Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval
Det går bra med verden, blir vi fortalt gang på gang. Men hvis det går så bra med verden, hvorfor angripes demokratiet i "et av verdens rikeste land"?
Her skal jeg holde meg til forsøkene på å undergrave fagforeningenes rettigheter og Stortingets rolle ved hjelp av det som i det øvrige Europa heter sosiale pakter, men som i Norge har fått det misvisende navnet "solidaritetsalternativet". Den nye vrien på solidarietsalternativet er at det nå er oppretta flere utvalg som er partssammensatt med kun de absolutte toppene i næringslivets største hovedorganisasjoner. Jeg kjenner til tre partssammensatte utvalg:
Arntsenutvalget slo fast at man skal ha et samordna og moderat mellomoppgjør som også skal innebære "innfasing" av en etter- og videreutdanningsreform. Det spesielle ved dette er at lederne for LO,YS og AF har, uten demokratisk behandling i sine egne organisasjoner, bindi opp sine hovedorganisasjoner til et oppgjør der fasit er gitt på forhånd. Nå vil sikkert lederne i LO, YS og AF skjule seg bak at det er gjort vedtak i de styrende organer, men disse vedtaka er ikke bygd på reelle diskusjoner der innholdet i bl.a Arntsen-utvalgets egne overlegninger er kjent for medlemmene. NHO og LO lar forhandlingene gå umiddelbart til meklingsmannen. Grunnen til dette er at vi ikke har å gjøre med et tariffoppgjør i vanlig forstand, men med en (u)sosial reform; etter- og videreutdanningsreformen. Det som NHO og LO blir enige om i teksten skal nemlig gjelde for alle uansett om de er organiserte eller ikke. Stortinget vil ikke få til behandling et forslag som har vært forberedt ute til høring på normalt vis og så til generell drøftelse i "det offentlige rom", men et "fait accompli" - "et tilbud det ikke kan si nei til" rett over påske.
Denne sentraliserte oppgjørsformen brukes for unngå at fagforeningene på yrkes- og bransjenivå får anledning til å fremme medlemmenes interesser gjennom forbundsvise oppgjør, der de ulike yrkesgruppene finner fram til de sakene som de synes er viktigst å fremme. Dessuten unngås vanlig politisk behandling av et lovforslag. At det blir noen reell demokratisk behandling i fagforeningsorganene i etterkant av forhandlingene av mellomoppgjøret er naturligvis utelukka.
Dernest har vi arbeidslivsutvalget. I følge pressemeldingen (19/3-99): "Et viktig tema for utvalget skal være å vurdere hvilken plass lovgivningen skal ha kontra tariffavtaler mellom partene og direkte avtale mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver ..." Her er poenget å myke opp arbeidsmiljøloven slik at den ikke er så bindende, overlate mer til de lokale fagforeninger gjennom tariffavtalene, og enda mer til den enkeltes kontraktsforhold (det vil si arbeidskjøperens diktat). Her skal Stortinget frasi seg sitt ansvar for sentrale deler av arbeidervernlovgivninga og overlate det til "partene" i en situasjon der halvparten av arbeiderne er uorganiserte og der de landsomfattende yrkes- og bransjefagforeningene undergraves både til fordel for de lokale fagforeningene på bedriftsnivå og til fordel for YS, LO og AF-toppene.
Det tredje utvalget skal finne fram til lovgivning som skal styrke posisjonen til ledelsen i hovedorganisasjonene. Dette vil naturligvis svekke forhandlingsretten og streikeretten til yrkes- og bransjeforbunda i hovedorganisasjonene og de fagforeninger som ikke er med i en hovedorganisasjon. Denne skal legge fram sin innstilling innen utgangen av år 2000.
Summa summarum er det vel liten tvil om at den herskende eliten (klassen) her i landet synes at vi har for mye demokrati, og at vi må foreta en del endringer de nærmeste tre åra for å få bedre kontroll med utviklinga av "konkurranseevnen".
Grunnen til at man vil svekke demokratiet er opplagt: Det går ikke bra for kapitalismen. Arbeidsløsheten er kronisk, finansmarkedene skjelver, Asiakrisa er ikke under kontroll, Russland går fra krise til krise, det bygger opp til handelskonflikt mellom USA og EU osv. osv. Det skyer til og nå strammes det til.
Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval