Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Klassekampen har 24. mai et oppslag om eiendomsskatt. Eiendomsskatt skal i følge Klassekampen kunne kompensere for at staten ikke sikrer kommunene dekning for det som gis i lønnstillegg utover Arntsen-utvalgets ramme (3,25%). Drammen trekkes fram som eksempel. SV som foreslår dette, er riktignok bekymra for at eiendomsskatt kan bli gjennomført med dårlig sosial profil.
Dette er et blindspor. Kampen i kommune-Norge står i dag om å samle alle krefter for å utløse større overføringer fra staten til kommunesektoren. Denne kampen hemmes i dag av forslag og tiltak som splitter. Ulike grupper lokalt får regninga og belastes ytterligere av statens politikk. Dette dreier seg blant annet om:
Eiendomsskatt øker det lokale skattetrykket. Dersom det innføres i for eksempel Sandnes kommune som ikke har eiendomsskatt, vil det føre til at vanlige boliger beskattes med fra 1.500 kroner til 3.000 kroner i året. Regelverket for eiendomsskatt er sinnrikt, og jeg skal ikke gå inn på det nå. Men til tross for at kommuner har innført et bunnfradrag som kan hindre at de mest ubemidla beskattes, så rammer det "folk flest". I Drammen vil en innføring av eiendomsskatt ganske sikkert treffe akkurat lønnstillegget til mange som nå sloss for høgere lønn.
Eiendomsskatt kan trappes opp slik at de samme omtalte boligene i Sandnes kan få en årlig beskatning på fra 6.000 kroner til 10.000 kroner. Regelverket tillater det, men det trengs politisk beslutning. I Sandnes strever SV hardt for å utvikle et flertall for innføring av systemet, og rådmannen er nesten støttespiller for et slikt forslag. I Stavanger går SV inn for å trappe opp eiendomsskatten.
I Finansdepartementet fikk jeg i går bekreftet at eiendomsskatten sorterer under skatteinntekter (som det jo kunne være grunn til å tro) i statsbudsjettets grovsortering av inntekter i kommunesektoren. Her opereres det med skatter, rammetilskudd, øremerka tilskudd, gebyrer og andre inntekter. Staten har med Stortingets godkjenning knesatt en totalsaldering av kommunesektoren når staten bestemmer rammene i statsbudsjettet. I statsbudsjettet i fjor foreslo derfor regjeringen at kommunesektoren skal ha 0,5% vekst. At dette forslaget ikke var vekst, skal jeg la ligge i denne omgang. Men når denne veksten blir bestemt, er alle tilgjengelige inntekter i kommunesektoren kartlagt. Dersom hele kommune-Norge innførte eiendomsskatt og en tredjepart av kommune trapper opp skatten, kunne dette kanskje gi en inntektsvekst på mellom 2 og 4 milliarder kroner. Denne summen ville umiddelbart forsvinne i statens overføringer ved neste korsvei (statsbudsjettet). Sagt med enklere ord: Innfører Sandnes kommune eiendomskatt på 40 millioner pr. år, så tar staten dette tilbake fra alle kommunene.
NOU 1996:20 ga en innstilling til ny lov om eiendomsskatt. Den er lagt i en skuff og det blir bekreftet fra Finansdepartementet at det ikke arbeides med proposisjon på denne. I grove trekk la denne innstillingen opp til større tvangspreg for innføring av eiendomsskatt. På kommuneplan blir innstillingen omtalt som en mer sosial ordning - noe jeg ikke kan bekrefte. Spørsmålet om eiendomsskatt er ikke en stor sak i dag - men noen bruker den politisk og retter dermed skytset feil vei. Det er fullt mulig å utvikle og samle støtte for en skattepolitikk som tjener arbeidsfolk og som rammer overklassen fordi om vi avviser eiendomsskatt!
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
