Til Røde Fane si heimeside
Artikkeloversikt sortert på forfattar
Artikkeloversikt sortert etter utgåve
Artikkeloversikt sortert på tema
Til heimesida til AKP

Ford Foundation - spesielt i India

av RUPE, Mumbai

Røde Fane nr 4, 2004

Artikkelen er et etterord i RUPEs analyse The Economics and Politics of the World Social Forum,
som ble utgitt i september 2003, rett før WSFs konferanse i Mumbai.
Se www.rupe-india.org.

Les Birger Thurn-Paulsens omtale av heftets svenske utgave.

Etterordet er trykt med tillatelse fra RUPE og er oversatt av Unni Nielsen.


"En dag må noen gi det amerikanske folk en fullstendig rapport om Ford Foundations virksomhet i India. Alle de millioner dollar som utgjør Ford Foundations totale forbruk i landet forteller ikke engang en tidel av historien." - Chester Bowles, tidligere USA-ambassadør i India.

Sett i lys av den stadige strømmen av midler fra Ford Foundation til Verdens sosiale forum er det bryet verdt å utforske denne institusjonens bakgrunn, dens operasjoner internasjonalt og i India. Dette er relevant både i seg selv, og som en saksstudie av slike virksomheter.

Ford Foundation (FF) ble opprettet i 1936 av en tynn skattefri skive av Ford-imperiets fortjeneste, men aktiviteten forble først begrenset lokalt til staten Michigan. I 1950, da den amerikanske regjeringen fokuserte på å bekjempe "kommunistfaren", ble FF omgjort til en nasjonal og internasjonal stiftelse.

Ford og CIA

Det er et faktum at CIA lenge har operert gjennom en rekke filantropiske stiftelser, først og fremst Ford Foundation. James Petras sier at Ford-CIA-forbindelsen "var et planlagt, bevisst samarbeid for å styrke USAs imperialistiske kulturelle hegemoni og å underminere venstresidas politiske og kulturelle innflytelse". (1)

Frances Stonor Saunders slår fast i et ferskt arbeid om denne perioden at: "Noen ganger virket det som om Ford Foundation ganske enkelt var en forlengelse av regjeringen når det gjaldt kulturell propaganda. Ford Foundation hadde ord på seg for å være nært implisert i hemmelige operasjoner i Europa og samarbeide tett med Marshallplanen og CIA-tjenestemenn på spesifiserte prosjekter." (2)

Richard Bissell som ledet stiftelsen i årene 1952-54, konsulterte ofte CIA-direktøren Allen Dulles, og han forlot stiftelsen for å bli spesialrådgiver for Dulles i CIA. Bissell ble erstattet med John McCloy som sjef for FF. Hans fremragende karriere før dette inkluderer poster som viseforsvarsminister, president for Verdensbanken, høykommissær for det okkuperte Tyskland, styreformann i Chase Manhattan Bank og Wall Street-advokat for de sju store oljeselskapene. McCloy intensifierte samarbeidet mellom FF og CIA og skapte en egen administrativ enhet innenfor FF spesielt for å ta seg av forbindelseslinjene til CIA, og han ledet personlig en konsultasjonskomite med CIA for å lette bruken av FF for å "dekke og kanalisere" midler. I 1966 ble McGeorge Bundy, inntil da presidentens spesialrådgiver for nasjonal sikkerhet, sjef for FF.

Det var travelt samkvem mellom CIA og FF. "Tallrike CIA-"fronter" mottok større FF-bidrag. Tallrike såkalt "uavhengige" CIA-støttede kulturorganisasjoner, menneskerettsgrupper kunstnere og intellektuelle mottok CIA/FF-bidrag. En av de største donasjonene fra FF var den CIA-organiserte Congress for Cultural Freedom (CCF) som mottok 7 millioner dollar tidlig på 1960-tallet. Tallrike CIA-medarbeidere sikret seg ansettelse i FF og fortsatte å samarbeide tett med CIA. (3)

FFs formål, ifølge Bissell, var "ikke så mye å slå venstresidas intellektuelle i dialektisk kamp, som å lokke dem vekk fra sine posisjoner". (4) Slik kanaliserte FF CIA-midler til CCF på 1950-tallet. Et av CCFs mest berømte tiltak var den stjernespekkede intellektuelle journalen Encounter. Et stort antall intellektuelle lot seg lokke. CIA-FF gikk så langt som til å oppmuntre særlige kunstneriske trender som abstrakt impresjonisme som et motstykke til kunst som reflekterte sosial bekymring.

