Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Larvik kommune er blitt kjent over det ganske land for salget av Larvik og Lardal Elektrisitetsverk (LLE), og at de satte av en femtedel av millionene til spekulasjon på børs. At de beregnet 8,5 % fortjeneste, og budsjetterte med å bruke millionene før de var inntjent, er godt stoff for tabloide TV-reportasjer og Dagblad-oppslag. Det er vel fortjent. Likeså den folkelige motstanden og forakten for politikernes børsspekulasjon som gjorde media oppmerksomme.
Rådmannen og politikerne satsa arvesølvet på børsspekulasjon, tapte og fortjener "juling". Men hovedproblemet er allikevel Stortinget som gjennom å tilbakeføre for lite penger til kommunene, tvinger sine partivenner lokalt til å selge og privatisere. I Larvik har det dessverre ikke vært nødvendig å presse lokalpolitikerne særlig mye heller.
La oss ta et blikk tilbake til forrige gang det var krise i Larviks økonomi, for tre år siden. Rådmannen satte i gang en stor effektiviseringskampanje som han kalte Ronjaspranget. De fleste kommuneansatte oppfatta det som en kampanje for å løpe fortere, ikke en fornuftig gjennomgang om det er sider ved drifta av kommunen som kunne forbedres. Dette fordi de fleste så at hovedproblemet var statlig underdekning. RV og AKP var de eneste partiene som gikk offensivt ut og pekte på at hovedproblemet lå i Stortinget. Problemet lokalt var først og fremst at de lokale politikerne hadde lojalitet oppover og ikke til innbyggerne.
Rådmannens tiltak i Ronjaspranget forårsaka mye kritikk og mye hånlatter i krokene:
Det som reddet kommunepolitikerne, var salget av kraftverket, LLE. Ronjaspranget ble i all stillhet lagt bort i en skuff.
Frp-viruset - den politiske tenkemåten at privatisering og børs er eneste tenkelige medisin mot ethvert samfunnsmessig problem, fikk herje fritt. Arvesølvet ble solgt og kapitalister overtok. DNA var også smittet av viruset, og fondet styres nå av en gruppe med den forrige ordføreren, Ragnar Johansen fra DNA, som leder. Dette skjer i en situasjon der DNA er i opposisjon!
Noen ble rike. Regningene kommer i posten til innbyggerne i form av større og større strømregninger. Alle kan sjekke på sin egen strømregning at de som kjøpte LLE, gjør gode penger for tida. Jeg fikk regninga i posten nettopp, og den var 25 % større enn den forrige. Før salget var Larvik blant de som hadde lavest pris på boligstrøm. Sånn går det når kraftprisene bestemmes av markedet (les: kapitalistene) og ikke er utsatt for politisk behandling. Det å levere strøm til forbrukerne er ikke lenger en samfunnsoppgave.
Fremskrittspartiet sier programmatisk at de er mot "høyere skatter og avgifter". I festlig lag som i valgkamper og tabloide tv-programmer, er de også mot offentlig byråkrati. I Larvik var Frp derimot med på å sørge for:
De høye strømregningene er reelt sett en ekstraskatt, men den er uten politisk styring som andre skatter og avgifter. Strømregninga er en skatt innbyggerne i Larvik får fordi stadig flere av våre fellesgoder, i dette tilfellet vannkrafta, gjøres om til eventyrlige "pengemaskiner" for de rikeste.
Når Frp raser mot skatter og avgifter, sier de ikke at de økte strømregningene som du og jeg må betale, nettopp er en konsekvens av politikken deres og deres likesinnede i DNA-H-alliansen. Ei heller at det i Larvik kan bli drikkevannet (Farris) som legges ut for salg i neste omgang. Men vil man se sammenhenger i hva Stortinget holder på med, er det lett å skjønne at det er lagt en sentrale plan og at lokalpolitikerne i Larvik er planens lojale støttespillere. Planen er enkel: Sørg for å rasere økonomien i kommunene, og privatiseringa av offentlig sektor blir mye lettere.
I disse tider går det - med en viss rett - an å si: Hva var det RV og AKP sa! Jo, vi sa at Ronjaspranget var feil medisin på et virkelig problem. Dette virkelige problemet var at staten ville sultefore kommunene, og at planen deres var å åpne opp for privatisering. Glem de fine ordene (demagogien) og se på hva de gjør! RV sa: Rett skytset mot staten og stortingspartiene like godt først som sist. Det kommer flere angrep.
Forskjellen fra Ronjaspranget til dagens krisebudsjett, er at den gang aksepterte flere Frp-viruset. Til og med SV var tause, fagforeningene ble usynlige og flere ble med på Ronja-laget. I dag er det framgang: en tendens til frustrasjon i kommunestyret. Men den store forskjellen er en lokal massebevegelse og et engasjement med foreldreutvalget i grunnskolen i spissen.
Alle som kjenner virus, vet at de ikke er lette å knekke, men at det er mulig. Det gjelder også det politiske viruset Frp, med fra H til A som smittekilder.
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
