|
|
|
Tilbake til tariffsida | Til AKP si heimeside
Det store flertallet av kommuneansatte ble avspist med et tillegg på lønnsregulativet med 5.000 kroner. For annet avtaleår blir tillegget enda mindre: 2.200 kroner. Totalt betyr det at det i de sentrale forhandlingene blir gitt tillegg på 7.200 kroner på to år. Samtidig er det satt av midler til lokale forhandlinger som i løpet av disse to årene vil utgjøre gjennomsnittlig omtrent 5.700 kroner pr arbeidstaker. Disse pengene skal fordeles uten at fagforeningene har konfliktrett i noen som helst form. I praksis overlater man til arbeidsgiverne å fordele de lokale tilleggene, og det betyr at trynefaktoren råder grunnen.
Dette er en helt ny måte å gjennomføre forhandlingene på. Tariffoppgjøret i kommunal sektor har tatt et langt skritt tilbake, og den store seierherren er arbeidsgiveren, som har fått sine ønsker oppfylt.
Oppgjøret er et gedigent svik mot de lavtlønte i kommunene. Kravet var en garantilønn på 90% av hva som var lønnsgjennomsnittet, og ville ha berørt alle med topplønn opp til ltr 24.
Resultatet ble: De lavtlønte blir avspist med et minimalt lavtlønnstillegg, og bare for de laveste trinnene (ltr 17 til 18 i år og videre til 19 i 2001). Det betyr et ekstratillegg på 3.400 kroner i år og 3.400 til neste år. Total lavtlønnsøkning blir altså 8.400 kroner i år. Dette er ynkelig. Og tillegget gjelder langt i fra alle lavtlønte - det er bare de med 18 års ansiennitet (!!!). Atten år!
De mange tusen lavtlønte i kommunesektoren, og særlig de lavtlønte i Kommuneforbundet, har nå ikke noe annet alternativ enn å stemme nei og gi LO-ledelsen nei mummer to på kort tid. Hvor ble det av snakket om å heve kvinnelønna? Det er nesten 200.000 ansatte som nå har en topplønn på 196.000 kroner. De aller fleste av dem er kvinner! Nå skal topplønna etter 18 år altså bli 205.000! Ikke godta dette!
Årets tariffoppgjør i kommunesektoren vil bety en omfordeling fra lavtlønte til høytlønte, og fagforbundene i sektoren har frasagt seg muligheten til å påvirke hvem som får lønnsøkning.
Krev at pengene skal på bordet i form av sentrale tillegg og sentrale justeringer (f.eks. for høgskoleutdannede) som gjøres kjent for de som skal stemme. Ingen kan stemme ja når fordelinga av nesten halvparten av pengene er ukjent!
Rett nok beregner man at oppgjøret skal koste 4,9%, dvs. at det bryter med Arntsenutvalgets innstilling og moderasjonslinja. Men det som fagforbunda har fått ut, er ganske enkelt i tråd med Arntsenutvalgets innstilling - det overskytende er midler som arbeidsgiverne sjøl prioriterer og sjøl vil bestemme hvem som skal få. Dette er ikke noe brudd på moderasjonslinja.
Den totale ramma er for liten. Også de med høyere lønninger, lang utdanning og stor studiegjeld trenger en skikkelig lønnsøkning. Spreng ramma!
Sjøl om oppgjøret i år ikke omfatter klausuler om fleksibilisering (arbeidstidsavtaler som ødelegger normalarbeidsdagen), finner vi allerede nå grunn til å rope et varsku. Det er nemlig nedsatt ei arbeidsgruppe som fram til neste oppgjør skal utrede arbeidstidsspørsmål, og fleksibilitet er et hett tema. Sjøl om gruppa skal bruke to år, må ikke det bli to år i stillhet. Krev innsyn og debatt hele veien!
Det anbefalte forslaget betyr at tusenvis av kommuneansatte fortsatt skal være underbetalt. Det betyr fortsatt ei kvinnelønn som ingen kan forsørge seg sjøl og eventuelle barn på. Det betyr økte lønnsforskjeller. Det betyr at halvparten av lønnspotten skal fordeles av arbeidsgiverene uten ansattes mulighet for påvirkning.
Det anbefalte forslaget må stemmes ned! Ansatte i offentlig sektor fortjener bedre enn dette!
AKP
Jorun
Gulbrandsen
leder