Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Tittelen på dette innlegget er navnet på en av sangene til Tramteatret, men her med et spørsmålstegn bak. Vi påstår ikke at det enkleste var pistol da vietnameseren fra Larvik, Tam Phuoc Tran, ble skutt og drept i forrige uke.
AKP er bekymret for at kravet om mer skytevåpen til politiet øker i takt med at antall utslåtte øker. Vi liker ikke tabloidiseringa av tragedier, der "kjøttøks" har vært det magiske ordet i Østlands-Postens reportasjer de siste dagene. Vi lurer alvorlig på om etterforskningen etter en drept, narkoman vietnameser tas lettere på enn om han hadde vært en vellykket norskfødt. Og: Vi håper ikke tabloidiseringa i ØP svekker rettsikkerheten til de som er mest utslåtte.
På forsida i Østlands-Posten torsdag 19. mai bringer avisa nyheten om dramaet, og skriver på forsida at "ØP bringer eksklusive bilder av kjøttøksa ...". I artikkelen inne i avisa er det satt navn på vietnameseren "økse-desperadoen" og "øksemannen". Lederen i Østlands-Posten 20. mai gjentar ordet "øksedesperadoen". Det var en kjøttøks. Kjøttøkser er farlige i slike situasjoner, men "eksklusive bilder" ligger over vårt behov for å bli pirret, og vietnameseren som ble skutt, har i anstendighetens navn - et navn.
Mandag 23. mai er det dramatisk igjen. En ny voldsmann, en ny "episode". Han får klengenavnet "sverdmannen". Det er utmerket at politimannen presenteres uten navn eller klengenavn, selv om det er en påfallende forskjellsbehandling. Det ville jo tatt seg ut om ØP hadde kalt han "pistolmannen". Vi vil bli informert, men ikke underholdt av lokalavisa i sånne alvorlige spørsmål.
Rettssikkerheten settes på prøve - ikke da Olaf Palme eller John Lennon ble drept. De var kjente, hadde navn. Rettssikkerheten testes på de svakeste, i dette tilfelle en vietnamesisk båtflyktning som kom alene til Norge. Det er derfor berettiget når venner av den drepte stiller spørsmål i ØP om dette ville skjedd med en norskfødt. Har det i tillegg svekket rettsikkerheten at den drepte tilhørte et miljø de færreste har særlig sympati for? Narkoman og utlending, da er utgangspunktet ikke det beste i den virkelige verden. Derfor er det alltid når samfunnets utslåtte er innblandet, nødvendig å minne om at likhet for loven også gjelder dem.
For sikkerhets skyld: Rettsikkerheten gjelder alle. Det gjelder også folk på gata som kunne ha blitt skadd. Politiets skal forhindre ulykker. Det betyr at våpen kan være en mulighet, men det må godtgjøres at den eneste utveien var å drepe.
Støtteerklæringene fra kolleger til politimannen, er naturlig. Når de blir en del av den offentlige debatten for å påvirke resultatet av etterforskningen - eller manglende etterforskning - er det grunn til å rope et varsko. Når forbundslederen til de politiansatte oppfattes som å konkludere at det var nødverge (ØP-lederen), er det utidig.
ØP 19. mai: "Vi har en rutinemessig utrykning, slik vi skal i denne type saker. De skal etterforskes uansett, sier Martin Welhaven, assisterende sjef i spesialenheten." Uansett? Aner vi allerede her, dagen etter, at politiet mener dette er rein rutine, at det allerede er klart at politimannen handlet i nødverge? Welhaven er rimelig kjapp i konklusjonene i avisa samme dag: "Formelt har de to tjenestemennene status som mistenkte, men vi anser dette mer som en ulykkesetterforskning." Slike uttalelser styrker vår bekymring, og er en bagatellisering.
Unni Nielsen satte i et leserinnlegg i ØP et berettiget søkelyset på psykiatrien og hvorfor det gang på gang meldes om folk som roper på hjelp, men som ikke får det før det er for seint. Den drepte vietnameseren skal ha løpt nedover Nansetgata og ropt på hjelp.
Det er ikke overraskende at AKP stiller spørsmål ved vårt samfunn som system, kapitalismen, og ser en sammenheng mellom vårt usosiale samfunnssystem der forholdet mellom folk styres av kampen for profitt, der noen utbytter og noen blir utbyttet. Lille Larvik er full med småkriminelle narkomane, organisert prostitusjon, illegalt salg av sprit og små dealere/store bakmenn av alt fra hasj til heroin - alt sammen, dessverre i en uherlig blanding der det meste går i hverandre. Vi påstår at alt for mange menneskers omfattende tragedier henger sammen med at vi lever i et klassesamfunn. Hvis vi har rett, blir oppgava med å skape rettferdighet større enn små strakstiltak. Da blir kampen for menneskeverd knytta til kampen for et kommunistisk, klasseløst samfunn.
Det enkleste er ikke pistol.
Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
