AKP-arkivet

Norge i Midtøsten

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Klassekampen i mai 1998


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

At Norge så høyt og klart stemte i USAs krigsrop mot Irak sist februar, harmonerer med det norske borgerskapets egeninteresser så vel som den alliansepolitikken de har ført de siste femti åra.

Norge er en betydelig aktør i Midtøsten og tilstøtende områder, både på det økonomiske og politiske planet. Aktiviteten strekker seg ut over det langvarige, nære samarbeidet med Israel, nittiåras Osloavtale og Statoils nye oljeeventyr i Kaspihavet. I sjølve Golfområdet har norsk kapital høstet direkte profitt i lang tid - ikke bare indirekte ved at oljepriser er skrudd opp pga konflikter i området. Samarbeidet med Tyrkia har lange røtter, ikke bare pga NATO-samboerskapet. Og går vi over Rødehavet til Afrikas Horn, finner vi også et sterkt engasjement på mange plan.

Også mellom folkelige krefter i Norge og regionen har det over lang tid utviklet seg nært samarbeid, som solidaritetsarbeidet med det palestinske og det kurdiske folket, støtten til frigjøringskampen i Eritrea og opposisjonen mot Mengistu-regimet i Etiopia osv. Klasse- og nasjonsstridene i regionen reflekteres derfor direkte i den norske politiske hverdagen. Solidaritetsarbeidet blir raskt en kamp også mot det norske borgerskapet - når de prøver å avlede kampen mot den israelske okkupantstaten, smører den tyrkiske krigsmaskinen eller kaster seg på den amerikanske krigsvognen mot Irak.

Økonomiske interesser

Fra før den "norske oljealderens" tid hadde norske kapitalister viktige økonomiske interesser i regionen. Oljefrakt og annen fart gjennom Suezkanalen var en livsnerve i mang en reders liv. Også i dag er norskkontrollerte rederier blant de største i Golfen, med virksomhet særlig knytta til kjemikalie-, gass- og oljefrakt.

Parallellt med utbyggingen i Nordsjøen etablerte også norske oljeselskap seg i Golf-regionen. Norsk Hydro har betydelige anlegg i flere Golfstater med produkter innen kjemikalie/ jordbruks-sektoren. Jotun har vært etablert i Emiratene i over 20 år, og Veritas, Scancem og Norconsult er i selskap med mange andre norskbaserte selskaper som har etablert seg de seinere åra. Ifølge Aftenposten (6. mai 1997) var norske etableringer i De forente Arabiske Emirater (Føderasjonen av de sju emiratene ved Golfen) doblet på tre år fra Norge opprettet ambassade i Abu Dhabi i 1994. Fra 1995 til 1996 økte eksporten fra Norge til Emiratene med 40% og beløp seg til ca 500 millioner kroner. Ifølge Aftenpostens reportasje dreide også den norske eksporten seg om militært materiell. Noe av eksporten til Emiratene reeksporteres videre. Dubai er et viktig senter for handel med de andre landene i Golfområdet, så vel som med landene rundt Svartehavet, Kaspihavet, det indiske subkontinentet og Øst-Afrika.

Norsk storkapitals nye storsatsing i Kaspihavområdet, med "støtteetableringer" i Tyrkia, er vel kjent og skal ikke utbroderes her. Et viktig moment som må nevnes er imidlertid at dette er en satsing som hele den norske kapitalistklassen står bak, med statsapparatet i ryggen, og at denne satsingen skjer i samarbeid med europeisk og amerikansk storkapital.

Politisk aktør

Det er først og fremst gjennom Israel-Palestina-konflikten at Norge er kjent som politisk aktør i regionen. "Osloavtalen" og deltakelsen i FN-oppdragene i Libanon er de viktigste stolpene. Norsk personell i området har i mange sammenhenger gjort en viktig innsats for også å ivareta det palestinske og de andre arabiske folkenes interesser. Men den norske statens virksomhet blir mer og mer preget av at den opererer på USA-imperialismens premisser. Inntrykk av at Norge spiller en sjølstendig rolle er skuebrød. Initiativtaker Holst, som oppfølger Vollebæk, er begge juniorpartnere i USAs spill.

I Irak-konflikten legges det ikke skjul på denne bindingen. Norge var blant de første til å ile til og erklære støtte til USAs krigstog. Også overfor Tyrkias undertrykking av kurderne er Norge svært tilbakeholden med kritikk utover den rent uforpliktende, seremonielle. Ingenting skal komme i veien for det økonomiske samarbeidet som Kaspihavstrategien krever!

Midtøsten - i vid forstand - vil derfor i enda større grad enn det har vært til nå, bli prøvesteinen for om det norske folket skal bli støttespillere for en svart, sjåvinistisk norsk utenrikspolitikk eller gå i spissen for å bygge en allianse mellom folkene i Sør og Nord. Det imperialistiske norske borgerskapets posisjoner og ambisjoner gjør at dette stilles på spissen, nærmest daglig. Den 28. april ble Murat Bozlak, lederen i det kurdiske partiet HADEP, dratt for retten i Tyrkia, sammen med seks andre i partiledelsen. Uten at det har gitt noen gjenlyd i norske media eller ført til reaksjoner fra norsk offisielt hold. Natt til 29. april godkjente FNs Sikkerhetsråd at sanksjonene mot Irak skulle fortsette i seks nye måneder. Livet til ett tusen nye irakiske barn under fem år er allerede tatt på den drøye uka som er gått. Hva sier menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnsen til dette? Hva kan VI gjøre for å øke presset mot de ansvarlige for denne folkemordspolitikken?


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside