Dagbladet har gitt professor Bernt Hagtvet spalteplass til et uvanlig sjikanøst og skittent angrep på en rekke navngitte personer som er eller har vært sentrale i AKP. Tilsynelatende handler det om Kambodsja og Kina, men i sin siste artikkel understreker Hagtvet at det er selve marxismen han vil til livs. Han vil gjøre revolusjonære marxister til politisk fredløse i Norge. For å oppnå dette er intet middel for simpelt for Hagtvet. Heller ikke rein løgn.
Opprinnelig trodde jeg at Hagtvet var en hedersmann, og jeg har til nå behandlet ham med respekt. Da han skrev en lang artikkel i Klassekampen i vinter og utfordret meg til debatt ga jeg ham et grundig og høflig svar og stilte ham en del vanskelige spørsmål tilbake. Selv viste han ikke meg eller leserne en tilsvarende respekt, men unnlot simpelthen å svare. I stedet bytter han et halvt år seinere forum ved å rykke ut i Dagbladet og uten særlig hensyn til at jeg har gjendrevet flere av hans påstander. Det kan jo ikke hans nye publikum vite, og det spekulerer han i. Dette er brudd på elementær debattskikk. Sånn opptrer man ikke.
Likevel var jeg innstilt på å svare Hagtvet i Dagbladet da jeg hadde lest første delen av hans dobbeltkronikk. Men så kom del to på torsdag, og da brast mine illusjoner om Hagtvet. Han innleder artikkelen med løgn og ærekrenkelser av groveste kaliber. I Klassekampen hadde jeg påvist de enorme ideologiske forskjellene mellom Pol Pots ideologi og AKPs ideologi. Dette har falt Hagtvet tungt for brystet, for han ønsker for enhver pris å putte oss i bås. Og til det har han funnet et intervju i danske Weekendavisen som han siterer.
Hagtvet skriver: "Pål Steigan har naturligvis et poeng når han sier at AKP tross alt aldri drev med terror, selv i "våre mest venstristiske perioder", som han formulerer det. ... Men er det nå så sikkert at AKP(m-l) var så uskyldige?" Og så siterer han danske Torben Weinreich med to sentrale påstander: "Nordmænnene (dvs. AKP, min merknad) praktiserede våbentræning ..." og "For at blive medlem skulle man derfor indse at man kunne komme til å slå ihjæl, og at det kunne ramme mennesker, som stod en nær, for eksempel ens venner eller foreldre." Og dermed kan Hagtvet fortsette: "Kanskje er ikke avstanden fra AKP til Pol Pot så lang likevel? Hva sier norske m-l-ere til dette i dag?"
Hva vi sier? Jo, vi sier, som jeg sa til deg i radio på søndag: Bernt, du lyver! Man skulle tro at en professor i statsvitenskap i det minste hadde hørt om kildekritikk, men her lar Hagtvet all akademisk kvalitet fare. I kampen mot marxismen er han ikke akademiker, han er hellig kriger, og selv løgn er bra nok, så lenge den sverter fienden. I radio vågde du ikke stå ved dine løgner Hagtvet, du prøvde å late som du ikke hadde kommet med dem, vel vitende om at de færreste lytterne hadde avisa foran seg. Du hadde jo bare sitert en danske, sa du. Men enhver som har tre års skolegang bak seg kan se at du ikke bare siterer. Du bruker Weinreichs sladder som sannhetsbevis, som selve det nøkkelleddet du trenger for å binde oss og meg til Pol Pot. Men du var heller ikke mann nok til å beklage og trekke tilbake din løgn og dine injurier. "Åpne arkivene, så får vi se," sa du i et forsøk på å kaste bevisbyrden over på meg. Men så lett slipper du ikke. Det er du som bringer disse grove beskyldningene til torgs, og da er det du som må føre sannhetsbevis for dem, om nødvendig i en norsk rettssal.
Jeg har nettopp fått erstatning fra Innsynsutvalget fordi jeg ble utsatt for 20 års ulovlig overvåking. POT hadde i årevis kastet bort skattebetalernes penger på å prøve å bevise Hagtvets ene påstand om at AKP drev med våpentrening, og sjølsagt ikke funnet fnugg av bevis. Dette er også fullstendig avvist av Lund-kommisjonen. Men sånt biter ikke på Hagtvet. Det passer ham å bruke denne løgnen, så da gjør han det. Og han går milevidt ut over det ved å sitere en påstand om at det skulle ha vært et slags opptakskriterium at man sa seg villig til å slå i hjel sine nærmeste. Dette må være et av de groveste overtramp i nyere politisk historie i Norge, og det kan ikke stå upåtalt.
Hagtvet, du har krenket meg, min familie, mine venner og tusenvis av nålevende og avdøde mennesker. Jeg forlanger at du gir oss en uforbeholden unnskyldning og beklagelse og at du erklærer dine påstander døde og maktesløse. Inntil du har gjort det vil jeg ikke svare på noe spørsmål fra din side eller delta i noen form for debatt med deg.