Torsdag 29. januar gikk sju unge butikkansatte i Japan Photo i Fredrikstad til streik for å få beholde tariffavtalen sin. Ni dager seinere skrev bedriften under, og seieren var i havn.
Bakgrunnen for konflikten er at da Japan Photo var et franchiseforetak, hadde de ansatte tariffavtale. 1. september 2003 overtok Japan Photo Holding Norge. Det ble da starta opp forhandlinger for å videreføre tariffavtalen. Disse forhandlingene trakk ut. Det var stadig noe som måtte sjekkes og drøftes. 1.1.2004 overtok tyske Ce We Color Holding AG, som før bare hadde vært deleiere, hele bedriften. Da var det plent nei til å inngå tariffavtale. De hadde en bedriftspolitikk som gikk ut på individuelle lønnsavtaler. Etter flere fruktesløse samtaler hos fylkesmeklingsmannen var streika et faktum 29. januar.
akp.no har snakket med Werner Watne, tillitsvalgt ved Japan Photo.
- Hvilke forberedelser hadde dere ansatte gjort før streika?
- Vi har hele tida vært sammen om dette. For ni år siden begynte jeg hos Japan Photo. Begynnerlønna ligger rundt tariff, men etter 8 år var lønna fortsatt den samme. Da begynte vi å sjekke ut hva som gjelder i avtaleverket. Alle sju meldte seg inn i Handel og Kontor. Vi lærte oss avtaleverket sammen. Og hver gang jeg hadde vært på et møte, diskuterte vi etterpå hva som hadde skjedd der. Hele denne saken har vært en form for røff teambuilding. Vi har opplevd masse og har et mye sterkere samhold nå.
- Hvordan ble dere tatt imot hos Handel og Kontor?
- Forbundet har vært til uvurderlig hjelp. Jentene i HK har stått på og gitt oss all den hjelp og støtte vi har behøvd. Uten dem hadde vi ikke klart det. Det var de som fikk skrevet et brev på tysk til hovedkontoret i Tyskland. Dagen etter var konflikten løst.
- Hvordan opplevde dere bedriftsledelsen i denne konflikten?
- De var steile, men oppførte seg realt. Ikke noe trakassering eller drittslenging. Det ble mumla litt om at de ville legge ned butikken. Vi ble da enige om at det ikke skulle skremme oss. Uten en tariffavtale i bunn ville bare alt blitt langsomt verre.
- Er det noe som har gjort spesielt inntrykk på deg i løpet av streika?
- Ja, den massive støtta vi har mottatt! Det har rent inn med støtteerklæringer fra kunder, fagbevegelsen og partiene på venstresida. Vi ble helt overvelda. HK og LO arrangerte fakkeltog med 200 deltagere. Den sterke støtta vi fikk, bidro nok til at streika ikke ble så lang som vi hadde venta.
- Hva er de viktigste lærdommene av streika?
- At det ikke er farlig å slåss for faglige rettigheter. Det er et stort og sterkt støtteapparat rundt oss. I servicenæringa jobber det veldig mange unge mennesker. Vi håper at streika vår har vist dem at det er mulig å vinne fram, og at de nå tar opp kampen for sine rettigheter i arbeidslivet.