Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
(Slik så talen min ut på papiret. Ble jo ikke helt slik, men dette var utgangspunktet mitt. Men det var ikke bare talen det måtte jobbes med. I tillegg måtte jeg dresse meg opp!!! Skulle jo holde tale for dagen.Og i tillegg skulle jeg gå i tog sammen med klassen.)
Kjære ålesundere. Gratulerer med dagen. Til 17. mai-komiteen vil jeg få takke for tilliten. At de skulle velge en opprører til å holde århundrets/årtusenets siste 17. mai-tale kan jeg ikke annet enn glede meg over. For det er vel fortsatt opprører jeg blir oppfatta som selv om jeg også er en ekte Ålesundspatriot og er glad i det landet vi bor i.
Men det å ha opprørere på talerstolen står vel også i den beste 17. mai-tradisjon. Tenk bare på Wergeland, Bjørnson, Ibsen og Nordahl Grieg. Alle i sterk opposisjon til det bestående samfunnet. Uten sammenligning for øvrig.
Selv visste jeg ikke om 17. mai før jeg var nesten 5 år gammel. Min første 17. mai var her på Utstillingsplassen i 1945. Før de maidagene hadde jeg vel knapt sett et norsk flagg, for det norske flagget og det som det står for var farlig for nazistene. Og nå står jeg her altså, og Norge er i krig igjen. Den første angrepskrig som Norge har vært med på siden vikingtida. Det kjennes ikke helt godt. Og akkurat dette gjør meg ikke spesielt stolt over å være nordmann i dag.
En ting jeg husker godt fra en av mine første 17. maier er første gang jeg så en neger, ikke på misjonærbilder på søndagsskolen, men en lys levende neger her på Utstillingsplassen. Jeg fikk til og med ta han i handa. Husker fortsatt at jeg syntes det var litt nifst. Måtte se etter i mi ega hand etterpå for å finne ut om fargen hadde smittet over. Men så var det også et særsyn å se folk av annen etnisk opprinnelse her i Ålesund på 40-tallet.
Dette har heldigvis endret seg. Verden er blitt mindre og også Norge er i ferd med å bli et multietnisk samfunn. For noen år siden underviste jeg voksne innvandrere i matte på friundervisningen. I en klasse på 21 elever var 11 nasjonaliteter representert. En fantastisk flott erfaring for meg.
Og vi trenger denne vitamininnsprøytningen som våre nye landsmenn er for oss. Bonden har alltid visst at innavl er skadelig, og skal da ikke vi, ett av de mest opplyste folk i verden skjønne dette?? Klart vi gjør det, selv om det også blant oss finnes sinker.
For hva er egentlig rasisme? Jo, den er en ideologi som gjør hovedskillene mellom folk til et spørsmål om
Og for rasister holder det med ett av disse kjennetegnene. Ikke særlig fornuftig måte å skille mellom venner og fiender på å bruke denne Hitlermetoden. Og da er det hyggelig å kunne si at i Ålesund har innvandrerne det stort sett godt, og det har vi all grunn til å være stolt av. Familien Steinfelds plass som vi innviet i desember er en plass som skal minne oss på at vi i Ålesund ser med avsky på all slags rasisme.
Men ingen 17. mai-tale uten å snakke om 1814. Det synes jeg er selvsagt. For det er viktig å kjenne historia om samfunnet vårt, det er den som utgjør vår felles bevissthet.
Det er 1814-revolusjonen vi feirer i dag. Joda, det er en revolusjon vi feirer. En revolusjon av like stor betydning for oss som den amerikanske for amerikanerne og den franske for franskmennene. Og vi kan gjerne ta med den russiske og den kinesiske også.
En revolusjon er en politisk omveltning, og det var en virkelig politisk omveltning Norge opplevde i 1814. Og høydepunktet var underskrivinga av Grunnloven den 17. mai. Hva er så en grunnlov? Jo, det er et politisk dokument som viser hvordan man vil at et land og dets innbyggere skal ha det på et gitt tidspunkt. Hvordan samfunnet skal organiseres, rettigheter og plikter for innbyggerne osv. Grunnloven skal vise de grunnleggene ideer som skal dominere samfunnet. Men en grunnlov kan også være et dokument som sier noe om hvordan man ønsker å bli oppfattet av andre. Og da er demokrati og humanisme viktig å ha med.
