De nærmeste månedene må vi slåss mot tvangsutsending av afghanere. De skal sendes tilbake til en svært usikker skjebne i hjemlandet. Samtidig må vi slåss mot at flere norske soldater sendes for å bidra til opptrapping av krigen.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Afghanistan blir stadig verre, også i Kabul. På Natos forsvarsministermøte i Brussel 8. juni åpnet forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for at Norge kunne komme til å stille med nye spesialtropper til en storstilt utvidelse av ISAF i Afghanistan. Dette sier tydelig at landet er en krigssone.
Avtalen om tilbakesending av flyktninger er et direkte handslag til regimet i Kabul. Norge legitimerer med denne avtalen okkupasjonsregimet, og FNs flyktningorganisasjon er tredje part i denne avtalen. Det sentrale spørsmålet blir å gi Kabul-regjeringa legitimitet, samt å bidra til inntrykket av at USA har hatt suksess i sin "krig mot terror". Flyktningpolitiske hensyn er her totalt underordna. Ja, Norge har faktisk i traktats form fastslått at det er lagt et grunnlag "for varig fred, nasjonal enhet, forsoning og sosial og økonomisk utvikling i Afghanistan" og at det er gjort "framgang ... i denne retning".
I avtaleteksten står det videre at det skal "tas hensyn til forholdene i Afghanistan, betydningen av trygg, verdig og framtidsrettet retur" og at "frivillighet respekteres som hovedprinsipp". Likevel brukes nå avtalen til en stortstilt tvangsretur. Trygghet og sikkerhet underordnes storpolitiske behov: USAs behov for å konsolidere okkupasjonen av Afghanistan.
Vi må fortsette å presse slik at regjeringa blir tvunget til å innstille all tvangsretur framover, også av folk fra Kabul. Situasjonen i Afghanistan vil bare bli verre så lenge okkupasjonen varer ved. Den storstilte Nato-opptrappinga nå, er en vei til mer krig - ikke til fred. Sivil gjenoppbygging med kampsoldater i ryggen er dømt til å mislykkes. Vi så det i Vietnam, og vi ser det i Irak. Å bytte ut USA med ISAF gir ikke fred, bare krig i en litt annen form.
Vi må stille krav om at de afghanske asylsøkerne må gis opphold i Norge - ikke på utsendingsanstalten i Lier, men med fulle asylsøkerrettigheter på de mottaka de nå er.