- Det er verdt å huske at frontfagsmodellen også innebærer samarbeid med arbeidsgiverne mot arbeidsfolk i andre land, sier Roy Pedersen, leder i Oslo bygningsarbeiderforening.
- Foreninga deres, med 1300 yrkesaktive, hadde 75 prosent nei-stemmer ved årets tariffoppgjør. Hvorfor?
- Sosial dumping er en sak som står veldig sentralt i bygg. På dette feltet blei resultatet for dårlig, og det er nok bakgrunnen for de mange nei-stemmene.
- Dårlig på hvilken måte?
- La meg først si at vi var veldig fornøyd med Fellesforbundets fire offensive felleskrav på feltet:
Dette fikk vi ikke, så blei det streik - og etter én dag så var tre av krava borte som dogg for sola. Bare krav nummer to - om forhandlingsretten - blei innfridd.
- Dere har uttalt dere mot frontfagsmodellen. Men dere er jo sjøl en del av frontfaget?
- Nåja, også innen frontfaget finnes det en front, og det er verkstedoverenskomsten. Og situasjonen er nokså ulik mellom dem og oss. Blant annet når det gjelder sosial dumping. Men ellers er det riktig at vi mener modellen er lite gunstig.
- Hvorfor det?
- Frontfagsmodellen innebærer jo strengt tatt at fagforeningene inngår et samarbeid med egne arbeidsgivere og myndigheter mot arbeidsfolk i andre land. Vi skal vise moderasjon, sånn at oppsigelsene kommer hos dem og ikke hos oss. Spørsmålet er: Når europeisk fagbevegelse nå er begynt å opprette et visst kampfellesskap, er det da rett at vi legger oss på en "nasjonalistisk" strategi?
- Hva er ditt alternativ?
- Det må bli akseptabelt å drive lønnskamp igjen. I det nyliberale Norge er det blitt sånn at alt skal flyte fritt, unntatt lønna til arbeidsfolk. Den skal nærmest fastsettes ved lov.
- Dere oppnådde ei lønnsøkning på skarve ei krone per time. Hvor mye spilte det inn?
- Timelønnstillegget er ikke så viktig for oss. Vi oppnår mye mer på akkord og lokale forhandlinger. Derimot er vi misfornøyd med at vi ikke fikk gjennom kravet om at minstelønna skal være på 85 prosent av gjennomsnittslønn. Nå er den på rundt 75 prosent, og den vil synke i perioden.
- Hvorfor er minstelønna så viktig?
- To grunner: For det første som ei solidaritetshandling. Vi regner med at tariffavtalen vår nå blir allmenngjort for heile landet. Da vil minstelønna gjelde de fleste utenlandske arbeiderne. For det andre er minstelønnssatsen vår egen forsikring, om det skulle bli dårlige tider i bransjen, slik vi har opplevd før.
- Avtalefesta pensjon (AFP) var også en sentral sak?
- Ja, nå blei det ei midlertidig løsning med at AFP er "freda" fram til 2010. Men bakgrunnen er et brev fra Jens Stoltenberg, der han forutsetter at partene i denne perioden blir enig om ei ny AFP-ordning med samme mål som det nye pensjonssystemet. Og det er som kjent at det skal straffe seg å gå av tidlig. Derfor er det viktig at vi nå holder fanen høyt med kravet om varig vern av AFP. Brutaliseringa av arbeidslivet vil fortsette, så lenge styrkeforholdet mellom partene ikke endres. Det betyr økt behov for AFP og andre velferdsordninger.
|
Lokale lønnsforhandlinger i privat og offentlig sektor er tradisjonelt to forskjellige ting. I privat sektor er det mer eller mindre frie forhandlinger for grupper gjennomført i den enkelte bedrift utfra lønnsomhet og forhold der. Det gjør at mange vanlige industriyrker i gode tider henter ut brorparten av lønnsøkninga der, mens ansatte innen servicenæringer kan bli hengende etter. I staten er lokale forhandlinger stort sett begrensa til en pott som er avtalt sentralt, og som fordeles etter individuelle krav, kort sagt trynetillegg. |