CIAs infiltrering i USAs stiftelser generelt var massiv. En komite valgt av USAs senat i 1976 oppdaget at i perioden 1963-66 var minst 108 av 700 bidrag, hvert på mer enn 10.000 dollar, helt eller delvis finansiert av CIA. Ifølge Petras "er båndene mellom toppsjefer i FF og USAs regjering tydelige og vedvarende. En oversikt over nylig finansierte prosjekter avslører at FF aldri har finansiert noe betydelig prosjekt som motvirker USAs politikk."

Slike opplevelser burde ha alarmert intellektuelle og ulike politiske krefter mot farene ved å bli betalt av slike kilder.

FF opplyser (på websiden til sitt New Dehli-kontor) at siden opprettelsen og fram til år 2000 har de delt ut 7,5 milliarder dollar i bidrag, og i 1999 var deres totale bidrag i størrelsesorden 13 milliarder dollar. De hevder også at de "mottar intet bidrag fra regjeringer eller andre utenforstående kilder", men som vi har sett, er realitetene annerledes.

Ford i India

FFs New Dehli-kontors webside hevder at "Etter invitasjon fra statsminister Jawaharlal Nehru etablerte Ford Foundation et kontor i India i 1952". I virkeligheten var det Chester Bowles, US ambassadør til India fra 1951, som satte i gang prosessen. I likhet med resten av USAs utenrikspolitiske institusjoner, var Bowles dypt sjokkert over å ha "mistet" Kina (ved den kommunistiske maktovertagelsen i 1949). I tillegg kom hans akutte engstelse for at den indiske hæren ikke var i stand til å undertrykke det kommunistledede, væpnede bondeopprøret i Telangana (1946-51) "inntil kommunistene selv forandret sitt voldelige program". (5) Indiske bønder ventet seg nå, da den britiske Rai var borte, at deres langvarige krav om land til den som dyrker det ville bli oppfylt, og presset fortsatte over hele India selv etter tilbaketrekkingen av kampen om Telangana.

Bowles skrev til Paul Hoffman, FFs president: "Forholdene kan bedre seg i Kina men situasjonen i India har stagnert ... Hvis en slik kontrast utvikler seg videre i de neste fire-fem år, og hvis kineserne fortsetter sine moderate og plausible tilnærmelser uten å true Indias nordgrense ... kan framveksten av kommunismen i India bli svært stor. Nehrus død eller avgang kan da bli etterfulgt av en kaotisk situasjon som kan avstedkomme fødselen av en ny kommunistisk nasjon." Hoffmann delte disse bekymringene, og understreket nødvendigheten av en sterk indisk stat: "En sterk sentralregjering må etableres. ... Den harde kjernen av kommunister må holdes under kontroll. ... Statsminister Pandit Nehru trenger i høyeste grad forståelse, sympati og hjelp fra folk og regjeringer i andre, frie (!!!) nasjoner." (6)

New Dehli-kontoret ble snart etablert, og, sier FF, "var Ford Foundations første program utenfor USA, og New Dehli-kontoret er stadig det største i FFs feltoperasjoner". Det dekker også Nepal og Sri Lanka.

"De aktivitetsområdene som ble foreslått (av US State Department) for Ford Foundation", skriver George Rosen, "opplevdes som altfor følsomme for et utenlandsk (amerikansk) regjeringsorgan å arbeide i .. Det sørlige Asia kom raskt i forgrunnen som et område for mulig bistandsarbeid. Både India og Pakistan var på grensen av Kina og framsto som truet av kommunismen. De syntes viktige for amerikansk politikk" (7). FF tilegnet seg uvanlig stor makt over de indiske planene. Rosen sier at "Fra 1950-tallet til tidlig 1960-tall hadde de utenlandske ekspertene ofte mer autoritet enn de indiske", og FF og den (FF/CIA-finansierte) MIT senter for internasjonale studier fungerte som "kvasioffisielle rådgivere for planleggingskommisjonen". Bowles skriver at "Under ledelse av Douglas Ensminger ble Ford-staben i India tett knyttet til planleggingskommisjonen som administrerer femårsplanen. Hvor som helst det var en åpning, fylte de den, enten det var innen landbruk, helse, undervisning eller administrasjon. De overtok, finansierte og administrerte de essensielle arbeidstreningsskolene på landsbynivå." (8)

