Fleire artiklar om miljøpolitikk | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Verden er i evig forandring, og vi trenger stadig nye ord. Da behovet oppsto, skapte arbeiderbevegelsen ordet "streik" av det engelske ordet for å slå, et ukjent ord for 150 år siden. Men ord er ikke nøytrale. Ord bærer tanker. Ikke bare det, de bærer ideer og tenkemåter. Derfor bør vi tenke oss om overfor nye ord. En stund var ordet "turbokapitalisme" på moten. Heldigvis ser det ut som denne vanskapninga er i ferd med å forsvinne. For kapitalismen er ikke spesielt "turbo" i våre dager. Den er verdensomfattende, den er hensynsløs, den dundrer fram som en Jagannath-vogn. (Ikke juggernaut, som Magnus Marsdal kommer i skade for å skrive i sin kommentar i Klassekampen lørdag 13.11. Ironisk nok bruker han de engelske imperialistenes uttrykk i en kommentar om kulturimperialismen.) Slik er kapitalismens vesen. Men turbo? Nei. Men moteuttrykket ser heldigvis ut til å visne bort.
Bioteknologiens mange nye framskritt skaper behov for nye ord, og løfter fram ord som ellers hadde vært forbeholdt en liten krets av eksperter. Hvem kjente ordet "klon" før Dolly kom og tvang det inn i hodet vårt? Nå er det blitt allment.
Eller tenk på det glimrende norske ordet "kugalskap" - svenskene er jo fordømt til å slite med det tungvinte "galna ko-sjukan" (en direkte oversettelse av det engelske "mad cow disease"). Ordet er kort, enkelt og uttrykker akkurat hva det dreier seg om: Kuene blir gale, fordi hjernen deres blir svampformet og brytes ned.
Men ikke alle nye ord er like gode. Ett av dem er "genmat". Så vidt jeg har lagt merke til var Dagbladet først med dette ordet. (Jeg har ikke undersøkt, og kan ta feil.) Ordet skal bety matvarer som inneholder genmodifiserte organismer. For eksempel soya eller mais, som har fått tilført gener de opprinnelig ikke hadde. På engelsk heter dette "GM-foods" - GM er forkortelse for Genetically Modified. Men dette blir nok for tungvint for de tankeslappe sensasjonshysterikerne i tabloidpressa. Der er det bare salget som teller, og sjølsagt er det en gevinst hvis man kan fordumme leserne på veien til pengebingen. Da fyller jo tabloidene sin egentlige funksjon, som er å lenke tenkninga og hindre uro og opprør. Dagblad-desken trenge et kort og enkelt ord, som kunne gå rett hjem og slå an angstens djupeste nerver i leserne.
Og rett skal være rett, "Modifisert mat" låter ikke bra. Det kunne dessuten bety noe så enkelt som fiskepudding, ikke sant? og "GM-mat" er heller ikke bra, fordi du får lydkollisjon mellom to m'er. Da er "genmat" en sikker vinner. Det er et enkelt ord, med god klang, bare to stavelser og seks bokstaver. Det er som skapt for en tabloid forside. Dessuten fører det tankene rett til genene, som vi alle har hørt mye rart om, og som de færreste av oss forstår. Ordet spiller på folks uvitenhet og redselen for det ukjente. Og det har slått an. Det brukes kritikkløst i tabloidpressa. Det brukes kritikkløst av mystikere og svermere og sjamaner i såkalte "alternative" kretser. Det bør være en klar advarsel at det er blitt akseptert med hud og hår og søkke og snøre av bladet Vi og vårt - et blad som tilmed forteller oss at "Australia kan redde verden med gen-frie produkter"!!! (Se Vi og vårt nr. 2 1999.)
Men Klassekampen bør være tabloidfri sone på dette området også. Klassekampen bør gi folk kunnskap så det blir lettere å tenke, lettere å forstå verden. Faktum er at mesteparten av det vi spiser inneholder gener. Spiser du et egg til frokost, spiser du bare en eneste celle. Men den inneholder gener. Jeg vet ikke hvor mange gener en høne har, men mennesket har noe sånt som 140.000. I hver eneste celle. La oss si du får i deg 100.000 gener ved å spise et egg. En tallerken havregrøt er stinn av gener, det samme med müsli eller cornflakes. En brødskive, et stykke kjøttpålegg, kanskje leverpostei, agurk, tomat - det er fullt av gener. Det kan til og med være gener i melken. Middagsmaten også. Kjøtt eller fisk, poteter, grønnsaker, frukt. Hver eneste celle inneholder fullt sett med gener. Og får du en rift i fingeren og slikker i deg en dråpe blod, kan du være trygg på at du får i deg en hærskare med gener - riktignok dine egne.
Det er ikke farlig å spise gener. Vi tygger dem og fordøyer dem og kroppen forvandler dem til energi, eller skiller dem ut som avfall. Hver dag spiser vi milliarder av gener. Noen av dem er til og med muterte. Hver dag spiser vi helt sikkert flere millioner gener som ingen kjenner virkningen av. Den prosessen har foregått i flere milliarder år, og er helt uskadelig. Den som tror vi kan ta opp gener fra maten vi spiser, veit ganske enkelt for lite om genetikk.
