Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Lokalpolitikken kan ikke lenger avgrense seg til å fordele nøden på spinkle budsjett. I den lokale politikken må alle de store spørsmåla kunne diskuteres og det må kunne fattes vedtak - delvis for å bygge en folkeopinion på avgjørelser som tas sentralt og delvis for å forlange større bestemmelsesrett lokalt. For eksempel om landet skal fortsette å la seg styre av EU gjennom husmannskontrakten EØS, om vi skal delta i aggressive kriger på USAs ordre, eller om vi skal erstatte offentlig ansvar for barna med kontantstøtte og kvinners utmarsj fra produksjons- og samfunnsliv. Kommune- og fylkestingsvalget er en anledning til å reise kravet om å stoppe statens formueoppbygging i utlandet og hindre den svært bevisste sentrale politikken som går ut på å sulte ut kommunesektoren. Denne kampen vinnes ikke i valget, men allianser må bygges og utvikles med sikte på langvarig kamp. Videre er det viktig å bruke lokalvalget til å vise at det egentlig ikke er mangel på ressurser lokalt. Mens staten har overlatt kommunesektoren til å drive butikk med avgifter og egenandeler (80-tallet) og privatisere og konkurranseutsette (90-tallet) for å få endene til å møtes, har de rikes formuer vokst jevnt og trutt. I Sandnes har vi ca 1.000 millionærer. Deres formue representerer mange års kommunebudsjett. Disse formuene vil fortsatt øke - tilsynelatende utenfor politisk kontroll.
Stavanger Aftenblad toner flagg i striden om valgets innhold. På lederplass blir det 27. juli gitt ros til initiativet med debattmøter i Rogaland under valget. Det er Kommunenes sentralforbund og partiene i fylkestinget (RV er ikke invitert!) som arrangerer. "Rikspolitikarane skal ikkje få lov til å overta dagsorden," skiver Stavanger Aftenblad og bekymrer seg over den låge valgdeltakelsen i lokalvalget og ser faresignal for "heile det norske demokratiet". Synspunktene utdypes ved at avisa slår fast at så vel "politikarar og veljarar opplever at den tradisjonelle lokalpolitikken er i ferd med å bli tømt for innhald".
Lederen peker på endringer i økonomien med sterkere markedstilpassing og at politikken som en følge av dette må reformerest nedenfra. "Lokalpolitikarane må rett og slett ta grep om sin eigen kvardag og sine eigne samfunn, finna utfordringane og foreslå løysingane der det står i deira makt," står det å lese i samme leder. Det er prisverdig at Stavanger Aftenblad avgrenser seg fra sentrale politikere som presser vekk den lokale hverdagen i en lett blanding av mediaprofilerte utspill. Aftenbladet følger opp dette 4. august i en avsløring av Framskrittspartiets valgshow som går ut på å få media til å omtale Hedstrøm og Kleppe som turnerer med sine fordommer og innvandrermotstand. Det står igjen å se om SA greier å unngå å gå i denne og liknende feller når det drar seg til. Når det gjelder rammene for lokalpolitikken, trengs det en debatt.
Tilsynelatende er politikken i ferd med å dø ut - markedet tar over. Politikerne følger med på ferden. Et eksempel: På begynnelsen av 90-tallet var det en registrert arbeidsløshet på nærmere 200.000. Det ble ikke satt inn effektive tiltak mot dette skjønt alle politikere snakket om å få ned ledigheten. Først når konjunkturene endra seg og etterspørselen av arbeidskraft økte, sank ledigheten. Flere hundretusen fikk utarma sin økonomi, mens næringslivet kunne se fram til større profitter under høgkonjunkturen som fulgte, fordi høg ledighet demper lønnsveksten. Et annet eksempel: Oljeselskapene driver nå utpressing overfor staten for å få bedre skatte- og avgiftsbetingelser før de eventuelt foretar investeringer som opprettholder arbeidsplasser. For Rogaland kan dette få dramatiske konsekvenser med hensyn til arbeidsplasser. Dette spillet lar politikerne foregå uten vilje til å gripe inn. De har visst at det kom, men finnes det beredskap for å sikre arbeidsplasser og investeringer i andre næringer? Vil oljefondet åpnes for dette formålet ?
Folk er egentlig maktesløse overfor de viktigste livsbehova. De har ikke makta over økonomien, og de har ikke makt over offentlig forvaltning. Norge som nasjon driver inn under Brussels dominans. Lovverket i Norge tilpasses EU-direktivene på en slik måte at norsk lovgivning etter hvert blir helt underordna. I den utvida Utenrikskomiteen og i EØS-komiteen i Stortinget har vi fått en egen elite som bestemmer de avgjørende spørmål og der saksinformasjon i utgangspunktet er hemmelig til de fleste av oss er gått bort - og overfor resten av Stortinget! Dette utvider maktesløsheten til flere skikt i samfunnet. Vi kan som hypotese se etter et ytterst lite skikt politikere og deres bakmenn i de store finansinstitusjoner og større industrimonopol som bestemmer det meste her til lands sammen med sine internasjonale kopier.
De virkelige makthaverne som tradisjonelt har hatt godt inntak i alle dagens stortingspartier, omgir seg med politikere som har sikret overklassen et omfattende luksusliv (tabloidene beretter stadig om deres lykke). Flere er nå usikre på om politikerne er i stand til å holde hjula i gang - et dystert bilde tegner seg i hvert fall for Rogaland. La oss derfor få tallene på bordet - hva er statens formuer og hvor store private luksusformuer kan vi gjennom skattereformer få satt inn i en nasjonal næringsutvikling? Hva er hindringene for å få dette i gang? Kanskje lokalpolitikk mer og mer vil handle om å kartlegge makt og organisere seg for å få makt?
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
