Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
AKP ønsker med dette å gi sin saksframstilling av konflikten i Klassekampen. Av grunner som er redegjort for nedenfor, ville ikke AKP "brette ut" hele konflikten i valgkampinnspurten. Vi valgte ikke å tilspisse konflikten da. Redaksjonen brukte KK som kampanjeavis da slaget sto som hardest. Samtidig tok media redaksjonens versjon av hva striden sto om.
Når vi kommenterer det som har skjedd i det siste, mener vi det er viktig å ha i bakhodet at dette dreier seg om en drakamp om hva slags avis Klassekampen skal utvikle seg til. Dette har pågått over flere år. Tidligere toppunkter har vært diskusjonene i 1994-95 da Sigurd Allern la fram sitt forslag om en breiere avis bygd på Nei til EU-fronten, feidene rundt tidligere kulturredaktør Eivind Røssaak sist høst og vinter, og forspillet til dagens strid; diskusjonsnotatet til Aksel Nærstad/Paul Bjerke. Ved alle disse korsveiene har dette vært en debatt som langt ifra har gått etter skillelinjene AKP mot resten, sjøl om "AKP-spøkelset" har blitt mana fram ved hver anledning.Vi går nærmere inn på det politiske innholdet i denne drakampen i slutten av dette innlegget.
Konflikten i høst bunner i at det ikke lenger var tillit mellom redaktør og et flertall av styret. Det har flere årsaker. Under behandlingen av Nærstad/Bjerkes diskusjonsnotat i sommer, vant deres syn ikke fram i AKPs sentralstyre eller på landsmøtet. Det førte til at AKPs styre ønsket en annen styreleder. Paul Bjerke stilte da AKP overfor et ultimatum: Går Nærstad, så går jeg. Dette var på våren/forsommeren. Dermed måtte AKP begynne å tenke på om det var mulig å finne en annen redaktør. Da Nærstad ble skiftet ut med Rynning Hanssen på generalforsamlingen 11. juni, valgte Bjerke likevel å fortsette som redaktør.
Ved flere anledninger, på møter der Klassekampen ble diskutert, og det kom fram kritikk av ulike sider av avisa, ble dette møtt med relativt ampre oppfordringer om at folk fikk finne seg en annen redaktør. Diskusjonsklimaet var ikke godt.
Etter en voldsom oppkjøring i Klassekampen foran denne generalforsamlingen, med diskusjoner og intervjuer, ble det fra 12. juni plutselig øredøvende taust. Klassekampen valgte ikke å offentliggjøre hvem som hadde blitt ny styreformann, heller ikke ble det referert hva generalforsamlingen hadde vedtatt. Styremøtet 26. juni påpekte dette overfor redaktøren. Likevel kom det fortsatt ingen offentliggjøring. Bjerke kaller dette nå en feilprioritering. Vi er enig i dette, men mener at Bjerke aldri har akseptert at Nærstad måtte gå av. Og at Bjerke fra begynnelsen av ikke hadde tillit til Rynning Hanssen. Generalforsamlingen er fortsatt ikke referert i Klassekampen.
Slike samarbeidsforhold ville være umulig i lengden. Styreformannen fortsatte derfor sonderingene etter en ny redaktør. Dette ble gjort uten å varsle Bjerke. Å ikke varsle var en grov feil. Denne feilen har styreformann beklaget overfor redaktøren og et allmøte i Klassekampen (10. september).
Den 28. august krevde Bjerke og leder av redaksjonsklubben, Torstein Tranøy, et møte med Rynning Hanssen. De krevde en avklaring på om redaktøren hadde tillit eller ikke, med en ukes svarfrist. De understreket overfor Rynning Hanssen at det var veldig uheldig å skape konflikt rett før valget. Rynning Hanssen oppfattet dette som en trussel.
Den 4. september hadde Rynning Hanssen et møte med Bjerke. I stedet for å svare på spørmålet "tillit eller ikke tillit", stilte Rynning Hanssen spørsmålet: Må ikke tilliten gå begge veier? Har du som redaktør tillit til meg som styreleder?
Den 5. september var det nytt møte mellom Bjerke og Rynning Hanssen. Sistnevnte syntes han fikk ulne svar på spørsmåla sine. Bjerke krevde ekstraordinært styremøte for å få avklart spørsmålet om tillit. Dette var vanskelig å få til, dessuten hadde styret ordinært møte 15. september.
Redaksjonsklubben fattet 9. september et vedtak om en avklaring av forholdet mellom styreformann og redaktør. Dette svaret ble lovet på styremøtet 15. september. Etter redaksjonsmøtet skrev avisene i Akersgata at AKP ikke ville respektere redaktørplakaten, at AKP ville bestemme alt, helt ned til layouten i avisa. At AKP helt siden 1979 har markert, både i tale og handling, at avisa skal drives etter redaktørplakaten, blir glatt oversett. Er det tegn på ønske om mer kontroll at vi nå går inn for en redaktør som ikke er medlem av AKP (til nå har alle redaktører vært AKP-medlemmer, inkludert Paul Bjerke), og at vi sier vi ønsker å skape en situasjon hvor vi kan redusere vår eierandel til under 50%?