Ford Foundations inngrep i indisk landbruk

På bakgrunn av den kinesiske revolusjonen og kampen i Telangana, var USAs prioriterte mål i India å hindre uro blant bøndene. Følgelig var FFs første oppgave "utvikling på landsbygda". FF var tett involvert i den indiske regjeringens samfunnsutviklingsprogram (Community Development Program / CDP) som Nehru lanserte "som en modell for å møte de revolusjonære farene fra venstresida og kommunistiske bondebevegelser som forlanger grunnleggende landbruksreformer". Planen var å gjennomføre landbruksutvikling med midler fra programmet (CDP) og dugnadsarbeid i landsbyene, for slik å bringe fram det Nehru betegnet som "fredelig revolusjon". Etter invitasjon fra den indiske regjeringen hjalp FF til å trene 35.000 landsbyboere for CDP. (9) Fram til 1960 hadde Ford og Rockefeller Foundations til sammen gitt over 15 millioner dollar til den klart største mottakeren av bistandsmidler fra Ford Foundations oversjøiske utviklingsprogram. (10) Imidlertid kunne slike kosmetiske anstrengelser verken bringe utvikling eller løse problemet med sydende misnøye blant bøndene.

I 1959 laget et utvalg ledet av USAs landbruksdepartement Ford Foundations "Rapport om Indias matvarekrise og skritt for å møte den". I stedet for grunnleggende forandringer (som jordfordelingsreform og omfordeling av andre goder på landsbygda) som nøkler til landbruksutvikling, understreket denne rapporten teknologiske forandringer (forbedret såkorn, kjemisk gjødning og kjemisk bekjempelse av plantesykdommer) i små lommer som allerede hadde kunstig vanning. Dette var "grønn revolusjon"-strategien. Ford finansierte til og med intensiv landbruksutviklingsprogrammet (Intensive Agricultural Developement Programme / IADP) som et prøveprosjekt på denne strategien ved å gi subsidiert innsats, gunstige lån, sjenerøse kreditter, prisinsentiver, osv. til rike bønder i områder med kunstig vanning. Verdensbanken satte også sin innflytelse bak denne strategien. (11)

Snart ble dette også tatt opp av den indiske regjeringen, med vidtrekkende virkninger. Jordbruksproduksjonen av ris og hvete i de utvalgte lommene steg umiddelbart. Snakk om landreformer, leierreformer, slutt på ågervirksomhet, osv. ble mer eller mindre droppet fra den offisielle agendaen (for aldri å komme tilbake). Men de innledningsvis spektakulære vekstratene sank etter hvert. Alt i alt har jordbruksproduksjonen i India vokst saktere etter den grønne revolusjonen enn før, og i store deler av landet har jordbruksutbytte per innbygger stagnert eller falt. I dag står også den grønne revolusjonens utvalgte lommer ansikt til ansikt med stagnasjon i utbytte.

Men den grønne revolusjonen var vellykket på andre måter; den ga store markeder til utenlandske selskaper som solgte enten innsatsvarer eller teknologi for å fabrikkere disse varene.

Skifte til å finansiere NGO-"aktivisme"

(NGO står for Non Government Organizations, dvs. ikke-statlige bistandsorganisasjoner.)

Siden 1972 har det vært et skifte i FFs virksomhet i India. Tidligere hadde FF en stor stab, fokusert på landbruk og utvikling av landsbygda, som tilbød teknisk assistanse på disse områdene og gjennomførte sine prosjekter direkte. Nå fortsetter FFs utviklingsaktiviteter under slagordet "ressursbygging og fellesskapsutvikling". (Ford påstår seg ansvarlig for å ha innført begrepet "mikro lånevirksomhet" i India, det som nå blir ivrig omfavnet av Reserve Bank). Men de (FF) har i tillegg to slagord til; "fred og rettferdighet" og "utdanning, media, kunst og kultur". Dette er i tråd med deres endrede finansierings- og bistandspolitikk også i resten av verden, hvormed, siden sent på 1970-tallet, en ny slags "aktivist"-NGOer som engasjerer seg i sosial og politisk aktivitet har blitt systematisk fremmet. Blant Fords målsettinger for "fred og sosial rettferdighet" er å fremme menneskerettighetene, særlig for kvinner, sikre åpne og ansvarlige regjeringsinstitusjoner, styrke "sivile samfunn gjennom bred deltakelse fra enkeltmennesker og institusjoner for å legge kartet for framtida", og å støtte regionalt og internasjonalt samarbeid. (10)

