Fleire artiklar om skole og forskning | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Det skal herske likhet for loven, samme rett for Loke som for Tor. Det er prinsippet om elementær rettferdighet i samfunnet. Jeg har alltid trodd det prinsippet var en grunnleggende drivkraft for alle sosialister og kommunister, og at skulle vi sammenfatte RVs sjel i en eneste setning, måtte det bli denne. Samme rett for Loke som for Tor. Men abstrakte prinsipper kan alle slutte seg til, sannheten er dessverre konkret, komplisert og ofte skitten. Da blir standpunktene ofte rare. Samme rett for Loke som for Tor. Men hva om Loke er muslim?
Debatten om RVs holdning til muslimsk privatskole forundrer meg, og sjøl om det er inngått et kompromiss i RV sentralt, er jeg nødt til å stille noen spørsmål.
La meg først erklære meg enig med Anne Minken (Klassekampen 21. juli). Strykninger på lista er ingen god ide. RV står for mye mer enn dette ene spørsmålet, og i de aller fleste av disse spørsmåla er vi enige. Jeg var blant dem som gikk ut med parolen "Kryss for Chris", og er fortsatt tilhenger av den, trass i den konkrete uenigheten. Spørsmålet om RVs holdning til muslimskoler må løses gjennom diskusjon.
Men vi har et problem her. Anne Minken, Terje Skaufjord og Guri Larsen har gjennom hver sin kronikk argumentert grundig, saklig og prinsipielt for at RV bør støtte opprettelsen av muslimske privatskoler så lenge andre private livssynsskoler er tillatt. Som jeg har pekt på tidligere dreier dette seg om prinsippet likhet for loven. Det setter også både Athar Ali og Erling Folkvord fingeren på når KK spør om deres syn (6. juli). For at vi skal kunne løse dette spørsmålet gjennom diskusjon må noen med motsatt syn ta opp denne argumentasjonen.
Her ligger det åpenbart et problem. For alle som har uttalt seg mot at RV skal støtte opprettelsen av en muslimsk skole, unnlater omhyggelig å ta opp denne diskusjonen. Den er totalt fraværende hos Olaf Svorstøl (22. juni), hos Aslak Sira Myhre og Chris Hartmann (6. juli), hos Berit Jagmann og Olaf Svorstøl Sierraalta (8. juli), Bjarke Friborg (15. juli) og Graham Healey (16. juli).
Alle disse er derimot opptatt av at RV skal markere seg prinsipielt mot privatskoler og mot livssynsskoler - en kan nesten få inntrykk av at dette er det viktigste i verden. (Hos Bjarke Friborg blir det nesten parodisk, når han samtidig går inn for at "ethvert religionssamfunn må få støtte til å bygge samlingsplasser og gudshus til sine fritidsaktiviteter".) For meg er det faktisk omvendt. Grunnen til at jeg støtter en konfesjonsfri enhetsskole, er at jeg mener det skal være reell likhet for loven i skolespørsmål. Uavhengig av tro, private ressurser, forbindelser, klassetilhørighet, bosted osv. skal alle barn ha samme rett til skolegang og den samme grunnleggende kunnskap. Det ble i sin tid kalt allmendannelse, fordi den skulle være lik for alle.
Så jeg må altså spørre:
Det sentrale kompromisset åpner for at RV-representanter i folkevalgte organer kan stemme subsidiært i strid med partiets program. Hva betyr dette?
Det virker som noen synes dette er enkelt og greit. Men jeg skjønner det ikke. Hva betyr det konkret? Kanskje jeg er dum. Jeg får trøste meg med at en av verdenshistoriens største ledere i sin tid sa at "selv er vi ofte barnslige og uvitende. Begriper en ikke det, kan en ikke gjøre regning med å tilegne seg minimale kunnskaper engang."
Betyr det at hver gang noen fremmer forslag om støtte til en konfesjonsbundet privatskole, skal RV reise forslag om prinsipiell motstand mot privatskoler, for å få det nedstemt gang på gang på gang? Og når det er gjort, står representantene fritt til å støtte muslimskole i en subsidiær avstemning - og endelig få en slutt på den konkrete diskrimineringa?
Hva om RVs prinsipielle forslag (reint og rørende rødt) blir avvist og nekta behandling, f. eks. fordi det nettopp er nedstemt med dundrende flertall? Hva om avstemningsordenen blir annerledes enn RV vil?
Uansett hva han snakket om, sluttet den romerske senatoren Cato den eldre alle sine taler med setninga "forøvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges". I over to tusen år har det vært skoleeksemplet på en fiks ide. Og han forlangte ikke engang å få spørsmålet opp til avstemning - primært!
Vi er enige om prinsippet. Men jeg skjønner ikke behovet for å markere det i enhver sammenheng. Vi er mot bydelsreformen. Men vi pleier sjelden å nevne det, og aldri å ta det opp til avstemning. Vi er mot kapitalismen, men vi trenger ikke å markere det i alle sammenhenger. Når ble forhandlingene i bydelsutvalg, bystyre og andre parlamentariske organer så viktige? Er det der verdenshistorien avgjøres, er det der kampen står?
Så jeg må altså spørre:
Kjære Aslak Sira Myhre, du er en klok mann som jeg har stor respekt for. Kan du forklare meg disse tingene?
Er det mulig at spørsmålet om muslimskole kan tas opp i en brei debatt i RV, at de forskjellige innleggene i debatten kan bli sendt ut til medlemmene og diskutert grundig på grunnplanet - f. eks. i forbindelse med programdebatten? For så vidt jeg skjønner er du enig i Mao-sitatet ovenfor, også i begynnelsen: Det er massene som er de virkelige heltene.
Fleire artiklar om skole og forskning | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