Se bare på Tyrkia. Dette landet som Norge er alliert med gjennom Nato, har en demokratisk grunnlov. Men sannheten om Tyrkia er at ingen andre land har så mange saker oppe for menneskerettighetsdomstolen i Haag som dette landet. Bare de siste 10 åra har de utslettet over 3.000 kurdiske landsbyer og drevet millioner av kurdere på flukt. Den kurdiske lederen Öcalan sitter i fengsel avventende en dødsdom for å ha kjempet for sitt folks helt soleklare demokratiske og nasjonale interesser. Og dette landet skal vi liksom kjempe sammen med for humanisme og menneskerettigheter på Balkan. Og vi støtter landet gjennom handel; også med våpen. Og noen støtter regimet ved å legge ferien til Tyrkia. Nå også med direkteflygninger fra Vigra. NEI!! Her har vi en god og enkel måte å vise vår avsky for slike regimer. Avbestill billettene!
Så til vår egen grunnlov. Grunnloven av 1814 var revolusjonstidens mest demokratiske forfatning. Den slo fast prinsippet om en mann en stemme. Bra, selv om "mann" ble definert noe annerledes enn i dag. Og som vi vet, allmenn stemmerett fikk vi ikke her i landet før i 1913, da også kvinnene endelig fikk stemme. Men grunnloven var demokratisk sett med tidens øyne, og dette er noe vi kan være stolte over, og som det er god grunn til å feire. Ikke bare det: Den var så fremtidsrettet at blant alle de forfatningene som ble laget i revolusjonstiden, er det bare vår grunnlov og den amerikanske som fortsatt er landets gjeldende grunnlover.
De var fremsynte menn, Eidsvollsmennene, men visste dere folkens, at de aller fleste av dem var etterkommere av innvandrere? Noe å tenke på i dag, ikke sant?
La oss se litt på den grunnloven vi fikk, og også slik som den er i dag: Og da vil jeg se på følgende. Eksempler på paragrafer og formuleringer som har blitt foreldet og fjernet, saker som fortsatt står der , men er blitt omfortolket, og til slutt paragrafer som jeg mener vil forsvinne på vei inn i et nytt århundre.
Foruten å være den tids mest fremskredne og demokratiske grunnlov, inneholdt den også udemokratiske og reaksjonære elementer. Den var som vi vet også rasistisk. Jeg tenker på §2 som omhandler religionsfrihet. Den inneholdt den famøse formuleringen om at "jøder tåles dog ikke". Det samme ble sagt om jesuitter. Men denne rasistiske formuleringen overlevde ikke lenge takket være blant andre Henrik Wergeland. Jesuittene tåltes faktisk ikke helt opp til min levetid.
En del ting gjelder ikke slik som det står i grunnloven. Både på godt og ondt. Noen saker i grunnloven kan fortsatt virke udemokratiske, hvis vi bare ser på grunnlovens bokstav. Eksempel: §3: Den udøvende Magt er hos Kongen. Og slik var det. Men vi vet jo alle at dette ikke er tilfelle i dag. Også at Kongen utnevner regjeringen. I det hele tatt: Ved å BARE lese grunnloven, kan man lett tro at Kongen har det meste av den reelle makt i landet vårt. Og kongen hadde virkelig makt, i det minste frem til 1884. Da slo parlamentarismen igjennom, altså systemet som gir Stortinget makt til å velge regjering ut fra maktforholdene i Stortinget. Og dette er jo det rare, parlamentarismen er ikke nedfelt i grunnloven, dette prinsippet har bare blitt sedvane, ergo: slik er det bare. Og slikt kan vi saktens leve med.
La oss se på annen paragraf, nemlig §110: " Det paaligger Statens myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sitt Arbeide." Med andre ord. Det er grunnlovsstridig med arbeidsledighet. Forholdene SKAL legges til rette. Av Statens myndigheter – ikke av markedskrefter og konjunkturer. Denne paragrafen burde ikke få sove!!
Så inneholder Grunnloven paragrafer som slik som jeg ser det ikke kommer til å overleve langt inn i neste århundre: §2 igjen: Foruten å slå fast religionsfrihet inneholder den også, som vi vet, dette: "Den Evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion." Ikke bare har staten en religion, men det kreves også at minst halvparten av statsrådene må være medlemmer av denne kirka! Hvilke andre stater på vei inn i det 21 århundre har grunnlovsfestet en statsreligion ? Svaret er pinlig nok: Noen få stater av Irans type. Og det er vel ikke slike regimer vi ønsker å bli sammenliknet med!! Mitt tips og også håp er at denne delen av §2 vil forsvinne ganske tidlig inn i det nye århundret. Skal vi gi den max 10 år til? For det er pinlig for en demokratisk stat å ha en STATSRELIGION.
