Endringer i hovedtariffavtalen i staten ved årets oppgjør – hovedtrekk

Denne oversikten er basert på en rask gjennomgang av årets avtale, sammenlikna med de to foregående. Vi tar forbehold om feil og misforståelser, og vil sette pris på om noen har utfyllende opplysninger.

Lønn: Det er gitt 5.000 kroner i tillegg per år for alle trinn på hovedlønnstabellen (tabell A). Virkningsdato 1. mai. Dessuten har tabellen fått fem nye lønnstrinn på toppen, og går nå til ltr 79 (600.000 kr). De øverste lønnstrinna er på 20.000 kroner. De nederste er som før på 2.400 kroner. B-tabellen er ikke endra.
Sentrale justeringer 2000: Potten er satt til 2,2% av lønnsmassen med virkning fra 15. juli. Dette er vel det høyeste som er gitt. I 1999 var det 1,0%, i 1998 2,0% og i 1997 1,2%. Det har alltid vært ei føring på at skal ta hensyn til rekrutteringssituasjonen. I år er dette spesifisert til "høgskole- og langtidsutdannede samt skoleverket". Passusen om at likelønn på alle nivåer skal ivaretas er tatt ut her.
Mellomoppgjøret 2001: Forhandlingene for 2001 er suspendert, og det er allerede vedtatt et tillegg på 2.200 kroner på A-tabellen fra 1. mai. Videre 1% til sentrale justeringer per 1. september. Det er altså ingen muligheter til å kreve kompensasjon for f.eks renteøkning som måtte komme i løpet av året i år.
Lokale normeringer: I år er det satt av totalt 0,85% per 1. september, og neste år 0,6% per 1. oktober. Tilsvarende tall for tidligere år har vært: 0,5% (1999), 0,55% (1998), 0,55% (1997). Forhandlingsstedene er stort sett de samme, noen flere. Mulighetene til å delegere videre lokalt er noe begrensa - dvs at forhandlingsresultatet i så fall skal godkjennes av overordna parter. Også i de lokale forhandlingene skal det "tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole-/langtidsutdannet personell".
Lederlønner: Nytt av året er det at normeringsforhandling for øverste leder kan skje et nivå høyere. Det er ikke sagt noe om dette skal gå av potten.
Lokale forhandlinger i skoleverket: Det er kommet inn et nytt punkt om dette. Pottene er de samme som over. Forhandlingene skal skje i departementet, men i praksis skal det være "preliminære forhandlinger" i den enkelte fylkekommune og kommune. Resultatet av disse kan iverksettes etter godkjenning sentralt.
Revurdering av lønn: Det er kommet en ny bestemmelse om at ledelsen kan revurdere lønna til nytilsatte ved prøvetidas utløp. Dette er første åpning for endring av lønn (riktig nok innafor utlysningsalternativa) etter tilsetting uten forhandlinger.
Overgang til annen stilling: Denne bestemmelsen er forsvunnet: "...departementet kan i spesielle tilfeller bestemme at en arbeidstaker som går over i lavere lønnet stilling i annen virksomhet, skal beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning." Isteden er denne kommet: "Arbeidstaker som på grunn av omorganisering går over i lavere stilling i annen virksomhet. kan beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning dersom avgivende og/eller mottakende virksomhet vil betale lønnsdifferansen." Uvisst hva dette vil si i praksis, men det åpner i alle fall for mer forskjellsbehandling.
Ansiennitet: Tilleggsansiennitet er nå definisjonsmessig inkludert i tjenesteansiennitet. Likeså en del permisjoner. Hva dette betyr i praksis, veit jeg ikke.
Den såkalte cand.mag-regelen som gir bedre begynnerlønn for folk med høyere utdanning i visse stillingskoder (bl.a konsulent) er styrka. Begynnerlønna bedres fra ltr 27 til 29, og videre til 31 ved tilsetting etter 1. august i år.
Ansiennitet oppebæres nå i permisjon uten lønn "for å utdanne seg for statstjenesten" i 3 år (tidligere 2 år).
Lønn på reiser: Arbeidstid på reiser er blitt bedre betalt: reisetid utenom ordinær arbeidstid ut over en time tidsberegnes nå med halv tid også på hverdager (tidligere kvart tid).
Forskudd: Lønnsforskudd kan nå gis i "særskilte tilfeller" (før "ekstraordinære tilfeller") med inntil to måneders lønn (før en måned, evt to måneder til boligformål).
Ubekvemtillegg: Skumringssatsen (arbeid mellom kl 6 og 7 og mellom kl 17 og 20 på hverdager) er økt fra 8,50 kr til 10 kr. Helgesatsen er økt fra 20 til 21 kroner.
