Fleire artiklar om skole og forskning | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Nå sitter alle rektorer og administrasjoner ved de nærmere 100 grunnskoler i Bergen og behandler 200-300 søknader til noen få ledige poster på hver skole. Bare å åpne posten tar over en halv time hver dag ved hver skole. Så skal det journalføres. Deretter skal søknadene samles og kopieres til de tillitsvalgte. Så skal søknadene gjennomgås for å velge ut noen til intervju. Intervjuer skal gjennomføres. Alle søkerne skal ha skriftlig svar, dvs 200-300 brev skal skrives, puttes i konvolutter, settes på frimerker. De tillitsvalgte må frikjøpes fra undervisning for å kunne lese alle søknadene og være aktivt med i tilsettingsprosessen. Til sammen er det kanskje sendt inn rundt 20.000 søknader til skolene i hele Bergen.
En uhorvelig mengde ekstraarbeid og ganske store ressurser går med til denne prosedyren som er resultat av desentralisering. En desentralisering som etter sigende skal spare penger og effektivisere offentlig sektor. Det som skjer er at det blir skapt en stor mengde ekstraarbeid og brukt mye unødige ressurser. Men når det utføres av folk lenger nede i systemet og ikke av sentrale byråkrater - så tror disse at det er blitt mindre å gjøre og at det spares penger. Dette blir da det offisielle bildet av hva som skjer.
Det minste som bør gjøres er å ta denne prosedyren på bydelsnivå.
Eller er det sånn at dette må gjennomføres for å forberede oss alle på full fristilling av den enkelte skole og privatisering i fremtiden.
Nå strever grunnskolene i Åsane med en kraftig nedskjæring på vikarbudsjettet. På noen skoler tilsvarer nedskjæringen 2/3 lærerstilling. Dette betyr at vikarbudsjettet vil være brukt opp lenge før halve året er gått. Dermed må skolene enten fortsette driften uten å ta hensyn til budsjettet, eller sende elevene hjem fordi det ikke er lærerer til å ta seg av dem om noen lærere blir syke. Et tredje alternativ er å skjære ned på andre deler av budsjettet slik at lærere og elever må gjøre samme arbeidet med mindre lærertimer, eller med mindre ressurser til andre saker.
Hvorfor skjer dette? Det er litt komplisert, men høyst interessant, så følg med - følg med. I forbindelse med utvidelse av ferien for alle arbeidstakere, har lærerne gått med på å ikke ta ut sin ekstra ferie i den tiden elevene har undervisning. Vi tar ut ferien ved å skjerpe akkorden vår. Vi skal gjøre forberedelser og etterarbeid til timene våre på kortere tid enn før.
Det er for så vidt greit nok- selv om mange synes at det er et dårlig bytte. Det er også greit nok at staten har regnet ut at den sparer en halv milliard kroner på dette i forhold til det den måtte ut med i vikarutgifter dersom lærerne hadde insistert på å ta ut ferien som ferie når elevene er tilstede på skolen.
Men problemet oppstår når kommunene rundt om i landet har funnet ut at de skal bruke dette som påskudd til ytterligere innsparinger. Bergen kommune har funnet ut at en halv milliard på landsbasis betyr at bergensskolen som helhet har spart 15 millioner kroner. Men så har man laget en ny revolusjonerende sparelogikk. Dette er ikke bare spart allerede før budsjettet settes opp, det skal spares en gang til for at sparingen skal komme frem i neste års byregnskap. Altså skjæres skolebudsjettet ned med 15 millioner kroner. Dette er så blitt delt ut til bydelene som har fått oppgaven å "kreve det inn" fra skolene.
Altså: 15 millioner kroner i besparelser som lærerne i Bergen allerede har sørget for ved ikke å kreve ferie i den tidene da elevene er på skolen og som ikke viser igjen i budsjett og regnskap i kommunen, skal taes inn enda en gang ved et pålegg om 15 millioner kroner i innsparing på neste års budsjett. Vi skal ikke bare sørge for at det spares 15 millioner, men 30 millioner.
Enten er dette ren svindel - eller så må noen i ansvarlig posisjon i kommunen forklare dette nærmere for oss alle. Det kan jo være at vi tar helt feil.
Fleire artiklar om skole og forskning | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
