Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
Sovjetunionens sammenbrudd førte til at den eurasiatiske korridoren ble lagt åpen. USA har 15-20 år på å befeste sin makt her, ifølge Clinton-administrasjonens sikkerhetspolitiske strateg. Balkan er inngangen til den eurasiatiske korridoren.
Det er neppe tilfeldig valgte ord når president Bill Clinton beskriver konflikten i Kosova og Balkan som "våre nasjonale interesser"; det er heller ikke utelukkende et retorisk knep myntet for å vinne oppslutning om Nato-krigen mot Jugoslavia og få aksept for amerikanske krigsofre i den amerikanske befolkning.
Det er i tråd med den geopolitiske strategien som president Jimmy Carters sikkerhetspolitiske rådgiver, den polskfødte Zbiegniew Brzezinski har streket opp i sin bok The Brand Chessboard. Det var i sin tid Brzezinski som fikk Clinton-administrasjonen til å snu i spørsmålet om en Nato-utvidelse innover i Øst- og Sentral-Europa.
"For USA er den største geopolitiske prisen Eurasia," skriver politikkens internasjonale stormester i sin geostrategiske sjakkbok fra 1997. Ved Sovjetunionens sammenbrudd åpnet den eurasiatiske korridoren seg, fra Szczecin ved Østersjøen, gjennom Øst- og Sentral- Europa og Baltikum over Balkan og Tyrkia til Kaspihav-region med Kaukasus og de tidligere sentralasiatiske sovjetrepublikkene til Xinjiang og Tibet på Kinas vest- og sørvestgrense.
"USAs globale overhøyhet avhenger direkte av hvor lang tid og hvor effektivt vi er i stand til å opprettholde vår overlegenhet på det eurasiatiske kontinentet," konkluderer Brzezinski, som tilhører den utenriks- og militærpolitiske tenkegruppa fra Carter-administrasjonen som Clinton har hentet sin sjakkteori fra.
Sammenbruddet for Jugoslavia kort tid etter Sovjetunionens kollaps gjorde at det umiddelbart ble bråk på gangen. Nato utrustet seg selv med nytt mandat, out-of-area, "utenfor område"-strategien som nå blir iverksatt med full krav, en drøy måned før Nato skriver denne angrepsretten inn i sine egne statutter, kanskje på ruinene av FNs sikkerhetsråds mekanismer.
På de vestlige og sørlige flankene blir restene av det sovjetiske riket utfordret av USA. I Asia vokser Kina fram og utfordrer den politisk-militære ordninga som USA, i allianse med Japan, har rådd over etter Korea-krigen. Og innad i Nato og den vestlige leiren stiger rivaliseringa om økonomisk og politisk makt fram i ly av det felles Nato-korstoget mot Jugoslavia.
"Det eneste alternativet til amerikansk overhøyhet i den nære framtida er internasjonalt anarki. USA er som president Clinton har sagt, en uunnværlig nasjon," meiner Brzezinski. Men har innser at USA har dårlig tid til å knuse utfordringene og befeste sin makt og posisjon i Eurasia. "USA er ikke alene den første og eneste globale supermakta i verdenshistorien; vi er formodentlig også den siste," skriver han. Tida er knapp før korridordørene går igjen, "kanskje bare et par tiår", ifølge Brzezinski.
Oppdelinga av det tidligere Jugoslavia har nå gått inn i sin avsluttende fase. Kroatia gikk seirende ut av Jugoslavia-krigen, og USA beholdt Bosnia-Hercegovina som en buffer, dels for å stagge Kroatias ambisjoner, dels som spydspiss mot Serbia.
Kosova byr på visse strategiske problemer: Serbia skal ytterligere vingestekkes uten at konflikten blir ukontrollerbar og grenseoverskridende. Men Kosova er bare bondebrikker på Svarttrostsletta utenfor Pristina på det sjakkbrettet som Brzezinski har rutet opp. På Balkan rykker det fram løpere og tårn, og springerne går i posisjon i retning Tyrkia og Midtøsten, med USAs velsignelse til den tyrkisk-israelske militæravtalen og rørledninger fra Kaspihavet.
Hestene går to fram og en til side på Øst- og Sentral-Europa hvor Nato flytter sine nye grenser med EU og USA på slep. Vel to uker etter sin formelle inntreden i Nato befinner Ungarn seg i krig med nabolandet Jugoslavia. CIA har sine rapporter om hvordan Ukraina kan bli delt mellom det russisk-dominerte øst og det ukrainsk-dominerte vest. EU-medlemskap for Polen, Tsjekkia og Ungarn vil opprette Schengen-grenser mot Slovakia, Ukraina og Romania, og Kypros-konflikten mellom Nato-rivalen Hellas og Tyrkia, som står har motstridende interesser i Kosova-konflikten, er på langt nær løst.
Aserbajdsjan vurderer å søke Nato-medlemskap og tilbyr USA baser rett sør for Georgia, som i et forsøk på å gjenvinne kontrollen over utbryterrepublikken Abkhasia. Dette kan utløse en "Kosova-krise" som sterkt vil berøre Russlands interesser i sitt nærområde og inn på russisk side av Kaukasus. Under dekke av Partnerskap for fred har USA drevet militærøvelser på Sentralasias sletter i Usbekistan, og USA betaler Ukrainas regning for flåteøvelsen i Svartehavet i Nato-regi.
Det fins et mønster, kalkulerte trekk bak "den internasjonale anarkien" som Brzezinski setter opp som det eneste alternativet til USAs overhøyhet. Eller sagt med den romerske historieskriveren Sallustius (86-34 f.v.t): Omne bellum sumi facile, ceterum aeger rume desinere, krig er lett å begynne, men vanskelig å avslutte.
Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
