Kravet om 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon ble i sin tid reist som et krav fra kvinnedominerte fagforeninger og kvinnebevegelsen. Kvinner er de som både på kort og lang sikt har mest å tjene på 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon.
Kampen for normalarbeidsdagen er også viktig i denne sammenhengen. Normalarbeidsdagen dreier seg om når på dagen det er "normalt" å jobbe - at du har krav på tillegg i lønna hvis du jobber på andre tidspunkt. Det betyr også at det skal være et visst antall timer det er normalt å jobbe hver dag - utover dette skal du ha rett til kompensasjon for overtid.
Og når det i diskusjonen om redusert arbeidstid lanseres forslag om tidskonto - 4 dagers uke og lignende er det helt nødvendig å ha "kvinnebrillene" på for å se det grensesprengende i 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. De siste 30 åra har kvinner i Norge i større og større grad gått ut i lønnet arbeid og i dag har de fleste kvinner i likhet med menn lønnet arbeid. Men her stopper også likheten.
For menn er det en selvfølge at lønnsarbeidet kommer først. Det er det som legger premissene for hvordan du bruker livet ditt. Først er du på jobb de timene det er krevd, deretter tar du del i omsorg for barn og husarbeid. For kvinner er virkeligheten annerledes. Tradisjonelt har kvinner hatt hovedansvar for hus og omsorgsarbeid. Og selv om kvinner i større og større grad tar del i arbeidslivet har ikke det ført til at kvinner har fått mindre ansvar på hjemmefronten.
Det betyr at kvinner på forskjellig vis tilpasser yrkeslivet sitt det hovedansvaret de har for familiens ve og vel. For å overleve denne skvisen mellom jobb og hjem, "velger" nesten halvparten av de yrkesaktive kvinnene å jobbe deltid - de har tatt sekstimers dagen, men betaler dyrt for den. Tap av pensjonspoeng og minstepensjon er et av resultatene. Økonomisk avhengighet av hovedforsørgeren i familien (mannen) med alt det medfører et annet resultat.
At så mange kvinner i dag deltar i arbeidslivet har ikke ført til forandringer verken i organiseringa av arbeidslivet eller organiseringa av hus- og omsorgsarbeidet. Hovedansvaret for barn og husholdning er fremdeles tillagt familien (kvinnen), og arbeidslivet er fremdeles organisert utfra at noen (kvinnen) gjør denne jobben. Og kvinnene betaler prisen ved å tilpasse seg og finne løsninger på skvisen mellom ansvar for både hjem og jobb.
6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon vil derfor for svært mange kvinner bety full jobb, full lønn, større økonomisk sjølstendighet og en hverdag de får til å gå ihop.
Dette vil ikke bare bety en bedre hverdag for den enkelte kvinne som står midt i skvisen, men også få betydning for kvinners samfunnsmessige stilling ved at samfunn og arbeidsliv tar konsekvensene av at kvinner i dag ønsker å delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke som annenrangs arbeidskraft.
For menn betyr sekstimersdagen mindre slit og mer tid, og også muligheten for å slippe rollen som hovedforsørger og kunne ta mer ansvar for barn og hjem. For mange menn vil det kanskje ikke bli oppfattet som noe gode å få mer tid til det private husarbeidet. Men ved i større grad å dele denne jobben med kvinner, vil vi kanskje sammen begynne å diskutere og kreve andre måter og organisere det private husholdet på - en diskusjon som har sprengkraft og peker langt utover også sekstimersdags-kravet.
I Oslo ble det i 1995 satt i gang et forsøk med sekstimersdag, og en av hjelpepleierne som var med i forsøket oppsummerer det slik:
"Aldri hadde jeg trodd at en time fra eller til, skulle bety så mye for humør og arbeidsglede. Jeg har alltid drømt om lang ferie, og har inntil i fjor tenkt at det måtte være bedre å få lengre ferie enn forkortet daglig arbeidstid. Men der tok jeg feil.
Etter at vi fikk innført sekstimersdagen har jeg fått mer overskudd til beboerne, familien og meg selv. Sønnen min er ikke lenger nødt til å være i barnehagen til klokka fire, han kan selv velge om han vil være med hjem klokka halv tre når jeg slutter, eller om jeg skal hente han senere på ettermiddagen.
Jeg har mer tid til meg selv og familien. Derfor har jeg begynt å trene aerobic."
Så mye kan altså en time redusert daglig arbeidstid bety!!!
Noen tall fra Minifakta om likestilling:
TKj; januar 2001
Tilbake til Om AKP | Hjemmesida