AKP mener at sosialismen ikke kan innføres gjennom et normalt stortingsvalg. Om folket stemmer for å ta fra borgerskapet makta, vil borgerskapet mest sannsynlig forsøke å hindre dette ved hjelp av voldelige midler: Bruk av unntakstilstand og militæret. Derfor må folket være forberedt på å forsvare seg gjennom å gjøre en brå omveltning, en revolusjon. Folket må være væpna og forberedt på å forsvare seg. Dette vil være den beste forebygging mot vold og for en mest mulig fredelig overgang. Dette kalles i den internasjonale bevegelsen å ikke tro på "den fredelige veien til sosialismen", men å slutte seg til den revolusjonære analysen.
AKP mener at det borgerlige demokratiet, partisystemet, er et skalkeskjul for å skjule hvem som har makta i samfunnet: Overklassen.
Nettopp fordi det revolusjonære partiet ser det borgerlige diktaturet, og at staten er borgerskapets stat, ønsker partiet å delta i de såkalt folkevalgte organene. AKP støtte og jobber i RV for at RV skal være representert i kommuner, fylkesting og på Stortinget. I et kapitalistisk land, mener vi punktene nedenfor er viktige begrunnelser for å jobbe i slike organer:
AKP blei stifta i 1973. Samme år ønsket AKP å stille til valg (stortingsvalget). Myndighetene nektet AKP å bruke sitt eget navn. Begrunnelsen var at navnet likna for mye på DNA og NKP. AKP fant da opp et navn for anledninga: Rød Valgallianse av AKP og uavhengige sosialister. I god maoistisk ånd skulle AKP "forene alle som kan forenes", derfor ble ikke-AKPere invitert til å stå på listene. Etter hvert lyktes det å få med noen til, som naturligvis gjorde en god jobb, og i god maoistisk ånd ble disse vennene invitert til beslutningsmøter. Landsmøter ble laget mest for å komme i pressa for en gang skyld.
Etter hvert som årene gikk, ble det en prosess der AKP ga "uavhengige" stadig større beslutningsrettigheter, mens flere "uavhengige" krevde større makt. Dette endte i 1990 med at AKP vedtok at partiet ikke lenger skulle ha noen spesielle organisatoriske rettigheter i RV. På samme tid var det store uenigheter i den revolusjonære bevegelsen i Europa (store deler av verden), også i Norge. Dette gjorde at noen oppfatter at det er eller var viktige uenigheter mellom RV og AKP, men det er riktigere å si at uenigheter gikk på tvers begge steder.
Etter dette har AKPere fortsatt å jobbe i RV som medlemmer der, og mange flere har kommet til. Mange AKP-medlemmer er valgt som representanter for RV i kommuner og fylkesting. AKP er en positiv ressurs for RV, både av politiske og arbeidsmessige grunner. AKP ønsker at RV skal bli et mye større parti og med større oppslutning i valg.
JG; august 2001
Tilbake til Om AKP | Hjemmesida