Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Kjønnslemlestelse er et stort tema med mye lidelse, men også håp. Det angår over 100 millioner jenter/kvinner i mange afrikanske, men også noen arabiske og asiatiske land, og jenter og kvinner derfra som bor i andre land, blant annet Norge.
"Jeg var fem år og ute og lekte," forteller Chiku Ali fra den etniske gruppen Nyaturu i Tanzania. "Mor kom løpende og sa at nå skulle jeg være med de store jentene i byen på den store festen … Det var bare fremmede kvinner der. De grep tak i armene og bena mine og tvang meg i bakken. Jeg så barberbladet nærme seg og kjente en grusom smerte i skrittet. Jeg skrek og skrek; skrik uten tårer."
Det er en annen side ved det som skjedde. Chiku forteller: "Jeg var stolt over å ha blitt omskåret. Jeg følte at jeg hadde fått magi. Jeg ble inkludert i en gruppe av jenter som kunne erte en 8-åring som enda ikke var omskåret - uten at hun kunne ta igjen. Også hun trodde at jeg hadde fått en form for makt fra forfedrene. Hadde hun turt å ta på meg, kunne hun ha blitt forbannet eller til og med dø." Chiku vokste opp med bestemoren som lærte henne å tro at kjønns-lemlestelse gjør en til en virkelig kvinne som kan gifte seg og få mange barn. Bestemoren sa at det ikke å bli omskåret gjør en skitten og underlegen og vanærer forfedrene: "Våre skikker må vi bevare for de forbinder oss med de døde og gir oss derfor et godt liv."
Siden flyttet Chiku til et sted i Tanzania der de ikke praktiserer kjønns-lemlestelse og nå ble hun sett ned på som underlegen. Hun skammet seg og ville avvise sin etniske identitet. Først da hun siden hørte at to ungjenter i hjembyen døde rett etter seremonien, skjønte hun virkelig hvor farlig den er. Når en ikke er oppmerksom på hva følgene kan være, vil en ikke se etter eller skjønne at mange fysiske og psykiske skader og plager kan føres tilbake til inngrepet og ikke til andre ting som har skjedd etterpå.
Chiku tok opp kampen - og er i dag et levende uttrykk for et av prosjektene i årets Operasjon Dagsverk (OD'99) Jenter sprenger grenser. Hun er med både i norske Kvinnefronten og den afrikanske paraplyorganisasjonen IAC (Inter-African Committee Against Traditional Harmful Practices) som i flere år har samarbeidet gjennom FOKUS, forum for kvinne- og utviklingsspørsmål.
Det Chiku opplevde kaller vi kjønnslemlestelse. Det er noe helt annet enn omskjæring: det å fjerne penisforhud slik det gjøres på jødiske og muslimske gutter. I Vesten har vi helst brukt kjønnslemlestelse for å stoppe uønsket adferd hos uønskede kvinner (gale, fattige, svarte): opptil 30-årene som "behandling" av onani og såkalt hysteri og nymfomani. I Sør foretas det snarere for at jentene skal være ønskverdige. Det er likhetstrekk, men er noe annet enn det vi gjør i dag i strevet etter et ganske så uoppnåelig skjønnshets- og kvinneideal. Å gjøre opprør mot kjønnslemlestelse er å gjøre opprør ikke bare mot de du er i glad, men mot hele miljøet og kulturen din. Du setter din plass i samfunnet på spill. Og det etter at du har satt eget og/eller sier at viktige/mektige andre setter andres liv og helse på spill.
På FNs kvinnekonferanse i Nairobi i 1985 traff jeg en kvinnelig lege fra IAC med en anatomisk modell av et kvinneunderliv der en kunne ta av som deler det som de ulike formene for kjønnslemlestelse skjærer vekk. Vi ble sorgfulle og opprørte, men også imponert over kampen deres. Og vi så paralleller til egen kvinnekamp gjennom viktigheten av å vise fram virkeligheten - og ikke lukke øynene for. For oss er det aktuelt å bruke porno i kampen mot porno. Det å kjenne sitt eget underliv og kjønnsorganer er ingen selvfølge for oss heller. Jeg vokste opp med å si "der nede". Og mens det er ganske tøft å snakke om at gutter onanerer så er det ganske så taust om onani når det gjelder jenter Kvinnefrontens nye lysbildeserie "Gutter og jenter - sitter og venter" viser en del av norsk virkelighet, den som handler om ungdom og seksualitet i vid forstand.
I tillegg til myter er det tabuer og taushet. Det tok 15 års kampanjer før Amnesty International innlemmet kjønnslemlestelse blant overgrepene som de motarbeider. Blanche Pango-Tati fra Elfenbenskysten er en av kvinneaktivistene som fikk det til (Kvinnejournalen nr 3, 1998). Hun mener det er viktig å se kjønnslemlestelse som et spørsmål om menneskerettigheter og ikke omgjøre det bare til et medisinsk spørsmål. Da kan løsningen bli å redusere de helseskadelige følgene - sterilisere barberbladene, la leger utføre inngrepet på sykehus osv. Blanche Pango-Tati sier: "Det er synd at jeg må fortelle om en så tragisk skikk som kjønnslemlestelse. Jeg skulle ønske jeg kunne ha fortalt om afrikanske kvinners stolte historie og den kulturelle rikdommen vi er bærere av."
Gjennom OD'99 gjør vi begge deler: gi støtte til afrikanske jenter som sprenger grenser ved å engasjere seg i kampen mot kjønnslemlestelse.
Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
