medlemmer av AKP sier likevel noen ganger det. Det bør de slutte med. Noen få i RV sier at AKP er et konkurrerende partiprosjekt i RV. Det er feil. De burde også slutte med å si det. AKP er ikke et parti i RV. AKP har i over 10 år vært et eget parti. RV har vært et annet eget parti.

AKP har mange medlemmer som jobber aktivt i og for RV. AKP stiller ikke egne lister for ikke å svekke RV. FOR, nå kasserer i RV, burde være svært fornøyd med at så mange AKP-medlemmer bruker all tida si ved siden av jobben, på RV. I stedet for å si at AKP er en svakhet for RV utenom valgkampene.

Nei til øks

Bjørgulv Braanen, redaktør av Klassekampen, skriver i en kommentar den samme 1. mars at RV har en gordisk organisasjonsknute som det skal adskillig mot til å hogge over. Jeg tror tvert imot at det skal adskillig mot til å ikke ta fram øksa. Ansvarlighet i RV handler i stor grad om å ta inn over seg den historia RV er et produkt av. Det gjelder alle som mener de er en del av den historia. Anders Ekeland, nå SV, foreslo til dette til RV-landsmøtet: "Medlemskap i RV er uforenlig med medlemskap i andre politiske partier." Forslaget fikk bare 6 stemmer. Et slikt vedtak ville hive mange mennesker ut av RV, også tillitsvalgte. For det er riktig som Bjørgulv Braanen skriver, "... mange av RVs mest profilerte kommunestyrerepresentanter utover landet er AKPere."

Så hva bør gjøres?

Jeg foreslår: 1. Ta det med ro. 2. Jobb sammen. 3. Studer sammen.

Det er svært mange i Norge som oppfatter seg sjøl som venstreside. SVs framgang er et tegn på det. Antiglobaliseringsbevegelsen er et annet uttrykk. Kommuneopprøret viser til at pengene finnes hos staten, mens mange i kommunene har det dårlig. Fredsbevegelsen er ikke nødvendigvis uttrykk for noen venstreside, men likevel en protest mot maktmisbruk fra stor mot liten. På kvinnekampens områder er det positiv bevegelse. Det er en generell økt skepsis til markedsliberalismen og kapitalismen. Tilhengere av venstrepolitikk øker og vil øke.

Samtidig er de organiserte få. Se SV, de har bare en 7-8.000 medlemmer. De satser ikke engang på avisa si, Ny Tid. Organisasjoner til venstre for SV har kanskje et par tusen medlemmer til sammen. Det er smått. I stedet for å forsøke å nedkjempe hverandre eller skylde på hverandre for egen tilkortkomming, bør vi jobbe sammen, ikke minst vi som er organisert i RV, RU og AKP. Stille 150 lister til kommunevalget. Styrke RVs organisasjon. Komme inn på Stortinget igjen i 2005. Jobbe sammen i Nei til EU og Ungdom mot EU, i fagforeningene, i Attac og kvinnebevegelsen. Og diskutere og studere politikk sammen. Vi som er revolusjonære: Hva slags parti vil vi ha? Hva er et revolusjonært parti i Norge i dag? Hvilke oppgaver skal det ta mål av seg å løse? Jeg har forsøkt å utfordre andre til en slik diskusjon allerede for halvannet år sida, ved å starte med å legge fram hva jeg sjøl mener om dette. Interesserte kan finne det her.

Et sterkt AKP til fordel for venstresida

Det blir av flere sagt at AKP styrker seg, at partiet får flere medlemmer og synes bedre. Det er riktig, sjøl om jeg må være ærlig nok til å innrømme at AKP fortsatt er et lite parti og mangler lokale lag over store områder i landet. AKP finnes fordi partiet tar et spesielt spørsmål på alvor: Hva må til for å styrte kapitalismen og opprette et klasseløst, kommunistisk samfunn? Jeg tror det er bra for venstresida at AKP vokser, både av politiske og arbeidsmessige grunner. Men hvordan ser kartet ut om 5 år? Om 8? Finnes det ett revolusjonært parti eller fire? Jeg tror at hvis det er en samling som er ønskelig, må det skje gjennom en politisk, rolig prosess der felles praksis mellom alle som etter hvert kommer til, og felles studier, er midlene. Ikke forsøke å løse forhold mellom kamerater som er enige om så mye, med økser, eksklusjonsparagrafer eller samtaler via Rikki Lake. Og Finn Olav Rolijordet må nok finne seg i at det er adskillige organisasjoner på venstresida som "diskuterer og legger politiske linjer ved siden av RV". Forsøk å se veldig positivt på det. AKP saumfarer i hvert fall andre partiers og organisasjoners møter og hjemmesider støtt og stadig og lærer masse. Kanskje noen har nytte av AKPs?