4.1.1: Innafor en revolusjonær strategi må alle økonomiske og sosiale reformer bedømmes utifra om de styrker eller svekker folks levekår og kampmuligheter. Ettersom borgerskapet heile tida kjemper for endringer som gagner det, vil kamp for reformer som gagner arbeiderklassen alltid være viktig. Kortere normalarbeidsdag, allmenn stemmerett, retten til å stoppe helsefarlig arbeid, kvinners rett til arbeid og abortlova er historiske eksempel på reformer som har styrka arbeiderklassens rettigheter, kvinnenes stilling og fagbevegelsens innflytelse. På den andre sida har arbeidstvistlova og tjenestetvistlova bidratt til å undergrave fagforeningsrettigheter, mens kontantstøtta var et tilbakeskritt for kvinner som fullverdig arbeidskraft.
4.1.2: Ei forutsetning for at reformkampen utvikler seg til revolusjon, er at det bygges en enhetsfront mellom arbeiderklassen og andre som har objektiv interesse av å bli kvitt kapitalismen. Dette vil både styrke de enkelte reformkampene og øke forståinga for at heile samfunnsordenen må endres. Vi ser i dag at områda for organisering og kamp utvides, og at kunnskapen om «de andres» kamp vokser. Det dreier seg nå heller ikke bare om kamp for materielle goder og politiske rettigheter, men også om kamp for å opprettholde sjølve naturgrunnlaget for menneskas eksistens.
(...)
5.1.1: Arbeiderklassen, i Norge og ellers, har interesse av at overgangen til et nytt samfunnssystem skjer på fredelig vis. Men alle historiske erfaringer viser at borgerskapet er forberedt på å knuse rettferdige sosiale opprør med vold og fascisme. En sosialistisk revolusjon vil aldri seire uten at borgerskapet avvæpnes og at folket tar kontrollen over våpenmakta.
5.1.2: En sosialistisk revolusjon er et sosialt opprør der arbeiderklassen tar makta fra borgerskapet og undertrykker det som klasse, oppløser det borgerlige statsapparatet, opphever den kapitalistiske privateiendommen og etablerer nye, sosialistiske produksjonsforhold. Ikke noe parti kan innføre sosialismen på vegne av arbeiderklassen. Det kan heller ikke skje ved militær «hjelp» fra andre stater. Arbeiderklassens frigjøring må være dens eige verk.
5.1.3: For å kunne stille seg i spissen for en sosialistisk revolusjon må arbeiderklassen styrke bevisstheta om seg sjøl som en klasse med eigen politisk identitet og oppgave. Samtidig må arbeiderklassen jobbe for at andre som har objektive interesser av sosialismen blir med i revolusjonen. Revolusjonen vil være ei samfunnsomveltning med støtte i det store flertallet. Kommunistpartiets oppgave er å gå i spissen for dette arbeidet, styrke arbeiderklassen politisk, ideologisk og organisatorisk og jobbe for utviklinga av den revolusjonære enhetsfronten.
5.1.4: Om en sosialistisk revolusjon skal seire i Norge, avhenger også av de internasjonale rammebetingelsene: av motsetningene i imperialismen og styrken til den internasjonale antiimperialistiske bevegelsen.
Arbeiderklassen og folket må alltid slåss for sine rettigheter og levekår under kapitalismen. Fordeler som vinnes, vil gå tapt hvis de ikke forsvares gjennom kamp. Men enkeltstående reformer kan ikke endre systemet. En revolusjonær strategi bygger på innsikten om at det kapitalistiske og imperialistiske systemet må styrtes.
Arbeiderklassen i Norge har som i andre land interesse av en fredelig omveltning. Samtidig viser alle historiske erfaringer at borgerskapet er forberedt på å knuse rettferdige sosiale opprør med vold og fascisme. En sosialistisk revolusjon vil aldri seire uten at borgerskapet avvæpnes og at folket tar kontrollen over våpenmakta.
Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk. Ikke noe parti kan innføre sosialismen "på vegne av" arbeiderklassen. En sosialistisk revolusjon er et sosialt opprør som tar makta fra borgerskapet og undertrykker det som klasse, oppløser embetsmannsstaten, opphever den kapitalistiske privateiendommen og etablerer nye, sosialistiske produksjonsforhold.
Juli 2002
Tilbake til Om AKP | Heile programmet | Hjemmesida