På tide å sette foten ned - stem NEI i staten også!

Barnevernspedagogene, vernepleierne og sosionomene i Tromsø streiker for likelønnsprinsippet. Det er en arbeidskamp som er vel verd å støtte. Tillitsvalgte i Kommuneforbundet og i Lærerlaget her i byen har anbefalt sine medlemmer å stemme nei ved uarvstemninga. Dette er gode råd. Også andre grupper bør følge dem.

Årets tarifforslag inneholder store angrep på viktige faglige rettigheter og prinsipper. Slike angrep har det vært mange av de seinere åra. Nå er det på tide å si fra hva slags arbeidsliv vi ønsker å ha. Gjennomgående i alle tarifforslaga jeg har sett, er system for økte lønnsforskjeller og mer trynetillegg, samt angrep på arbeidstidsordningene. Jeg skal her referere til de anbefalte forslaget i staten, som er det jeg kjenner best.

År for år har det blitt satt av stadig større del av potten til sentrale justeringsforhandlinger og lokale trynetillegg. I år blir det i alt 3,2% til sånt. Til sammenlikning utgjør det faste tillegget på 5.000 kroner bare 2,5% av ei lønn på 200.000 kroner. Forhandlingene for neste år er allerede unnagjort (så her blir det ingen kompensasjon for renteøkninga!), med resultat et tillegg på 2.200 kroner (1,1% av ei lønn på 200.000) og 1,6% lokalt.

Poenget er at disse prosentene jo ikke skal fordeles jamt utover. Det skal forhandles om dem - uten rett til streik eller andre kampmidler - sentralt og lokalt. Vi veit altså ikke nå - på avstemningstidspunktet - hvem som får rundt halvparten av pengene. Hva er det da vi skal stemme over?

Det er mange i staten som fortjener høyere lønn. Ei gruppe er de lavtlønte. Det er faktisk folk i full stilling som har ei årsinntekt på skarve 156.100 kroner etter årets oppgjør. Og det er mange som har bare 195.700 kroner enda etter 15 år. Dette er ikke ei lønn å leve av! Ei anna gruppe er de med høyere utdanning som kommer ut med studielån på atskillige hundre tusen kroner og får ei begynnerlønn på rundt 220.000. Det er disse gruppene som nå settes opp mot hverandre. Og det er lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som skal velge ut - med navns nevnelse - hvem som er mest verdig.

Når tariffavtalen sier at en ved lokale forhandlinger skal "ta hensyn til virksomhetenes behov for høgskole-/langtidsutdannet personell", da betyr det ganske enkelt at de lavest lønte skal straffes for at Norge har ei elendig studiefinansiering. Og når regulativet samtidig får plussa på fem gigantiske lønnstrinn i toppen, da veit vi at sjefene er tiltenkt sitt også.

Det andre sentrale punktet i avtaleforslaget gjelder økt fleksibilitet. Det åpnes for å innføre lokale arbeidstidavtaler, og det er skrevet intensjonserklæringer om utvida fleksitidsbestemmelser fra og med neste oppgjør. Mange har gode erfaringer med dagens fleksitidsavtale i staten, så dette høres kanskje ikke så ille ut. Men når det kommer til stykket, så er dette et opplegg for gratis overtid. Fleksitid er ingenting anna enn overtid som avspaseres time mot time - uten tillegg. I små porsjoner tilpassa den enkelte arbeidstaker kan dette være greitt, men utvidelsene er det et ledd i markedstilpassinga av staten. Istedenfor den faste arbeidstida vår skal vi i framtida måtte møte opp når det er behov, og så avspasere i lavperioder. Vil de ha det sånn, skal de jammen få betale for det - si nei til økt fleksibilitet.

Og for dem som jobber turnus: Husk at jo mer "vanlig" det blir å jobbe til alle døgnets tider, desto mindre grunn er det til å betale ulempetillegg for jobb på kveld og natt. Vi tjener alle på å slå ring om normalarbeidsdagen.

Positivt i denne avtalen er det at vi omsider har fått ei femte ferieuke. Det var på høy tid. Men også her er det malurt i begeret. Mange i staten jobber ekstra uten å notere overtid, og ofte har dette vært kompensert med lokale, uformelle avspaseringsordninger i romjul og påske. Tarifforslaget sier at de nye feriedagene fortrinnsvis skal avvikles i disse lavproduktive periodene. Kanskje blir det ikke så mye ekstra fritid likevel?

Tarifforslaget i staten er et opplegg for større lønnsforskjeller, mer trynetillegg og dårligere arbeidstidsordninger. Sett foten ned - stem NEI!

Gudmund A Dalsbø, Tromsø AKP