Fleire artiklar om skole og forskning | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Nylig ble det kjent at en offentlig videregående skole i Oslo vil tilby elever å ta videregående skole i løpet av to år. Utdanningsminister Kristin Clemet er begeistret! Oslos utdanningsbyråd fra Høyre Torger Ødegaards kommentar er: Kjempebra! I følge høyrebyråden er dette tilpasset opplæring i praksis (Aftenposten 15.1.05).
Etter min mening dreier dette seg om noe helt annet enn "tilpasset opplæring". Det dreier seg om gjennomføring av den nyliberale konkurranseskolen, og det handler om å spare penger i offentlig sektor. Det har skjedd mye på skolefronten de siste åra. Jeg vil forsøke å vise at det går en rød tråd fra nedgangen i lærerstillinger til applausen for "videregående i ekspressfart".
Alle lærere ønsker å hjelpe hver enkelt elev på best mulig måte, men dessverre erfarer lærerne at mulighetene for tilpasset opplæring er mindre nå enn før. Tendensen de siste åra har vært flere barn og færre lærere i skolen. Ta osloskolen som eksempel: Det var 6.024 lærere i de kommunale grunnskolene i 1998. I 2003 var antallet sunket til 5.305. Rundt 700 lærere har forsvunnet på få år. Skoleåret 1997/98 var det 44.400 elever i grunnskolen, mot 48.393 skoleåret 2003/04 (Statistisk årbok for Oslo 2004, tabell 8.3 og 8.6). Altså ca 4.000 flere elever. Dette er nokså dramatiske tall. 4.000 elever utgjør 10 store skoler, og 700 lærere utgjør personale ved 15-20 grunnskoler.
Når regjeringa snakker om "tilpasset opplæring", er det med andre ord tydelig at det ikke er tettere oppfølging av hver enkelt elev det siktes til. Derimot ser det ut til at skolen skal endres for å legges til rette for enkelte elevers interesser. Høyre er heller ikke et parti som har skjult sine hensikter underveis. Høyrepolitikerne som nå omtaler ekspresskolen som tilpasset opplæring, følger bare partiets linje. Da seksåringene ble presset inn i skolen med Reform-97, fikk ikke Høyre gjennomslag for å kutte ut det tiende året i grunnskolen. Stortinget vedtok tiårig grunnskole, og de fire første åra ble kalt småskoletrinnet. Her skulle pedagogikken være lekpreget og ta opp i seg det beste fra barnehagen. Seinere har Bondevik-regjeringa gått inn for å fjerne hele småskolebegrepet. Grunnskolen og videregående skole blir nå omtalt som én enhet og kalles grunnopplæringa, eller det 13-årige løp. Det legges med andre ord til rette for glidende overganger.
Departementet åpner i de nye læreplanene for at videregående pensum kan påbegynnes i grunnskolen, og det drives allerede slike forsøk. Ansatsene til og ønsket fra myndighetene om et mulig kortere skoleløp ligger der klart og tydelig.
I Oslo har myndighetene vedtatt å gjennomføre fleksibel skolestart fra 2007. Etter sterke oppfordringer fra Utdanningsetaten i Oslo er åtte skoler nå i gang med forsøk. Fleksibel skolestart betyr at barna ikke starter felles i første klasse om høsten, men at foreldrene kan la barnet starte på skolen når det fyller seks år, hvis fødselsdagen er før ordinær skolestart i august.
Tiltaket fleksibel skolestart er ganske vanskelig å begrunne pedagogisk. For lærere flest er det helt uforståelig at en vil ta bort felles skolestart. En felles start blir sett på som viktig for å bygge det fellesskapet som skal gi grunnlaget for læring av faglige og sosiale ferdigheter i en skoleklasse. At de som jobber i skolen vegrer seg mot skolestart gjennom hele året skinner også godt gjennom i en rapport fra forsøkene på Utdanningsetaten Oslos nettside: Delrapport 2 viser at Utdanningsetaten står overfor store utfordringer når det gjelder endringsvilje på dette området både på ledersiden og blant det pedagogiske personale på den enkelte skole. På godt norsk betyr det at verken rektorer eller lærere synes dette er fornuftig.
