Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Etter at Hans-Petter Sjølies bok Mao, min Mao kom ut, har det vært framsatt en del mer eller mindre spekulative påstander om at AKP drev overvåking mot særlig NKP. Den som driver denne saka er Hans-Petter Sjølie sjøl, dels som forfatter, dels som forsker (?) og dels som journalist i Klassekampen. Hvilken rolle han til enhver tid spiller, om det er journalisten som søker etter fakta, eller forfatteren som forsvarer sitt verk, er ganske uklart.
De påstandene som kommer fram blir så igjen brukt i den politiske kampen, blant annet av Hans Ebbing (SV) som bruker dem i sin vedvarende kamp mot AKP.
Det skrives om et angivelig "overvåkingsdirektiv", som noen personer skal ha hørt opplest, om det fantasifulle organet "skadedyrkontrollen", som skal ha eksistert, uten at noen kan angi hvem dette skulle ha vært. Og fordi iveren etter å drive anti-kommunistisk korstog ofte er større enn ønsket om å undersøke og analysere, blir det hele ganske merkelig.
Verken Sjølie, Klassekampen eller Ebbing har gjort noe forsøk på å avklare hva overvåking er for noe, før de framsetter påstander om at AKP skal ha drevet overvåking mot NKP. En fornuftig mann som Finn Sjue, som i sin jobb som undersøkende journalist tross alt har jobbet mye med overvåking, blir knapt hørt på. Men overvåking dreier seg om et omfattende arbeid med spaning, registrering, innsamling av etterretning osv. Overvåking er utrolig arbeidskrevende. Det krever tid, penger, folk, utstyr. Bortsett fra at AKP ikke hadde noe ønske om eller behov for å overvåke NKP, så hadde vi heller aldri tid, penger eller folk til å gjøre det, dersom ønsket skulle ha vært der.
De eneste i norsk arbeiderbevegelse som hadde viljen, pengene, folka og ressursene til å drive overvåking av sine motstandere var Det norske arbeiderparti, altså det partiet som Ebbings parti nå er i regjeringskoalisjon med. Og DNA drev hemmelig avlytting av motstandere, førte hemmelige arkiver, hadde et hemmelig rapporteringssystem osv. Og virksomheten ble styrt av partiets generalsekretær, Ronald Bye. Denne overvåkinga førte til at folk ble svartelista, mista jobben osv, og Det norske arbeiderparti har aldri beklaget denne virksomheten eller gitt ofrene oppreisning.
Noe sånt drev AKP aldri med.
Vi drev en del aktiv spaning mot nazistiske miljøer i Norge, og resultatene av dette var ikke hemmelige arkiver, men aktiv politisk kamp for å hindre nazismens framvekst i Norge. Det munnet ut i demonstrasjoner mot nazimøter og i avsløringer i Klassekampen. Vi skammer oss ikke over dette. Vi er stolte av det.
Vi drev en del spaning mot det hemmelige politiet. Det var den gangen det ikke hadde vært noen Lund-kommisjon, og mange hevdet at politisk overvåking ikke ble drevet i Norge. Det meste av det vi fant ut kom som artikler i Klassekampen, til dels utstyrt med foto av hemmelige agenter. Dette skammer vi oss heller ikke over. Dette var nyttig og meget viktig arbeid. Jeg skulle ønsket meg at Klassekampen kunne brakt mer stoff i dag om hvordan dagens politiske overvåking foregår i Norge.
Vi var ute av stand til å drive noen aktiv spaning mot hemmelige overvåkingsorganer som CIA, KGB eller Mossad. Vi visste at de overvåket oss, og vi prøvde å verne oss mot det. Nå og da fikk vi rapporter fra medlemmer som hadde vært utsatt for noe mistenkelig. Men å drive overvåking mot dem ville vi aldri ha vært i stand til. Derimot er vi stolte av at AKPs avis Klassekampen og Jon Michelet avslørte Sovjets hemmelige militæroppbygging på Svalbard. Dette var drivende god politisk journalistikk.
Når det gjaldt politiske motstandere for øvrig, drev vi ikke overvåking. Men vi samlet informasjon om den politiske kampen. På enkelte arbeidsplasser var det DNA-folk eller NKPere som prøvde å hindre AKPere å få jobb eller tillitsverv. Medlemmer som opplevde dette, rapporterte dette til partiet, og denne typen informasjoner ble utvekslet internt.
Men hva så med dette såkalte "overvåkingsdirektivet"? Det fantes ikke noe overvåkingsdirektiv. Ut fra det jeg har lest i Sjølies bok og intervjuer, ser det for meg ut som om dette er en forveksling med noe som ble kalt rapporteringsdirektivet, for et slikt direktiv fantes og ble spredt muntlig. Og logikken bak direktivet var at medlemmer skulle rapportere om overvåkingsvirksomhet eller tilsvarende retta mot AKP, enten denne virksomheten kom fra KGB, CIA eller Politiets overvåkingstjeneste (Pot) - eller fra DNA, NKP eller andre.
For å underbygge påstandene om et "overvåkingsdirektiv" blir det henvist til Kjell Skjervø. Jeg veit ikke hva Skjervø har sagt, vi har ikke hatt kontakt på mange år. Men vi kjente hverandre godt på 1970- og 80-tallet. Vi var arbeidskamerater på ASEA Per Kure i fire år, og Skjervø var leder for organisasjonsutvalget i AKP da jeg var partileder. Hvis AKP hadde drevet overvåking for eksempel mot NKP, ville ikke Skjervø bare ha "hørt om det", han ville antakelig ha skrevet direktivet, og ikke minst ville det ha vært han som hadde mottatt alle rapportene. I min tid som partileder mottok jeg aldri noen overvåkingsrapport om NKPere fra Skjervø, og jeg tror heller ikke han fikk en eneste rapport av den typen. Vi hadde ikke noe apparat for dette, og vi hadde heller ingen interesse av det.
Rapporteringsdirektivet førte ikke til så veldig mye. Det er vanskelig å oppdage overvåkingsvirksomhet. Men vi fikk rapporter om en del interessante ting, blant annet rapporter som tydet på at DNA hadde et hemmelig apparat av den typen som Ronald Bye seinere avslørte, og rapporter om den hemmelige overvåkingssentralen på Ruseløkka som POT brukte til avlytting av telefoner. Så helt unyttig var det ikke.
Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |