Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval
Høybråten presenterer i proposisjonen til ny arbeidsmiljølov (Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern) en helt ny paragraf 10.5 der normalarbeidsdagen utvides fra 9 til 13 timer og normaluka fra 40 til 48 timer.
§10.4.1: Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager.
§10.5.1: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i §10.4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.
Her kan en altså jobbe 4 dager i uka med 12 timers arbeidsdag 40 uker i året fullt lovlig, uten at en time er overtid. Deretter tar en 4 uker ferie og avspaserer 8 uker uten lønn. Eller sendes hjem til Polen.
§10.5.2:
Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjernnomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at arbeidstiden ikke overstiger 60 timer i noen enkelt uke dersom det skriftlig avtales:
a.mellom arbeidsgiver og og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, eller
b. mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhet der lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted eller avstanden melliom arbeidsstedene gjør en annen organisering av arbeidstiden nødvendig.
Her kan det altså jobbes 5 dager med 12 timers arbeidsdag 5 uker i strekk uten at det jobbes en time overtid. Det er jo ikke vanskelig å se at andre del her er spesiallaget for bygg og anlegg og for alle anbud på tjenester når arbeidskrafta kommer fra et annet land.
§10.6.5: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om overtidsarbeid på inntil 400 timer innenfor en periode på ett år.
§10.6.6: Samlet arbeistid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker.
§10.6.10: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer og overtidstillegg helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.
Her kan arbeidstida utvides til 5 uker med 78 timer og tre uker fri. Dette kan gjøres uten at et øre utbetales i overtid, det er bare å avtale avspasering av 40 % av overtida, f.eks mens de er hjemme i Polen.
Konklusjon: Normalarbeidsdagen er helt borte. Fagforeningene er satt helt ut på sidelinja. Overtid er i praksis en saga blott. Alt blir normalt. En er tilbake til tida før den første arbeidervernloven i 1892, med 13 timers dag, individuelle arbeidstidsavtaler og lua i handa.
| Dagens arbeidsmiljølov | Arbeidslivslovutvalgets flertall | Høybråtens nye forslag | |
|---|---|---|---|
| Vanlig arbeidstid | 9 timer per døgn 40 timer per uke |
9 timer pr døgn 40 timer uke Kan gjennomsnittsberegnes over 16 uker slik at gjemmomsnittet blir maks 48 timer per uke |
9 timer per døgn 40 timer per uke |
| Individuell arbeidstidsavtale | 9 timer per døgn 40 timer per uke |
9 timer per døgn 40 timer per uke Arbeid ut over allminnelig arbeidstid kan avtales |
Individuell avtale om 13 timer prperdag og 48 timers uke. Der arbeidet foregår langt fra bosted eller det er nødvendig kan arbeistida være 60 timer per uke, men ikke mer enn 48 timer i snitt over 8 uker, |
| Gjennomsnittsberegning etter avtale med fagforening | 10 timer per døgn 54 timer per uke, men bare der virksomhetens art gjør det nødvendig, der det er sesong eller der fritida ikke kan bli meningsfull. |
Ingen | Generell adgang til å gjennomsnittsberegne slik at arbeidstida kan være 60 timer per uke, men ikke mer enn 48 timer i snitt over 8 uker, |
| Overtid | Total arbeidstid maks 14 timer per døgn (men 11 timers hvile etterpå) Maks 200 timer årlig 400 timer etter individuell avtale (De 400 timer ble innført av Victor Norman, som også fjernet reglene om maks 10 timer overtid per uke og 25 timer på 4 uker.) 40 % overtidstillegg som ikke kan avspaseres |
Maks 200 timer årlig. 40 % overtidstillegg som kan avspaseres |
Maks 200 timer årlig. 400 timer etter individuell avtale 40 % overtidstillegg som kan avspaseres |
I dag er alt overtid ut over 40 timer/uke og 9 timer per dag. I Høybråtens forslag kan arbeidsgiver ved individuell avtale sørge for at overtid først inntreffer etter 13 timers dag og 48 timers uke. I alt arbeid der en bor langt hjemmefra, dvs. mye av bygg og anlegg i Norge og alle anbud eller underentrepriser fra firma i andre land, kan en gjennomsnittsberegne slik at en jobber 60 timer i 5 uker og avspasere 3 uker, fortsatt uten en eneste overtidstime. I både dagens ordning (nettopp innført av Victor Norman) og i Høybråtens forslag kan arbeidsgiver inngå individuell avtale om 400 timer overtid i året. Det nye er at overtidstillegget kan avspaseres.
Dermed kan en arbeidstaker jobbe 5 uker med 78 timers uke, 3 uker avspasering og fortsette slik hele året gjennom, uten at en enste overtidstime oppstår. Formelt sett skal han/hun da avspasere 160 timer (overtidstillegget på 40% av 400 timer), men det holder at det er avtalt et tidspunkt for avspaseringa. For eksempel i Polen på et senere tidspunkt.
Kjerna i det hele er at en nå kan presse den enkelte på hans/hennes daglige, normale arbeidstid. Det kunne en gjøre tidligere også, men da bare opp til 9 timer daglig. Når dette utvides til 13 timer, så forsvinner meningen i å snakke om en normal arbeidstid. Svært mye av overtida vil rett og slett ikke lenger være definert som overtid, men vanlig arbeidstid.