Hvorfor er det da så viktig for politikerne å få gjennom fleksibel skolestart? Utdanningsetatens nettside gir litt av svaret: Fleksibel skolestart er en mulighet for skolene til å skreddersy opplæringen ved å organisere aldersblandede klasser på småskoletrinnet. Her er stikkordet alderblanding, altså at skolebarna ikke skal gå i klasse med barn på egen alder, men blandes. Fleksibel skolestart skal innføres fordi det vil fremme aldersblanding!
Da blir neste spørsmål: Hvorfor vil myndighetene innføre aldersblanding? Som vanlig begrunnes det med at det vil gi større mulighet for tilpasset opplæring. Men lærere og foreldre har litt andre erfaringer. Aldersblanding i store elevgrupper gir uoversiktelige grupper, gjør det vanskeligere for elever å se hvor de "hører til" og gjør hverdagen "rotete" for elever som trenger stabile strukturer og forutsigbarhet. Det er nokså uforståelig at barna skal aldersblandes i Oslos store uoversiktlige skoler, samtidig som de små fådelte skolene rundt i landet, der aldersblanding faktisk fungerer, må legges ned av økonomiske grunner.
I juni 2003 fjernet Stortinget klassebegrepet i norsk skole. En av sidene ved dette er at elevene ikke lenger tilhører en skoleklasse. Alle skal nå tilhøre en basisgruppe, men det er ikke i denne gruppa opplæringa skal skje, slik mange tror. Opplæringa skjer i grupper på kryss og tvers. Når dette systemet sees i sammenheng med aldersblanding, ser en muligheten til å sette sammen grupper av "eliteelever" på forskjellig alderstrinn. Slik legges det til rette for at noen kan å kjøre skoleløpet på kortere tid uten å bli forsinket av andre.
Det vi ser, er at skolens oppgave med å gjøre elevene til "gagns menneskje i heim og samfunn" som det heter i Opplæringslova, må vike. I stedet legges det opp til å gjøre hver enkelt elev til sin egen lykkes smed. Det å være en del av et fellesskap får bare verdi hvis fellesskapet bygger opp under individets egne mål til en hver tid.
Heldigvis er det fortsatt et par brikker som mangler før en kan innføre individuelle løp gjennom hele grunnopplæringa. Den ene biten er under innføring og kalles nasjonale prøver. Det er standardiserte prøver som kjøres felles over hele landet. En skole med individuelle løp, vil kreve enda flere slike prøver.
Den andre biten er en poeng- og modulbasert læreplan. Hittil har elevene hatt rett til et visst antall timer i hvert fag på hvert årstrinn. Da endringene i opplæringsloven var ute på høring før jul, sa departementet i høringsutkastet at det ikke lenger er noe som hindrer departementet i å erstatte timene elevene så langt har hatt krav på, med poeng i fagene. Det kan for eksempel bety at en elev som i et fag har greid sine 10 poeng på nivå B, kan fortsette å opparbeide poeng på nivå C. Slik kan den enkelte arbeide seg gjennom programmene sine, aleine eller sammen med andre på samme nivå. Det vil ikke lenger bety så mye om de andre barna er 9, 10 eller 13 år.
Med disse to bitene på plass kan det bli skikkelig individuell konkurranse i skolen. Hvem kommer først gjennom løpet? Men en slik skrekkvisjon av en skole vil vi ikke ha! Mange ungdommer har skjønt hvor det bærer, og allerede i fjor ble de nasjonale prøvene møtt med boikott fra en god del ungdomsskoleelever. Vi står nå foran årets runde med slike prøver. I år har boikotten allerede fått organiserte former gjennom Elevorganisasjonen. Nettsida www.elev.no gir alle opplysninger som trengs. Det hadde vært godt for norsk skole om prøvene ble stanset!
Fleire artiklar om skole og forskning | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |