Fredsrørsla i USA

Dette er et utdrag fra en artikkel Sissel Henriksen skrev i Klassekampen 12. mai 2003.
Gjengitt med løyve fra forfatteren.

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Dennis O'Neil gikk i sine første demonstrasjoner som trettenåring, i borgerrettsbevegelsen i 1960-tallets USA. I dag sitter han i ledelsen i den revolusjonære organisasjonen Freedom Road Socialist Organization og er aktiv i postarbeidernes fagforening i New York. Det siste året har antikrigsarbeidet stått i fokus. 9. mai innledet Dennis O'Neil på Arbeidernes kommunistpartis konferanse "Revolusjon!" i Oslo.

Stor fredsbevegelse

Den erfarne aktivisten oppsummerer bevegelsen mot krigen i USA som en stor seier.

- Bevegelsen var stor, og vi bygde den raskt. I oktober i fjor, da det var klart at det gikk mot krig i Irak, hadde vi demonstrasjoner over hele landet. Da var 15.000 på gata i New York under slagordet "Not in Our Name", og vi var storveies fornøyd. 15. februar gikk det en halv million i tog bare i de to hoveddemonstrasjonene i New York og San Francisco, sier O'Neil. - I tillegg var det masse mindre demonstrasjoner landet rundt.

- Vi fryktet at stemningen ville snu når krigen startet og kravet om å støtte "våre gutter" kom for fullt. Men i den første store demonstrasjonen etter at krigen startet, kom det 250.000 i New York. Vanligvis busser vi folk inn fra hele østkysten til slike demonstrasjoner, men dette var en raskt organisert demonstrasjon som bare samlet folk fra nærområdene. Det var en demonstrasjon preget av spontant sinne; stappfull av mangfoldige og fantasifulle plakater som folk sjøl hadde lagd.

O'Neil legger ikke skjul på at krigen hadde støtte fra flertallet i USA, og trekker fram medias ensidige propaganda som en årsak til dette. Han understreker likevel mangfoldet i antikrigsaktivismen landet rundt.

Nye utfordringer

I dagens situasjon er O'Neil opptatt av å holde bevegelsen samlet så lenge som mulig.

- Vi har bygd opp en diger bevegelse og gått på høygir i lang tid. Oppgaven nå er å holde antikrigsbevegelsen sammen, og ikke kollapse når krigen er over eller splittes for tidlig. Pragmatisme står sterkt i USA, og det er fare for at folk sier at ok, det var feil, men det gikk jo bra.

Han ser tre hovedoppgaver for bevegelsen framover: Motstand mot okkupasjonen av Irak, motstand mot den økonomiske politikken til regjeringa og å forberede folk på at USA kan komme til å gå til nye kriger.

- Det blir viktig å vise at situasjonen nå er en amerikansk okkupasjon av Irak. Invasjonshæren skal gjøres om til en politistyrke/okkupasjonsmakt. Hæren kan ikke språket, kjenner ikke folk, kultur, sosiale forhold. Det irakiske folket vil ikke ha USA der, og vil gjøre motstand. Dette vil bli møtt med hard undertrykking fra US Army, noe som igjen vil øke motstanden. For antikrigsbevegelsen blir det viktig å forberede det amerikanske folket på denne situasjonen, og å reise kravet om at det irakiske folket sjøl skal få styre, og at der verken skal være soldater fra USA eller fra FN. En FN-styrke nå vil bare bli redskap for USA, mener O'Neil, men understreker at det er uenighet om dette spørsmålet i fredsbevegelsen.

Patriotlover og undertrykking

- USA Patriot Act, som ble vedtatt etter 11. september 2001, er den mest reaksjonære enkeltloven som er vedtatt i USA på de siste 50 årene, sier Dennis O'Neil.

- Den rammer innvandrere hardest. Før 11. september lå det an til lovendringer for å styrke rettighetene deres og gi lovlig opphold til folk som var der illegalt. Til og med republikanere fra innvandrerrike stater som Texas og Florida gikk inn for dette. 11. september snudde situasjonen opp ned, og vi kjemper nå en defensiv kamp, sier O'Neil.

- Enhver arabisk mann som ikke er statsborger, må melde seg hos myndighetene. Dersom de har bare en minimal forseelse på rullebladet, risikerer de å bli deportert, eller satt i fengsel dersom det ikke er noe sted å deportere dem, som for eksempel for palestinere.

- USA Patriot Act hadde en såkalt solnedgangsklausul, den er bare gyldig ut 2005. Regjeringen vil gjøre loven permanent, og fjerne solnedgangsklausulen. I tillegg utredes det en tilleggslov, den såkalte Patriot Act 2. Utkastet ble lekket fra sjokkerte ansatte i justisdepartementet for en tid siden. Patriot 2 vil innføre en nasjonal DNA-databank, der de vil lagre genetiske opplysninger fra så mange som mulig. Hva som skal være kriteriene for å samle inn disse er uklart, sier Dennis O'Neil.

Han peker på at Patriot 2 vil gi justisministeren rett til å ta statsborgerskapet fra folk uten rettsprøving og uten ankerett, for eksempel hvis man har gitt penger til en organisasjon som er definert som terrorister.

- Loven skal også gis tilbakevirkende kraft, slik at man rammes hvis man tidligere har gitt penger til en slik organisasjon, forteller O'Neil.

Les mer: www.freedomroad.org