Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Hvorfor får vi debatt om fylkeskommunen nå?
Er det fordi kommune og fylkesgrenser går langs fjelltoppene trekt opp den gang båten bandt landet sammen? Nei, det har vi levd med lenge etter at transporten gikk over til bil. Og vi finner stadig løsninger på samarbeid over disse grensene.
Er det pga lav valgdeltagelse og manglende interesse for politikk? Nei, valgdeltagelsen for fylket viser akkurat samme utviklingsmønster som for kommunedeltagelsen uten at noen har foreslått den nedlagt. Og utviklinga i valgdeltagelsen er lik i den vestlige verden.
Fylkeskommunen har vært et "nyttig" redskap for myndigheten i nedbygginga av velferdsstaten. Budsjettkutt på budsjettkutt har vi fylkespolitikere vedtatt ukritisk i lojalitet til budsjettene. Vi har vært buffere for statens nedskjæringspolitikk, og vi har forklart folk at vi har en vanskelig økonomisk situasjon, sjøl om staten stadig har lagt seg opp penger.
Myndighetene har nå oppdaget at fylkeskommunene protesterer. Fylkespolitikerne er ikke egna redskap for staten til ytterligere kutt og sentraliseringsopplegg. Vi opponerer stadig mer. Et eksempel: Fylkespolitikerne i Nordland kan ikke gå i spissen for nedleggelse av Gravdal, Stokmarknes eller Narvik sykehus. Tromspolitikerne kan ikke gå inn for nedleggelse av Harstad sykehus. Da er det viktig at staten overtar styringa av sykehusene for å strukturrasjonalisere til større enheter.
Vi står ovenfor den største sentraliseringstiltakene i etterkrigstida. Da sykehusene er bygd opp var det ved lokale initiativ, som Harstad sykehus som feirer 100 år nå i oktober. Å overdra denne bygningsmassen, utstyr og arbeidsplasser til staten, vil bli det største statlige ranet fra distriktsnorge i vår tid.
Vi har dårlig erfaring med statlig drift. Vi kan bare se på Statsbygg. Videre veit vi at departementet først og fremst skal ha en kontrollfunksjon, så drifta vil bli lagt til et direktorat. Vi vil få en statlig administrasjon bygd opp i Oslo for drift uten direkte folkelig innsyn. Vi vil få en maktoverføring fra politisk styrte organ som fylkesting, til et embetsverk.
Direktoratet som driver av sykehusene er nok bare en midlertidig situasjon. Tønne ønsker seg nok et Helsenor som vil utvikle seg slik Telenor har blitt privatisert. Denne privatiseringa er kapitalens ønske. Å gjøre mest mulig av offentlige oppgaver som kan gjøres om til et marked for privatkapitalistisk drift.
Vi fylkespolitikere må gå på motoffensiven. Ta alle statlige fylkesorganiserte og regionalt organiserte oppgaver som i dag ikke er underlagt folkevalgt styring, og legg det inn under fylkeskommunen. Det dreier seg om mer enn staben til fylkesmannen, det dreier seg om ca 500 kontorer lista opp i Oppgavefordelingsutvalget i kapittel 15. Alle disse statlige kontorene kan med fordel legges til fylkespolitikernes styring. Det ville være en demokratisk reform.
Jeg skal dvele litt med språket. Oppgavefordelingsutvalget har samlet seg om et prinsipp "hensyn til brukerne". Dette er markedsfilosofi. Vi er bare tjenesteprodusenter og folk er bare kunder. Det er et endimensjonalt forhold.
Jeg vil i stedet fremheve et trekantforhold. Folk, administrasjon og politikere. Det skal foregå en sjølstendig dialog mellom hver av disse tre partene. Folk skal ha mulighetene til å henvende seg til administrasjonen og kreve sine rettigheter, men de skal og kunne henvende seg til politikerne som skal legge premissene for tjenestene. Ja, folk skal faktisk ha muligheten til å aktivisere seg i politikken. Slik blir folk ikke kunder, men deltagere.
Jeg mistenker at vi er i ferd med å få et politisk A-lag som ser på seg selv som profesjonelle heltidspolitikere. Da assosierer de seg med administrasjonen. Resten er et B-lag som enten passiviseres eller ignoreres.
Derfor vil jeg slå et slag for en politisk bevissthet om vår rolle som politikere. Vi skal både være ombudsfolk, vi skal kontrollere og vi skal være politikere som setter premisser for offentlig drift. Vår styrke skal være vårt mangfold. Vi må engasjere flest mulig folk. Da må vi ikke bygge ned demokratideltagelsen.
Utfordringa vår er å beholde fylkestinget og ta reell makt tilbake til demokratiske fora som tinget vårt.
Men for at vi skal ha makt, må vi og ha midler. De er hos staten. Å slåss for å få midler fra staten, er å slåss for demokratiet. Det er ikke fylkeskommunen som er problemet, det er statens manglende overføringer som er problemet.
Forslaget om en to-nivå-modell fører til nedbygging demokratiet. Regionrådene kan ikke erstatte fylkestinget. Til regionrådene er det indirekte valg av 50-åringer og mest menn. Rådet er rådgivende samarbeidsorgan. Noe annet vil være å innføre 4 nivå. Ideen med å legge så stor vekt på regionrådene, er nok mer å få bort fylkeskommunen og gi plass for storkommuner bygd opp om regionsentrer i regionrådenes nedslagsfelt.
Den modellen vi har i dag, er en tilpassing mellom enheter som skal betjene et spesielt område. Vi har en nærhet til problemene som gir mulighet til differensierte løsninger utfra forskjellige premisser rundt om. Denne løsninga er ikke bare valgt for politisk organisering. Vi har og lokallag og fylkeslag for fiskarlaget, for fagforeninger osv. Fylkeslaget samordner politikken på en hensiktsmessig måte uten å stå over lokallagene.
Slik er det og i den offentlige forvaltninga. Vi snakker om tre nivå, men fylket og kommune står mer som parallelle nivå. For det overordna organet til kommunene er staten . Fylkeskommunen har ikke instruksjonsmyndighet ovenfor kommunene. Slik sett er det mer en hensiktsmessig likestilt organisering av nivå 2 og 3. Fylkespolitikken sikrer en regional felles politikk.
Debatten om fylkeskommunen er egentlig interessant på den måten at den får fram prinsipper som at en bør legge flest mulig oppgaver inn under folkevalgt styring på lavest mulig nivå.
Denne debatten forsøkes å spores av. Jeg tror myndighetene er redd denne debatten. Derfor er det satt urimelig kort høringsfrist på NOU 2000:22. Fristen gikk vel ut på onsdag 18. oktober.
Og de utspillene som sendes media fra regjeringa, er at staten skal overta sykehusene. Da er dette debatten, ikke prinsippene. Eller når fylkesordføreren vår, Ronald Rindestu, ønsker å utslette Nordland og få den nordlige delen overført til et stor-Troms. Dette er et skrekkeksempel på maktkamp i stedet for å få en folkelig debatt om hva folk ønsker på organisering og på oppgaver.
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