Styremøtet 15. september resulterte i en tre dagers utsettelse for å avklare tillitsspørsmålet. Møtet vedtok samtidig å gjenta at avisa skal styres etter redaktørplakaten, at det ikke bør være ei partiavis og en oppfordring om at AKP redusererer eierandelen under 50%.
Fram til styremøtet 18. september hadde det ikke lykkes å komme til et kompromiss. AKP-ledelsen hadde imidlertid uttrykt mistillit mot redaktøren. Rynning Hanssen foreslo da at Bjerke skulle omplasseres. Bjerke fikk 1 døgns betenkningstid. Dersom han ikke aksepterte en omplassering til en passende stilling i avisa, ble han oppsagt. Dette ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer.
Neste styremøte var dagen etter, 19. september. Her ble det meddelt at Bjerke ikke aksepterte omplassering og var blitt oppsagt. Tilsetting av redaktør ble drøftet. Rynning Hanssens kandidat var Jon Michelet. Etter mange avbrekk med møter, blant annet i klubben, kom det til et kompromiss hvor stillingen utlyses og Carsten Thomassen ble konstituert som redaktør fram til ny redaktør kan tiltre. Søknadsfrist 29. september.
Vi erkjenner at vi har arbeidet for å få fram andre redaktørkandidater. Vi mener det har vært en ansvarlig handling, slik det utvikla seg. Noen beslutning om å gå inn for redaktørskifte ble imidlertid ikke tatt. Vi ville avvente drøftingene i strategigruppa, som ble nedsatt i august. Arbeidet mellom redaktør og styreformann kunne fortsatt. I stedet ble styret stilt overfor kravet om å vise ensidig tillit i en situasjon hvor alle visste at tilliten var betinga. Dette framtvang en avgjørelse. Det var i denne fasen, hvor Bjerke hadde stilt ultimatum, at Jon Michelet kom inn på banen og stilte seg til disposisjon som en som kunne få konflikten ut av dødvannet. At Bjerke og ett styremedlem ble kjent med at Jon Michelet var kandidat gjennom media, skyldes praktiske problemer med å få tak i dem når styreformann gikk runden, ikke bevisste bakholdsangrep som det er blitt påstått.
Avisa Klassekampen skal i følge vedtektene "drive en seriøs, kritisk journalistikk med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut fra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn". AKP mener at avisas redaksjonelle linje har bevega seg bort fra dette grunnsynet, særlig det siste året. Redaktør Bjerke burde derfor ha tatt stilling til om han på eget initiativ skulle ha gått av i overenstemmelse med redaktørplakatens bestemmelser fordi han var i uløselig konflikt med avisas grunnsyn og formål. Det har han ikke gjort, og det er derfor ikke kritikkverdig at AKP som majoritetseier har engasjert seg i dette.
AKPs ledelse har av mange blitt kritisert for ikke å diskutere, skrive innlegg, nettopp bry seg. Den har utvikla en tilbakeholdenhet i forhold til å kommentere hvordan redaktøren og redaksjonen forvalter formålsparagrafen til avisa - for ikke å bli beskyldt for å styre innholdet, blande seg i redaktørens arbeid osv. Antakelig hadde det vært mye lettere å bruke ytringsfriheten på dette området om AKP ikke var majoritetseier. Landsmøtet i mai vedtok at et ekstraordinært landsmøte skal behandle spørsmålet om hvorvidt AKP skal utvide aksjegrunnlaget slik at partiets eierandel blir under 50%. Men det knytter seg betingelser til. Vi ber nok en gang om at Klassekampen trykker vedtaket.
Vi tror at oppstyret faktisk ikke handler om redselen for kommunistenes kontroll, men om to ulike strategier for den avispolitiske linja til Klassekampen. Vi tror at Bjerke og de som støtter han, skjønte at AKP endelig var villig til å ta på alvor to ting. At det ikke blir noen aksjeutvidelse uten at avisa ble bedre. Og at dette "bedre" i stor grad handler om å ta på alvor de sterke oppfordringene og ønskene fra arbeidsfolk, fattigfolk, ungdom, kulturarbeidere, folk i distriktene, og de uutdanna og allminnelige, om at avisa skal prioritere deres liv og deres kamp. Det handler om å være en nyhetsavis som spesielt legger seg i selen for å bringe fram politiske saker som er viktige i denne sammenhengen. Om å forfølge og avsløre kapitalismen og alt dens vesen. Om klassekampen i kulturen og i ideologiene. Kort sagt handler diskusjonen om Klassekampen egentlig om klasseinnretting.
Dette er ingen ny diskusjon! Folk har sagt det samme i flere år, men de har snakket for døve ører. Allern/Bjerke har stått for en annen avispolitisk linje og andre mål. Dermed har også viktige bånd til venner i arbeiderklassen, blant kvinnene og i distriktene blitt tynnslitne, og det er ikke laget nye bånd til radikal ungdom. Det er dette vi vil gjøre noe med! Klassekampen trenger penger og et entusiastisk støtteapparat. Det er helt nødvendig for at avisa skal fortsette og for å øke opplaget. Den lunkne misnøyen og likegyldigheten er avisas verste fiende. Avisas svakheter er avisas problem.
Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