Hvordan det er mulig å framstille dette som å komme fagbevegelsen i møte på arbeidstid og en innstramming av regjeringens egne overtidsregler, er helt uforståelig. Dette er å bringe historien tilbake til tida før den første arbeidervernloven i 1892 med 13 timers dag og individuelle arbeidstidsavtaler.
Da EUs arbeidstidsdirektiv ble innført. tok både norsk fagbevegelse og EU-motstandere det rolig. At arbeidstida ble begrenset til 48 timers arbeidsuke og 13 timers arbeidsdag, ville ikke få noen praktisk betydning for Norge. Her sa jo loven 40 timers uke og maksimalt 9 timers dag.
Nå foreslår regjeringa å innføre EUs arbeidstidsdirektiv uten begrensninger i Norge. Arbeidsgiver skal kunne inngå avtaler med den enkelte arbeidstaker om å jobbe 13 timers dag og 48 timers uke. I bransjer der det er stor avstand mellom jobb og arbeidssted eller "nødvendig" - opp til 60 timers uke. Da blir det meste normalt, overtidsbetalinga forsvinner. Lovverket tilrettelegges for sosial dumping, både av norske og utenlandske firma. Sikkerheten svekkes dramatisk.
Eneste begrensninga er at gjennomsnittet på årsbasis ikke skal være mer enn 40 timer i uka. Da kan du altså jobbe 4 dager med 12 timers arbeidsdag 40 uker. Du må avspasere 8 uker uten lønn, der det passer bedriften best, og ta ferie i 4 uker. Fullt lovlig, uten en time overtid. Der du kan bruke 60 timers uke, kan du jobbe 5 dager med 12 timers arbeidstid 6 uker i trekk og så avspasere 2 uker, dette kan du gjenta hver åttende uke i 40 uker, for så å avspasere 8 uker uten lønn, der det passer arbeidsgiver best og ta 4 uker ferie. Men i tillegg kan arbeidsgiver avtale med den enkelte arbeidstaker 400 timer årlig overtid. Og vips så har vi 48 timer i gjennomsnitt. Da trengs ingen avspasering, bare av overtidstillegget på minst 40 %, som for første gang kan avspaseres. Men det holder å avtale et tidspunkt for denne avspaseringa.
Dersom dette går gjennom så har vi 13 timers dag, 48 timers uke hele året igjennom, uten at overtid blir betalt. Fagforeningene settes til side, det blir individuelle arbeidstidsavtaler. EUs arbeidstidsdirektiv er fulgt til punkt og prikke. Norsk arbeidsliv er ført tilbake til situasjonen før den første arbeidervernloven i 1892.
I landets aviser er Høybråtens forslag til ny arbeidsmiljølov framstilt som at Høybråten er kommet fagbevegelsen i møte, spesielt på arbeidstida.
Da har de ikke sett det som er helt nytt i Høybråtens forslag, det som verken har vært forslått av Viktor Norman eller Arbeidslivslovutvalgets flertall, at arbeidsgiver nå kan avtale med hver enkelt arbeidstaker arbeidstid inntil 13 timer pr dag, bare gjennomsnittet er 40 timer ukentlig på årsbasis.
Blir dette vedtatt, er normalarbeidsdagen opphevet. Det er fritt fram for arbeidsgiverne å organisere en arbeidsdag fra 9 om formiddagen til 22 om kvelden uten overtidsbetaling. Dette kan de gjøre ved å presse den enkelte arbeidstaker, fagbevegelsen er satt helt utenfor. Og skulle ikke dette være nok, kan de bruke åtteukers-regelen, der det kan være 60 timers uke i 6 uker med 2 uker fri etterpå. På toppen av det hele kan en da avtale 400 timer overtid med den enkelte arbeidstaker, fortsatt uten innblanding fra fagforening.
I praksis er tida skrudd tilbake til tida før den første arbeidervernloven fra 1892: 13 timers dag og individuelle arbeidstidsavtaler.
En samlet fagbevegelse har reagert skarpt på arbeidslivslovutvalget forslag om å åpne for midlertidige ansettelser inntil seks måneder i absolutt alle yrker og forslaget om at arbeidstaker bare skal ha rett til å stå i stilling til første rettsinstans.
Høybråten opprettholder forslaget om å åpne for midlertidig ansettelser og innleie over alt, også i bedriftens kjenevirksomhet, i praksis 12 måneder i strekk. Gulroten er at midlertidig ansatte eller innleide som har vært ansatt i mer enn 12 måneder etter denne paragraf skal ha krav på fast ansettelse, mens andre midlertidig ansatte i vikariater o.l skal ha krav på fast ansettelse etter 4 år.
Problemet er at lovforslaget nå slår ettertrykkelig fast at midlertidig ansatte ikke får stå i jobben, ikke én dag, ved sak om usaklig oppsigelse. At midlertidig ansatte, for ikke å snakke om utleide fra vikarbyrå, skulle ta sjansen på en årelang sak da, er ganske illusorisk.
Den sjansen tror vi vikarbyråene er villig til å ta, når de nå får utvidet adgangen til utleie til å omfatte absolutt alle deler av næringslivet. Hele lovforslaget med adgang til 13 timers arbeidsdager uten overtidsbetaling er en oppfordring til økt innleie og passer som hånd i hanske med utvidelsen av EUs frie arbeidsmarked til ti nye land.
Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval