Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
- Man skal være lojal overfor bedriften og forsvare denne dersom det skulle bli nødvendig. Dette gjelder uansett om man er enig eller ikke i de avgjørelsen som er fattet av ledelsen. Er det noe man er uenig i, skal dette tas opp internt i bedriften.
Dette er et sitat fra lojalitetserklæringen ansatte må undertegne ved et av de profittorienterte sykehjemmene som har vunnet anbud på kommunal sykehjemsdrift. Den varsler ei tøff linje overfor de ansatte. For eksempel blir det ikke mulig å kritisere for eksempel uforsvarlig bemanning dersom man ikke når fram internt.
I et annet punkt i lojalitetserklæringen heter det at uttalelser til aviser, radio og øvrig presse og eller andre, skal ikke skje uten at dette på forhånd er avklart med bedriftens daglige leder eller ledelsen ved hovedkontoret.
Slike bastante krav fører jo til at du som ansatt ikke en gang kan få lufte dine frustrasjoner over jobbrelaterte problemer til de hjemme. Heller ikke overfor pårørende kan du være kritisk eller oppriktig om forholdene.
Vi vet at anbudsprisene er presset til lavest mulig nivå for å komme seg inn på markedet. Alle erfaring tilsier at konkurranse på sykehjemsområdet fører til en konkurranse i å kutte personalutgifter. Det finnes ingen bestemmelser i anbudskontraktene om hvor lav bemanningen kan bli, anbudssystemet åpner derfor for en uforsvarlig bemanning.
Med en lojalitetsklausul som omtalt her, vil ingen som ønsker å beholde jobben sin gå videre til pårørende, kommunen eller media med opplysninger om uverdige forhold. En slik erklæring er kort og godt å ta fra de ansatte ytringsfriheten, noe som kan føre til at beboerne blir utsatt for omsorgssvikt. De økonomiske interessene til vil kunne gå foran kvalitet uten at noen kan si fra. I beste fall er man avhengige av modige og tilstedeværende pårørende.
Sverige har hatt anbud i omsorgssektoren lenge før og i større utstrekning enn i Norge. Her har erfaringene ført til at man lovfester de ansattes rett til å melde fra om vanskjøtsel, ja ikke bare har de ansatte rett til å melde fra. De har en lovmessig plikt til å melde fra.
Bakgrunnen var uholdbare forhold på Polhemsgården som ISS Care drev på vegne av Solna kommune. Hjelpepleieren Sara Wägnert sa ifra om forholdene. Etter en bitter strid fikk hun fullt gjennomslag. Hennes tapre strid gjorde at hun ble Årets Svensk i 1997. Riksdagen tok en ekstradebatt og hun er en av de få som har fått en lov oppkalt etter seg: Lex Sara. Og kommunen tok til slutt tilbake driften.
En ting er at lønns- og arbeidsforhold er omtvistet på de profittbaserte sykehjemmene, det viser den streik som i skrivende stund nettopp har brutt ut. Men for beboerne og pårørende er det viktig å få fastslått de ansattes plikt til å gi informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet i tråd med §17 i helsepersonelloven. I §16 i samme lov heter det at virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
I vårt tilfelle har i lojalitetserklæringen også tatt inn en bestemmelse om at man skal ikke beklage seg eller diskutere interne forhold overfor gjester, kunder eller andre utenforstående. Totalt sett betyr slike lojalitetserklæringer at de ansatte mangler enhver ytringsfrihet og at de ikke er i stand til å ivareta sine lovpålagte plikter. Det vil være interessant å se en juridisk vurdering av en slik lojalitetsplikt i forhold til lovverket.
Formålet med en slik lojalitetsplikt virker åpenbar. Man skal kunne presse personalkostnadene så langt ned som mulig, uten at noen ansatte skal kunne ytre seg om dette til verken media, pårørende eller tilsynsmyndighet. Dermed skal anbudene kunne basere seg på en svært lav bemanning, og både anbud og profitt sikres. Ja, så lav bemanning at når man streiker og reduserer bemanningen til helgenivå, griper Erna Solberg inn med tvungen lønnsnemnd. Erna Solberg må da bruke lønnsnemnd mot de private sjukehjemmene hver helg, når arbeidsgiverne nedbemanner på linje med organisasjonenes streik.
Fra de ansattes organisasjoner har det vært stor motstand mot bruken av anbud i omsorgssektoren. Med slike lojalitetsbånd er det åpenbart at det i tillegg har vært gjort en slett jobb av de som spesifiserer anbudskontraktene. Hensynet til de som mottar omsorgstjenestene tilsier åpenbart at slik blind lojalitet må lukes ut allerede i anbudsfasen.
|
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