Hva er demokrati? Se bak dere. Nørvøyskolen. Og se for dere Aspøyskolen. To bygg som i årevis var de mest monumentale bygningene i byen vår. Våre forfedre bygde slott til våre barn. Ingen tvil om at disse to prosjektene i årevis var de uten sammenlikning mest kostbare byggeprosjektene i byen vår. Og nettopp slik er den norske velferdsstaten bygd opp, med store offentlige midler. De største prosjektene, ikke bare innenfor bygning, men også andre prosjekter til beste for folket, dominerte. Velferdsstaten vokste til beste for vanlige folk. Disse var de demokratisk vedtatte prosjektene . De som hadde sin årsak i folks behov. Er det slik fortsatt? Nei. Ikke i samme grad som det som har kjennetegnet velferds-Norge.
Det offentliges del av den totale pengemengden i Norge har sunket dramatisk i løpet av 90-åra.. Mesteparten av denne pengemengden er utenfor demokratisk kontroll. For å stille et retorisk spørsmål: Hva er det størst behov for i Norge i dag? Skoler, sykehus, sykehjem og aldershjem på den ene siden eller shoppingsentere på den andre? Virkeligheten i 1998 var slik: Investeringer i varehandelen overgikk samlede investeringer som gikk til helse og skole. Er det slik fordeling vi ønsker. Er dette demokratisk? Når ble vi spurt om hva vi prioriterer? For penger er det jo rikelig av.
Det går ikke an at samfunnets verdier mer og mer disponeres privat, å bygge ned velferdsstaten uten å måtte innrømme at dette svekker det norske demokratiet. I et slikt perspektiv: Virker det ikke litt patetisk å stille flyktninger opp mot eldre og syke? For ikke å si rent ut dumt!!
Hva med resten av verden? Joda, de fleste av oss har det stort sett godt i Norge. Og vi har saktens all grunn til å feire. Men bør vi ikke også på denne dagen tenke på det store flertall av verdens folk som ikke har det slik som oss. Har vi ikke et ansvar som en del av den rike verden. Vi må aldri glemme at en stor del av fattigdommen i den fattige del av verden er et direkte resultat av rikdommen i de rike landa.
Skal vi finne oss i at 900 millioner lider av kritisk sult eller at 30.000 barn dør av sult hver dag. Er det rettferdig at de 225 rikeste personene i verden har råderett over like mye penger som halvparten av verdens befolkning. Er ikke nettopp 17. mai den rette dagen til å reise kampen for en mer rettferdig verden?!!
Slik kunne jeg fortsette å snakke om verden, om 1814-revolusjonen, om dagens Norge, om perspektiver for verden, Norge og Ålesund inn i det neste århundre/årtusen. Men det får bli ved en annen anledning.
Bare dette: Det skjer ting ved århundreskifter. Det er noe mytisk/magisk ved dette. Dessuten kan vi se en del saker som kommer til å skje. IT-revolusjonen vil slå til for fullt, og Verden er i forandring. Og forandringer vil komme raskere og være mer dyptgripende enn noe vi som står her har opplevd tidligere. Vi går et spennende nytt århundre i møte.
Til aller sist: På tross av mange av de tingene jeg har sagt hittil er det godt å være norsk, og det er flott å være ålesunder. Byen vår har blitt en bedre by å bo i de siste åra. Ikke minst har dette sammenheng med den satsinga på kultur som vi har opplevd, særlig opplevde vi dette i fjor da vi feiret 150-års-jubileum. Dette må fortsette, og det har jeg tro på. Og se på barna og ungdommen. Det går ikke en dag uten at vi kan lese i avisene om klasser som har hatt aksjoner til inntekt for de lidende i kosovoalbanerne. La oss lære av disse barna og ungdommene. De viser ekte solidaritet. La oss bruke demokratiet vårt for at håpet også kan tennes for de fattige i verden på vei inn i et nytt århundre - et nytt årtusen!!
Men demokratiet som vi feirer i dag er ikke alltid så lett å utøve. Husker for noen år siden da jeg var lærer både på Nørvøyskolen og den videregående skolen nedi i Kipervikgata, fengslet. Underviste faktisk i IT der. En dag jeg kom inn i klassen st det med store bokstaver på tavla: Vi vil på klassetur!! Og selv om kravet var enstemmig, ble det ingenting av den turen!
Men til dere som har hatt tålmodighet til å høre meg helt ut, vil jeg si: Nå er det friminutt!! Gratulerer med dagen!!!!!!!
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |