En annen merkverdighet ved dette valget er at (nesten) ingen partier snakker om det som har gjort folk virkelig opprørte og forbannet de siste 4 årene: Den kommunale fattigdommen. I stadig grellere kontrast til den private rikdommen.

Folk er trøtte og leie av Arbeiderpartiets høyrepolitikk og skal altså straffe AP med å stemme Høyre. Høyre skal finansiere sine valgløfter med å effektivisere offentlig sektor, noe som nødvendigvis vil komme til å gå ut over skolen - deres eget satsingsområde. Høyres medisin er fore hunden med sine egen hale.

To EU-vennlige høyreparti (AP og H) kjemper om makta, da må resultatet bli deretter: Fortsatt nedbygging av offentlig sektor i tråd med EUs ønske om privatisering og effektivisering av statlig og kommunal virksomhet.

Arbeiderpartiets program for veksten i offentlig sektor er at den skal senkes fra 2,7% til 1,7% framover mot 2010. Høyre vil kutte enda mer for å fremme privatisering og konkurranseutsetting, privatskoledrift osv. osv. Dette er en krigserklæring mot den enkelte skattebetaler, mot velferden og lokaldemokratiet.

Etter dette valget vil det meste fortsette som før. Kommuneøkonomien vil gå sin skeive gang - eller skal vi si undergang - med mindre det skjer et kommuneopprør landet over. Dette opprøret bør også komme til syne i dette valget - det nytter lite å klage på dårlig politisk håndverk når en har valgt de billigste entreprenørene.

Spør hvilke lokalpolitikere dere vil - jeg har snakket med mange under denne valgkampen og alle er fortvilt over situasjonen - ingen vil kunne anvise hvor det skal kuttes eller omprioriteres innen dagens rammer for kommuneøkonomien. Det er t.eks ikke mulig å prioritere mellom skole og eldreomsorg når situasjonen er høyst uakseptabel begge steder. Allikevel står ikke denne saken på dagsorden i dette valget.

Det finnes det en grunn til: AP og Høyre er i hovedsak enige om medisinen.

Eksemplet Molde

Molde kommune som kommer dårlig ut på en del nasjonale statistikker vil få en formidabel gjeldsøkning de neste fire år (eldresatsingen). Kapitalutgiftene vil øke med 35 millioner kroner, i tillegg kommer selvsagt driftskostnadene. (Gjeld 2005 ca 720 millioner.)

Totale inntekter ligger på rundt 500 millioner, men den effektive driftsdelen spises opp av lån og avdrag. Vi er allerede nå tvunget til å kutte drøyt 10 millioner årlig i driften de neste 4 årene. Barnehagesatsene øker med 8% (forslag om 20%). Eiendomsskatten øker med 10%. Vi sponses av skuespillere og milliardærer, for å unngå de mest groteske utslag, osv. osv. Jeg regner med at situasjonen i de fleste kommuner rundt om er sammenlignbar med Molde

Det er i det hele tatt gitt løfter i denne valgkampen som det ikke finnes dekning for i kommunenes økonomi. Folk må forstå at det ikke er lokalpolitikerne som styrer økonomien, det gjør Stortinget. De 15 milliardene (lån) til skole som Arbeiderpartiet kaster ut som velgeragn må de fleste kommuner takke nei til, - de har ganske enkelt ikke råd til å ta mot dem, eller fylkesmannen sier nei, dere er satt under administrasjon. Gjeldsbyrden i kommunene spiser opp mer og mer av driftsmidlene. Økonomien i bunn er ikke bærekraftig nok.

Det store skatteranet

Staten, dvs regjeringen kjører nå kommuneøkonomiene i grøfta. Verdiskapingen og dermed skatteinngangen er det ingenting i veien med, men staten justerer ned inntektene til kommunene gjennom skatteøret, og dårlig kompensasjon for omleggingen av skattesystemet (selskapsskatten). Molde kommune ville hatt over 45 millioner mer i årlig inntekt dersom kommuneskatten ikke var justert ned fra 1993 nivået på 13,5%.

Molde kommunes nettooverføring til staten av fellesskatten (1.600 millioner) er på ca 300 millioner. Dette er en stat som vil ha en netto finansformue på over 2.300 milliarder om 10 år, kanskje mer, alt etter hvor gode de er til å investere i landmineproduksjon, porno og tobakk.

RVs krav: Halver kommunegjelda (gjeldsanering) og sett skatteøret til 13,5%. Blir dette for inflasjonsdrivende får en stramme til i privat sektor, det er sikkert en del kjøpesentra vi kan greie oss uten. Det investeres mer i varehandelen i Norge enn i kommuner og fylkeskommuner til sammen (ca 25 milliarder årlig).

Vi må starte en omfordeling fra profitt til velferd. På hele 90-tallet har kapitalen styrket seg dramatisk på bekostning av offentlig sektor. Jeg synes ærlig talt at folk ikke skal finne seg i det - folk blir lurt, de får ikke valuta for skattepengene!

Et EU-valg

Ved dette valget kan velgerne faktisk gi Høyre, AP og FrP et mandat til å sende en søknad til EU om å få lov til å slippe å styre landet - selv om EU-motstanden i det norske folk er på et historisk høyt nivå. Gjennom EØS avtalen har stortinget langt på vei suspendert sin lovgivende myndighet. "Stortinget utøver makt på vegne av folket," står det i Grunnloven, men stortingsflertallet har satt dette bort til lovmakerne i Brussel.

Vi ønsker å føre makta tilbake til folket, å ta tilbake den folkelige kontroll med politikk og økonomi. Da nytter det ikke å stemme på de partiene som har som sitt fremste prosjekt å bytte makt i Norge mot 2% innflytelse i Unionen.

Høyre, Arbeiderpartiet og Frp er de førende markedspartiene. Gjennom tilslutning til EØS, WTO og GATS-avtalen gir vi fra oss sjølråderetten. Nasjonalstaten koloniseres mer og mer gjennom de internasjonale selskapenes diktat.

Det snakkes om at ideologiene er døde, men den markedsliberalistiske ideologien lever og blomstrer i beste velgående, sa Oddvar Nordli i et intervju i Klassekampen nylig.

Et valg for å forandre?

Fellesnemneren for alle de gode valgkampsakene; skole, eldre, barnehager, gode oppvekstmiljø for barn og ungdom, kultur, boligpolitikk osb. er selvsagt de ressursene lokalpolitikerne rår over. Ingen kan være særlig fornøyd med det de får igjen for skattepengene og det de må betale i kommunale skatter og avgifter.

Ønsker du å gi Stortinget en sammensetting som virkelig tar problemene i kommuner og distrikt på alvor bør du først spørre din stortingskandidat hva han vil gjøre med kommuneøkonomien?

Et regjeringsskifte er det ikke særlig håp i - det er politikken som må endres.