AKP-arkivet

Pensjonskommisjonen og kvinnene

av Siri Jensen Oversikt over e-post-adresser


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |


Gullkorn fra Pensjonskommisjonen:

Avsnitt 3.6.2: "Statistikk fra Rikstrygdeverket viser at i folketrygden i dag har ugifte kvinner om lag like høy pensjon som ugifte menn, mens blant gifte har menn betydelig høyere gjennomsnittlig pensjon enn kvinner. Forskjeller i pensjon innenfor et ektepar behøver ikke være så problematisk fordelingsmessig, da det i fordelingsanalyser normalt forutsettes at inntekten innen en husholdning deles likt mellom ektefellene."

Ett viktig utgangspunktet for vurderingen av Pensjonskommisjonens forslag bør være om de bidrar til å bedre situasjonen for de fattigste pensjonistene som i all hovedsak er kvinner, og om de bidrar til å utdype eller utjevne forskjellene mellom kvinner og menn.

Kommisjonen sier rett ut at kvinner kommer dårligere ut med deres forslag enn med dagens modell. Dette skulle være nok til å avvise forslaget.

Det er viktig å huske at konsekvensene for kvinnene er konsekvenser for flertallet. Kvinner lever lengre enn menn, og de lever i større grad alene. 60 % av befolkningen over 70 år er i dag kvinner, av de over 80 år er 2/3 kvinner. Det er tre ganger så mange kvinner som menn over 70 år som lever alene og som derfor bare har egen pensjon å leve av. Cirka halvparten av kvinnene er minstepensjonister, og kvinnene har i mindre grad enn menn annen pensjon/inntekt/formue å falle tilbake på. Forskjellene mellom mannlige og kvinnelige pensjonisters inntekt er betydelig større enn forskjellen i utbetalt alderspensjon fra folketrygden, i 1999 hadde mannlige alderspensjonister 50 % større inntekt enn kvinnelige.

Allerede dagens pensjonssystem bygger på menns livsløp. Forskjellen mellom kvinners og menns pensjoner har bare økt. Med Pensjonskommisjonens forslag vil de øke ytterligere.

Minstepensjonister

Pensjonskommisjonen går inn for at dagens minstepensjonister i utgangspunktet skal ha det samme som før. Dvs før innsparingsforslagene som innebærer at pensjonene skal avkortes i forhold til årskullenes levealder (delingstall). Resultatet av dette forslaget vil være at også minstepensjonistene vil få mindre enn med dagens system.

Noen flere kvinner vil få litt mer enn minstepensjon - dette gjelder inntekter mellom 105.000 og 218.000 kroner. Over dette vil pensjonen bli mindre enn med dagens system.

Omfordeling i systemet

I dagens system får du relativt sett mindre igjen i folketrygden dess mer du tjener.

Pensjonskommisjonens hovedprinsipp er at det skal være mer direkte samsvar mellom inntekt, innbetaling og pensjon utover minstepensjon.

Dette prinsippet innebærer et viktig brudd med sentrale prinsipper i velferdsstaten. I stedet for et felles samfunnsmessig ansvar for at alle innbyggerne får en rimelig levestandard, finansiert gjennom skatt, skal ansvaret for pensjonen nå i enda større grad ligge på den enkelte. Enhver skal spare til sin egen pensjonsformue, og er det ikke nok, er det ditt eget ansvar.

Et slikt system bidrar til å undergrave solidariteten i samfunnet, både mellom ulike grupper og mellom generasjonene. Det er ikke holdningene til folk flest som truer de kollektive ordningene, det er politikernes ulike "moderniseringsforslag".

Dette prinsippet vil med nødvendighet ramme dem som tjener minst, som da har minst å betale inn og får minst igjen. Også i dag er det et visst samsvar mellom hva du betaler inn og hva du får ut, og det må det være, men det er i tillegg viktige omfordelingselementer. Kommisjonen vil fjerne disse og går åpent inn for at de som tjener mest skal få mer, mens vanlige inntekter skal få mindre. Flertallet av kvinner som ikke er minstepensjonister, ligger i det sjiktet som kommer dårligere ut i fordelingsmodellen, nemlig inntekter mellom 218.000 og 357.000 kroner. Konsekvensene for pensjon av lav kvinnelønn og mangel på likelønn skal i enda større grad bæres av den enkelte kvinne.

Det er også prinsippet om proporsjonalitet mellom inntekt og pensjon som fører til at de som går av tidlig skal straffes. Fem år ekstra som pensjonist må betales med over 30.000 kroner i lavere pensjon årlig for en middels inntekt. Det skal være opp til den enkelte å bestemme om "pensjonsformuen" skal fordeles over få eller mange år; går du av tidlig, blir det mindre pr år. De som tjener minst, skal ikke få lov til å gå av i det hele tatt - de har ikke tjent opp nok før de har inntekt som tilsvarer 278.000 pr år - i 40 år. Har de færre år, må de ha tjent mer. Uansett hvor utslitte de er. Aftenposten har regnet ut at dette gjelder over 900.000 arbeidstakere, 590.000 kvinner.

Regjeringa prøvde allerede i fjor å sette en stopper for at AFP kunne kombineres med gavepensjon fra bedriftene. Dette var for mange kvinner den eneste måten å ha råd til å gå av tidlig. Hvis staten trekker sitt bidra til AFP, faller ordningen, muligheten for å gå av blir borte.

