Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Både Knut Kjeldstadli (Klassekampen 22. januar) og Sosialistisk Ungdom (Klassekampen 14. mars) legger fram en del punkter om hvordan en ny regjering til høsten skal medføre reell endring av politikken. Venstrefløyen i SV frykter at ny regjering ikke betyr noen politisk endring, og at arbeiderbevegelsen derfor kan oppleve dramatiske tilbakeslag ved neste valg. Høyresiden i SV deler ikke denne frykten. Kjeldstadli og SU sine "krav" kan derfor lett virke som skjønnmaling av ett regjeringsalternativ, hvor SV politisk sett blir overkjørt av Stoltenberg.
Å få en regjering ledet av en av markedsliberalismens mest ihuga forsvarere - Jens Stoltenberg - til å bremse, er svært krevende. Vi er enige om at klare vilkår for regjeringssamarbeidet fra SV er en av forutsetningene for å få det til. Så langt har ikke Kristin Halvorsen stilt noen. Hvordan kan venstresiden i SV presse dem fram?
Landsmøtet i mars/april er så langt jeg kan se, den eneste muligheten. Dersom ikke det blir store utskiftinger i sentralstyret, er vedtak som stiller ufravikelige vilkår for regjeringsdeltagelse den eneste muligheten jeg ser. Men hvilke betingelser vil bli foreslått som vilkår for regjeringsdeltagelse fra SVs side?
EU-søknad har Senterpartiet tatt seg av.
Da står det to punkter igjen:
Ikke sende norske styrker til angrepskrig - ikke norsk støtte til angrepskrig
Hva betyr dette?
Her trengs avklaring og krystallklare vedtak.
Profilen i innenrikspolitikken blir omfordeling og motstand mot privatisering - ingen privatisering og konkurranseutsetting
Hva konkret betyr dette?
Det hadde vært fint om SV-landsmøtet hadde vedtatt noe som var så klart at SV kunne bremse Stoltenberg.