I perioden 1952-2002 har FFs New Dehli-kontor, det første og eldste av FFs oversjøiske kontorer, delt ut 450 millioner dollar i tilskudd. (13) På en pressekonferanse for å markere femtiårsjubileet for FF i India, sa FFs representant at de lanserer et nytt bistandsprogram til 45 millioner dollar - det dobbelte av et vanlig årsbeløp . og vier vesentlige midler til vanskeligstilte grupper som adivasi- og dalitfolkene og til kvinner . "På spørsmål om skiftet av fokus (fra FFs tradisjonelle aktiviteter i utvikling på landsbygda) var påvirket av ulikhetene som var oppstått på grunn av den indiske regjeringens politikk for globalisering og liberalisering, sa han at det var "ikke noe spørsmål om å unngå globalisering, men den (globaliseringen) hadde også voldt noe bekymring. Prosjektene skal derfor virke som korrigeringstiltak for å motvirke de skadelige virkningene av ukontrollerte markedskrefter." (14)

Dette er nøyaktig Verdensbankens og det internasjonale pengefondets språk: Deres svar på "ukontrollerte markedskrefter" er ikke å kontrollere dem, men å sette opp små, godt offentliggjorte sikkerhetsnett for å fange opp en handfull av de massene som er blitt kastet vekk av markedskreftene.

I tilegg vil FF særlig forsikre seg om at folks kamp mot regjeringen ikke tar form av konfrontasjon: "Selv om vi innrømmer at en del av de frivillige organisasjonene som drar nytte av bistandsprogrammet kan være i konfrontasjon med regjeringen under arbeidet med slikt som velferd for adivasifolket, sa han at FF ikke tror på konflikt med regjeringen. Forsøket var å utfylle og samarbeide med regjeringens tiltak." (15)

Ford har valgt å fokusere på tre særlig undertrykte områder i det indiske samfunnet, adivasi, dalit og kvinner. Alle tre er potensielt viktige komponenter i en bevegelse for grunnleggende endringer i det indiske samfunnet; noen av de viktigste militante kamper de siste åra har blitt ført av disse gruppene. Men FF er nøye med å behandle problemene til hver av disse gruppene som separate spørsmål som kan løses med spesielt "fremme av rettigheter og muligheter". Siden FFs midler er ubetydelige i forhold til selve de sosiale problemene, tilflyter fordelene av disse midlene en liten talefør del av disse gruppene. Dette er personer som ellers kunne ha ledet sine grupper av adivasi, dalit og kvinner på veien mot "konfrontasjon med regjeringen" for å bringe grunnleggende forandringer for alle. I stedet vil særlige seter for dalitstudier bli finansiert ved ulike institusjoner, kvinner vil bli oppmuntret til å fokusere bare på slike emner som vold i hjemmet heller enn herskerklasse/statsvold. Adivasi vil bli oppmuntret til å utforske sin identitet på seminarer, og tingenes tilstand vil forbli uforandret.


Noter:

1. Petras, "The Ford Foundation and the CIA: A documented case of philanthropic collaboration with the secret police", desember 2001, www.rebelion.org/petras/english/ford010102.

2. The Cultural Cold War: The CIA and the World of Arts and Letters, 2000, p. 139, sitert in Petras, "The Ford Foundation..."

3. Petras, ibid.

4. Petras, sitert fra Saunders, side 140.

5. Bowles, Ambassador's Report, 1954, side 79.

6. George Rosen, Western Economists and Eastern Societies: Agents of Change in South Asia 1950-70, 1985, sitert fra P.J. James, Voluntary Agencies: The True Mission, 1993, side 65-67

7. Rosen, sitert fra S. K. Ghosh, Development Planning in India: Lumpendevelopment and Imperialism, 2002, side 23.

8. Bowles, op cit, side 220.

9. Sitater fra Ghosh, Development Planning; se side 23-34 for en detaljert oversikt.

10.James, side 69, sitat fra Rosen, side 56.