Men det gjør de fleste av oss. Derfor er det lett å føle en viss angst overfor dette mystiske som vi ikke veit nok om, disse underlige, usynlige greiene som heter gener. Hvem er ikke redd for det ukjente?
Men faremomentet i genmanipulerte organismer er ikke genene. Derfor blir det også galt når Line Schou i Klassekampen den 16. november skriver om "genmais". Det motsatte burde være mais uten gener, men det er jo helt utenkelig. All mais inneholder sjølsagt gener. Massevis. I hver eneste celle i hele planten.
Den genmodifiserte maisen til selskaper som Monsanto, Novartis og Pioneer er et godt eksempel. Den har fått tilført et gen fra en bakterie som vanligvis lever i jordsmonnet, Bacillus thuringiensis. Derfor er det vanlig å kalle denne maisen for bt-mais, etter bakterien. Det er et mye bedre navn, for det peker på en vesentlig og reell egenskap ved planten.
Bacillus thuringiensis produserer et stoff som er giftig for insekter. For alle insekter, ikke bare dem vi kaller "skadeinsekter" fordi de konkurrerer med oss om maten. Og det er genet for det stoffet som er overført til maisen. Tanken er at maisen sjøl skal produsere gift som gjør at en larvene til en bestemt sommerfugl, den europeiske maisboreren, dør når de prøver å gnage på maisplantene.
Det er dette giftstoffet som er problemet, ikke genmodifiseringen i seg sjøl. For hvordan virker denne insektgiften på andre enn dem den er beregna på? Hvordan virker den på mennesker? Og på andre insekter enn maisboreren?
Nettopp det siste er et viktig spørsmål, og Line Schau er innom et viktig forsøk som kaster lys over det. Forsøket gikk ut på å undersøke om bt-maisens pollen var skadelig for andre insekter. Derfor sprøytet forskerne pollen fra bt-mais over bladene til den planten monarksommerfuglens larver lever av. Pollen fyker jo med vinden, og kan havne hvor som helst i omgivelsene.
Det viste seg at larvene blei sjuke og døde da de spiste blader som var dekket med maispollen. Men de lever av planter i slekt med vår svalerot, ikke mais. Og i naturen vil de neppe møte en så sterk konsentrasjon av maispollen som i forsøkene. Likevel er det klart at bt-mais sprer pollen som inneholder insektgift, og at det er skadelig for andre insekter enn maisboreren.
Monarken (Danaus plexippus) er en stor og flott sommerfugl som har en nesten mytologisk status i USA. Den trekker nemlig til et lite område i Mexico, hvor sommerfuglene overvintrer, og om våren flyr de tilbake igjen til yngleområdene i USA og Canada. På veien legger de egg - og så dør de voksne sommerfuglene. Dette sommerfugltrekket har fått mye oppmerksomhet, og det er også fantastisk å se hele trær dekket av sommerfugler i vinterdvale. Monarken er blitt et symboldyr for amerikansk naturvern.
Det er kanskje derfor forskerne valgte akkurat monarksommerfuglens larver. Og det er kanskje derfor det sprer seg så mange myter rundt forsøkene med maispollen. Stadig vekk kommer det påstander om at monarken er utryddet etter å ha spist genmodifisert mais.
Så ille er det ikke. Og hvis miljøbevegelsen argumenterer på den måten, vil også de store bioteknologifirmaene få lett spill. De kan jo bare påvise at det fortsatt trekker hundretusener av monarksommerfugler til vinterkvarterene i Mexico, og nordover igjen om våren. Miljøbevegelsen trenger ikke slike falske argumenter. Sannheten er konkret. Hvis vi undersøker virkeligheten ordentlig og veit hva vi skriver om, står argumentasjonen mye stødigere. Den genmodifiserte bt-maisen er skadelig for insektlivet, og det er argument godt nok til ikke å ta den i bruk. For insektlivet er en så viktig del av den naturen vi er avhengige av, at det må vernes - for vår egen skyld.
Genmodifisering er en helt ny teknikk. Den har vært brukt til sånne skumle ting som å skape nytteplanter med innebygget insektgift - tanken er kanskje god, men det er likevel korttenkt. Det er de store kjemifirmaenes behov for profitt som driver fram slike modifiseringer, og presser dem ut i handelen før det er gjort tilstrekkelig allsidige forsøk til å klarlegge om de har skadelige virkninger.
Mange av de modifiseringene de store bioteknologi-firmaene gjør dreier seg om å tilføre giftstoffer for at plantene skal motstå insektangrep. Men det finnes andre former for modifiseringer også. Når sveitsiske forskere produserer en risplante som inneholder betakarotin (som kroppen omdanner til a-vitamin) og jern, og denne risen attpåtil kan bli stilt gratis til rådighet for verdens fattigbønder, som i store områder lider av a-vitaminmangel og jernmangel, så er det bra og et stort framskritt. Når hormoner vi trenger til medisinsk bruk kan framstilles i melk eller egg av husdyr, er det positivt og et framskritt. Hvis vi kan bekjempe malaria ved hjelp av genmodifisering, er det et enormt framskritt. Men dette er framskritt vi heller ut med badevannet hvis vi går på tabloidpressas limpinne og bruker så tåpelige ord som "genmat", "genmais" osv. Så vær så snill - la oss slippe det i Klassekampen.
Fleire artiklar om miljøpolitikk | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