På toppen av det hele fører prinsippet til at det ikke skal betales pensjonsavgift av inntekter over 8 G, fordi pensjonen ikke stiger proporsjonalt med disse inntektene. Mens kommisjonen ikke følger sitt eget prinsipp om samsvar mellom det du betaler inn og det du får ut når det gjelder folk - og det er særlig kvinner - med inntekt mellom 105.000 og 245.000 - de får sine rettigheter avkortet i forhold til garantipensjonen.

Besteårsregelen

Fjerning av regelen om at de tjue beste årene bestemmer størrelsen på pensjonen, besteårsregelen, springer ut av det samme prinsippet, og må sees i det perspektivet. I stedet skal det innføres en alleårsregel, uten tak. Også 40 års opptjeningstid for å få full tilleggspensjon blir borte, du kan tjene opp pensjonspoeng helt opp til 70 år, og også denne grensen vil etter hvert bli hevet i forhold til levealder.

For kvinner er det viktigste med besteårsregelen at den gir dem som jobber deltid i perioder i sitt liv, mulighet til å få pensjonen beregnet på grunnlag av f.eks 20 år med heltid. Dette er et prinsipielt spørsmål. Så lenge det er samfunnsmessige årsaker til at kvinner jobber deltid, kan det ikke gjøres til et individuelt ansvar gjennom at hver enkelt betaler med lavere pensjon. Det kan heller ikke reduseres til et spørsmål om pensjonspoeng for omsorg for små barn og pleietrengende eldre, syke og funksjonshemmede. I dag dreier denne ordningen seg om omsorgsarbeid etter 1992 og det stilles krav til omfanget. Kommisjonen foreslår at omsorgsarbeidet skal gi flere poeng, utvidelse av ordningen tilbake i tid skal vurderes.

I dag jobber ca 44 % av kvinnene deltid, og det holder seg stabilt. Mange kvinner bruker deltid til å klare omsorgsarbeidet, uten å få rett til omsorgspoeng. Andre kvinner - og trolig stadig flere - jobber også deltid fordi det ikke er annet å få. Besteårsregelen er viktig for disse kvinnene, og det er ikke farlig for dem om menn også tjener på ordningen. Med lav pensjon gjør mindre summer en stor forskjell. I framtida vil flere kvinner opptjene tilleggspensjon og færre bli minstepensjonister. Betydningen av besteårsregelen vil derfor øke.

Besteårsregelen er også viktig av andre grunner. Denne regelen har sikret at både menn og kvinner får høyere pensjon, 90 % av mennene og 45 % av kvinnene har tjent på den, dvs alle som ligger over minstepensjon. Det har vært hevdet at menn tjener mer på denne regelen enn kvinner, og at høytlønte menn tjener mest. Det er nok ikke Pensjonskommisjonens motiv for å fjerne den, siden nettopp høytlønte menn er de som tjener på kommisjonens forslag.

Argumentet til Pensjonskommisjonen er at de jevne sliterne, både blant kvinner og menn, vil tjene på at besteårsregelen fjernes. Dette er ikke tilfelle. Også de som i utgangspunktet jobber heltid, vil være utsatt for svingninger i inntekt. Det kan dreie som om hel eller delvis arbeidsledighet, langvarig sykdom og uførhet, attføring, lang studietid og videreutdanning, eller simpelthen at livet ikke går på skinner. Arbeidere i tunge manuelle yrker får yrkesskader og mange må trappe ned lenge før ordinær pensjonsalder. Når hvert år skal telle, vil alle år du ikke orker, lede til tap av pensjon. Igjen er hovedprinsippet her at all risiko i livet gjøres til et individuelt ansvar. Samtidig som arbeidslivet blir hardere og støter ut flere. Pensjonskommisjonen sikrer at de som gjør det bra, får høyere pensjon, slik at fjerning av besteårsregelen utelukkende rammer vanlige inntekter. Det som spares inn, går til de rikeste.

Direkte innsparingsforslag

I tillegg foreslår pensjonskommisjonen direkte kutt, gjennom at pensjonene skal kuttes i forhold til levealder for hvert årskull (innføring av delingstall). Dette skal føre til en innsparing på 18 % i 2050 bygd på dagens prognoser.

Det skal slås fast at pensjonene - over minstepensjon - ikke skal følge lønnsutviklingen, bare snittet av pris- og lønnsutviklingen. Kvinner har lavest pensjoner, enhver nedskjæring vil merkes mest av de som har lite fra før, og som lever lengst som fattige.

Tjenestepensjon

For kvinnene som ofte har lave pensjoner, spiller tjenestepensjonene en viktig rolle. Forslaget om å gjøre om offentlig tjenestepensjon fra bruttopensjon, som sikrer 66 % av sluttlønn, til nettopensjon, som bare garanterer et tillegg til folketrygden, vil ramme svært mange kvinner i offentlig sektor. I privat sektor vil lavere folketrygd gjøre det enda vanskeligere å få til tjenestepensjoner som gir en tilstrekkelig høy pensjon.

Konklusjonen må være at pensjonskommisjonens forslag er kvinne- og likestillingsfiendtlig og må avvises på det grunnlaget.


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside