akp.no

Tjenestedirektiv, AFP, pensjonsreform og arbeidsmiljølov

Nei til sosial dumping!

akp.no intervjuer Arne Byrkjeflot

akp.no nr 1, 2006

Arne Byrkjeflot er leder av Trondheim LO. Han sitter i kommunestyret for RV og er medlem av AKP


- Fagforeningene må vedta uttalelser mot EUs tjenestedirektiv med krav om veto. Dette sier Arne Byrkjeflot, LO-leder i Trondheim, om direktivet som skal behandles i EU-parlamentet 14.-15. februar. Ministerrådet gjør endelig vedtak etter dette. Da blir det tid til å mobilisere for veto i Norge.

Arne Byrkjeflot: Fri flyt av tjenester er en av EUs grunnleggende friheter. Tjenester er nå 70 prosent av økonomien i EU, som har som mål å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi innen 2010. Til det trengs et virkelig fungerende felles tjenestemarked, koste hva det koste vil. EU gjør et grunnleggende grep: De innfører prinsippet om opprinnelsesland.

akp.no: Hvordan vil det fungere for tjenester?

AB: Om en vare er godkjent i ett EU-land, kan den ikke nektes solgt i et annet. Det samme innføres nå for tjenester. Det betyr at en polsk tømrer eller hjemmehjelp kan tilby sine tjenester i Norge til polsk lønn, på polske arbeidsvilkår og med polsk kontroll. Alle norske krav til tjenesten blir sett som konkurransehindringer og skal bort. Vi kan sitte igjen med noen få krav som vi må bevise er av tvingende offentlig interesse og søke EU om å få beholde dem.

Dette handler altså både om sosial dumping og om at våre krav til tjenestens innhold undergraves.

Mot dette går en samla europeisk fagbevegelse, også norsk LO. Soria Moria-erklæringa krever et tjenestedirektiv uten sosial dumping og åpner for bruk av veto.

Nei til Dølvik og Ødegaard

akp.no: I det siste har forskerne Jon Erik Dølvik og Mette Ødegaard i Fafo sagt at den samstemte motstanden bygger på en misforståelse. Deres trumfkort er at EUs utstasjoneringsdirektiv fortsatt gjelder, og det betyr at vi fortsatt kan allmenngjøre tariffavtaler, slik det er gjort i noen få tilfeller.

AB: For det første betyr dette at vi måtte innføre minstelønn i alle tjenesteyrker i Norge. I mange bransjer tror en at dette vil føre til at enda færre organiserer seg. Erfaring fra land med minstelønn er at det fort blir normal lønn. Å få allmenngjort en tariffavtale krever dessuten dokumentasjon på sosial dumping. Direktivet sier at det ikke kan kreves at det finnes timelister, lønningslister eller arbeidskontrakter på arbeidsplassen eller i Norge i det hele tatt. Hvordan skal en da dokumentere noe? Arbeidstilsynet må henvende seg til det polske arbeidstilsynet og be om at de krever listene utlevert. Dette er et system som er laget for sosial dumping.

Skal vi vinne kampen, må vi ta debatten med Dølvik og Ødegaard og vaksinere fagbevegelsen mot forvirringa de prøver å spre. Det handler om hele vår samfunnsmodell, der rettigheter er bygd på avtale mellom partene og ikke lovbestemt minimum, og der hvert eneste krav til kompetanse, kvalitet og godkjennelse er bygd på tiårs erfaring med hva som er nødvendig for å sikre befolkninga.

AFP må forsvares

akp.no: AFP skal opp i tariffoppgjøret og står i fare. Hva må gjøres?

AB: Fagbevegelsen må være på vakt mot alle forslag om å innskrenke ordninga. Vi opplever nå forslag om at den bare skal være for "sliterne", de som har jobba 40 år eller mer i spesielle yrker. Vinner dette fram, blir AFP ei ny behovsprøvd ordning der en skal veies på gullvekt. Sannheten er jo at folk helst vil jobbe, det er ikke mer enn 34.000 som er på AFP.

akp.no: Hvor viktig er dette tariffoppgjøret for AFP?

AB: Den endelige utforminga av førtidspensjonen kommer til å skje i 2007. Dermed er det ved årets oppgjør at en kan få løfter, slik at AFP sikres i det pensjonsforliket som da kommer.