11. S. K. Ghosh, Imperialism's Tightening Grip on Indian Agriculture, 1998, side 24.

12. Vi har i denne artikkelen ikke diskutert det siste temaet, nemlig FF sin støtte til #regional og internasjonalt samarbeid (cooperation). Dette er et viktig område for FF i India: Sponsing av institutter, organisasjoner, seminarer, reiser til utlandet, studier osv. angående Indias forhold til utlandet, andre spørsmål om strategi og spørsmål om indre sikkerhet. Gjennom slik støtte har den amerikanske regjeringen vært med å forme indisk utenrikspolitikk, og bidratt til å integrere indiske indre sikkerhetsorganer med USA sine. For eksempel holder det New Dehli-baserte "Institute for Peace and Conflict Studies" - med støtte fra FF - på med et "treårig prosjekt for å studere forskjellige sider sikkerhet i India. ... a) Sikkerhetsmessige utfordringer av ikke. Militær karakter, b) Utfordringer med nasjonal integrering, c) Indias sikkerhetsmessig problematikk og d) ledelse og sikkerhet. En annen mottaker av FF sine fond ved det samme instituttet er "et toårig prosjekt for å undersøke mønstrene i Sørøst Asia når det gjelder sikkerhetspolitikk."

13. www.fordfound.org/news/view_news_detail.cfm?news_index=63.

14. Utheving av RUPE.

15. Hindu, 6/3/02; utheving av RUPE.


Oktober 2004

Brev fra RUPE

Det har vært en del uklarhet om World Social Forum (WSF) i Mumbai mottok penger fra Ford Foundation eller ikke. Røde Fane skrev derfor til RUPE og spurte hvordan det var. Svaret følger nedenfor. Red.

"Når det gjelder fortsatt strøm av bistand fra Ford til World Social Forum, (WSF), er situasjonen kompleks. Vi publiserte vår kritikk i september 2003, og den fikk bred spredning. På grunn av slike kritikker, (sammen med forskjellige andre krefter), møtte arrangørene av WSF i Mumbai mye kritikk. Kort tid før WSF rykket den indiske organisasjonskomiteen ut med en erklæring om at de ikke ville ta imot bistand fra Ford og Rockefeller Foundations. Men de sa også at dette var en avgjørelse som gjaldt bare Mumbai WSF. Den brasilianske komiteen var tydeligvis ikke enig, og ville fortsette å motta bistand fra Ford. Dette blir spesielt referert i en artikkel av en av de indiske arrangørene av WSF. Så fremtidige WSF-konferanser vil trolig fortsatt motta bistand fra Ford.

I tillegg kommer at den indiske avgjørelsen ikke var helt grei. For det første er det mange av organisasjonene som mottar bistand fra Ford, noen av dem er fremtredende i WSF. Mumbai WSFs avgjørelse ville ikke utelukke muligheten for å motta midler fra slike organisasjoner. Vi vet ikke om dette har skjedd.

For det andre, som vi har understreket i vår artikkel, er bistanden til den indiske komiteen for WSF bare toppen av isfjellet av bistand, for denne gjelder bare ca. en tiendedel av kostnadene for hele konferansen. Resten bæres av enkeltorganisasjoner som deltar i WSF. Som vi vil beskrive i et kommende nummer av journalen, ble et stort flertall arrangementer på konferansen organisert av organisasjoner som hadde mottatt bistand, ikke av masseorganisasjoner. Mange slike organisasjoner får midler fra Ford Foundation. Eksempler på slik bistand har vi gitt i Appendiks II i vår publikasjon. Det er ikke noe som hindrer for Ford-finansierte organisasjoner i å delta på WSF. I den forstand er det ingen mening i Mumbai WSFs vedtak om ikke å motta Ford-midler direkte - bortsett fra at enkelte arrangører fant det nødvendig å opprettholde en anti-imperialistisk fasade.

Til slutt: Tilfellet Ford ble nevnt bare som et eksempel på hvordan slik bistand brukes for imperialistiske formål. Vi antydet på ingen måte at Ford utgjorde den eneste av slike kanaler. Derfor: Å avstå fra Ford og Rockefellers bistand og invitere bistand fra andre liknende stiftelser/kilder, er å unnvike poenget.

Rajani X. Desai

RUPE"