Overtid: Protokolltilførselen om begrensing av overtidsbruk og midlertidige tilsettinger er tatt ut. Anledningen til å betale overtid til ledere er utvida fra 200 til 250 timer.
Hjemmevakt: Dette er nå en drøftingssak om slike ordninger skal iverksettes. Krevde før særskilt avtale.
Ferie: Det blir to ekstra feriedager fra 2001 og to til fra 2002. Feriepengene økes til hhv 11,1% og 12,0%. (Dette er mindre enn fastsatt i ferieloven, hhv 11,4% og 12,3%.) Arbeidsgiver fastsetter ferietidspunkt etter drøftinger. En har krav på å få ei uke samla (avtalefesta ferie + grodag). Det oppfordres til å plassere avtalefesta ferie sånn at "kravet til effektiv tjenesteproduksjon og et godt servicetilbud til publikum blir ivaretatt, f.eks ved at avtalefestet ferie tas i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, påske, jule- og nyttårshelgen". Skiftarbeidere har krav på ferie som utgjør fire skift.
Ferie og skoleverket: I en særskilt merknad er det angitt hvordan gjennomføringa av femte ferieuke skal gjøres i skoleverket. Her "anses [ferien] avviklet i de deler av året der det ikke foregår undervisning". Normalårsverket reduseres derfor med 15 + 15 timer ved at normert tid til for- og etterarbeid reduseres. Antallet dager skoleledere kan avspasere pga møter på kveldstid, reduseres også.
Deltid: De fleste (alle?) bestemmelsene om deltidsansatte som de seinere åra har blitt flytta over til en særavtale, er nå tatt inn i hovedtariffavtalen igjen. Mens det tidligere het at deltid kunne gjennomføres "etter særskilte bestemmelser", er det nå "etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver". Deltidsansatte kan nå ta ut AFP.
Stillinger utenom avtalen: Det kan se ut som om også andre stillinger enn lederstillinger nå kan tas ut av HTA ved avtale mellom partene.
Samboere: Det kan se ut som om samboere har fått styrka si stilling en del, - mer likestilt med gifte og registrerte partnere.
Arbeidstid og fleksibilitet: Det er kommet inn en ny regel om at arbeidstida kan forskyves ved "ekstraordinære forhold", og om kompensasjon for dette.
Det er kommet inn en ny regel om at man etats- eller virksomhetsvis kan avtale arbeidstid på inntil 10 timer per dag. Så vidt jeg skjønner skal de ekstra timene avspaseres time for time, inga overtidsbetaling.
Det er kommet inn en generell fleksibilitetsregel om at en kan avtale forsøksordninger med avvik fra arbeidstidsbestemmelsene, både for enkeltpersoner og grupper.
Det er kommet tre nye protokolltilførsler: Om adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstida. Om at fleksitidsavtalen (inkl rammene for arbeidstida) skal gjøres enda mer fleksibel ved neste oppgjør. Om ei gruppe som skal evaluere statens lønns- og forhandlingssystem på bakgrunn av "statens behov for omstilling og den økende konkurransen om arbeidskraften".
Sjukemelding: Reglene om egenmelding /sjukemelding er endra til stort sett å være ei henvisning til folketrygdloven. Ser ikke ut til å være noen reell endring. Også noen andre små redigeringer i paragrafen om sjukepermisjon, uten at jeg skjønner dybden i det.
Permisjoner: Også reglene om fødsels- og adopsjonspermisjon er blitt forenkla ved at det stort sett henvises til bestemmelser i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Veit ikke om dette medfører endringer i praksis.
Omsorg for kronisk sjuke og funksjonshemma barn har nå ei aldersgrense på 18 år. Før var det visst inga aldersgrense. Derimot er reglene for omsorg for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sjukdom bedra. Bl.a er aldersgrensa satt opp fra 16 til 18 år, og det gis full lønn i inntil 3 år (før 65% andre og tredje året).
Pensjonsgivende tillegg: Beløpsgrensene for hvilke variable tillegg som skal være pensjonsgivende er endra noe.
AFP: Det er kommet en ny AFP-regel om avkorting i pensjonen. Det henvises til lov om statstilskott til AFP-ordninger. Vet ikke hva dette eventuelt medfører. Reglene om delvis AFP er endra noe, sannsynligvis litt forbedra.
Boliglån: Satsen for boliglån i staten er økt fra 350.000 kr til 500.000 kr.
Kompetanseutvikling: Det er satt av noe mindre midler enn i fjor til dette, såvel som til tiltak for å stimulere sysselsetting av innvandrere. Ellers står det mange ord om kompetansereformen.