Det spesielle med AFP er at dette er en avtale som kommer opp i tariffoppgjør. Det er et klart løfte både fra regjeringa og pensjonsvedtaket at ordninga skal videreføres. Da trengs det betydelig økt statlig bidrag. Når pensjonsalderen øker, vil det bli flere år å dekke. Samtidig vil flere gå over på AFP, fordi det er eneste vei ut. Skal dette dekkes gjennom tariff, vil mange oppgjør gå med. I tillegg vil ordninga bli så dyr for bedriftene at det kan bli problemer med i det hele tatt å få tariffavtaler.

Kravene

Kravene må altså være en garanti fra regjeringa om at en fortsatt opprettholder opptjening av pensjon, at AFP fortsatt starter på 62 år, og at antall år som dekkes, følger med når pensjonsalderen økes. Økte utgifter til AFP som følger av dette, må dekkes av staten.

Pensjonsreformen

akp.no: Er det noe som kan gjøres for å redusere skadene ved pensjonsreformen?

AB: Det er viktig å presse LO til å slåss for alt som gjorde at ledelsen klarte å få et knapt flertall på LO-kongressen. Det betyr at ledighet, omskolering og attføring ikke skal redusere opptjeningsgrunnlaget, at deltid skal kompenseres, og at det bare er den delen av pensjonen som er over minstepensjon, som ikke skal følge lønnsutviklinga. Videre at økning av pensjonsalder ikke skal skje automatisk ved økt levealder og at dette ikke skal ramme yrker med lav levealder.

Men den store kampen vil stå om AFP og en verdig uføretrygd. Det er både en kamp for flertallet og for dem som rammes hardest av det brutale arbeidslivet.

Jeg er litt redd for at studentene og de vernepliktige bare slåss for å få pensjonsopptjening for sine grupper, at vi får en intern kamp om hvem som er verdige til fortsatt AFP, og at de uføre blir glemt. Men jeg tror det er mulig å bygge opp en brei allianse for å forsvare ordningene.

Arbeidsmiljøloven

akp.no: Hva har den nye regjeringa gjort for arbeidsmiljøloven?

AB: De tre partiene lovte å reversere alle endringene fra sist sommer. Dette har de gjort på arbeidstid, overtid, midlertidig arbeid, nattarbeid og på retten til å stå i stilling til sak om usaklig ansettelse er endelig avgjort.

akp.no: Hva står igjen?

AB: Vi venter på at de innfrir sentrale valgløfter om innføring av regionale verneombud innenfor servicesektoren, om likestilling skift/turnus og om skriftlig avtale på innleie av arbeidskraft innenfor bedriftens normale virksomhet.

I tillegg er det naturlig at løftene om et sterkere regelverk mot sosial dumping kommer inn i loven, dvs innsynsrett for tillitsvalgte og verneombud på lønns- og arbeidsforhold både på bedriften og hos underentreprenører.

Nei til 13-timers dag

Så er det uheldig at de beholder muligheten til å inngå lokale avtaler om å utvide arbeidstida betraktelig, at bedriften kan holde opplysninger skjult for arbeidstakerne, og at mange av de konkrete reglene et verneombud kunne slå i bordet med, fjernes eller flyttes over i forskrift.

Jeg mener vi må ta regjeringa på ordet. Når alle forverringer skal bort, så skal alle forverringer bort. Ikke bare de mest åpenbare og omtalte. De viktigste er at vi får tilbake de gamle overtidsreglene og at 13-timersdagen fjernes.

Regjeringa

akp.no: Godt og dårlig fra den nye regjeringa?

AB: Bra: Det er grunn til jubel når de bryggeriansatte får beholde emballasjeavgiften, når oppsigelsene trekkes tilbake i Jernbaneverket, når arbeidsledige får tilbake feriepengene, når fornyingsministeren stanser Konkurransetilsynets krav om salg av Trondheim Energiverk, og dessuten vedtaka mot privatskolene og mot nedlegging av sykehus.

Dårlig: At trygda fortsatt gis i bare to år, at permittering erstattes med oppsigelser pga stor egenbetaling og bare 36 uker permittering, et skattesystem for de rike og en uforståelig egenandel på medisin for kronisk syke. En del negative ting kan vi i velviljens navn sette på kontoen for et statsbudsjett forberedt av Bondevik. Men fra nå av forventer vi en ny kurs og at løftene holdes! Regjeringa vil bli pressa av ei sterk høyreside nasjonalt og krav om mer marked internasjonalt. Det er bare ved å holde oppe den sterke bevegelsen som har båret fram dette skiftet, at vi faktisk kan få en ny kurs.