Mer stoff om EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
Vår sårbare verden har Thorbjørn Jagland kalt sin nye bok. "Også EU må finne seg selv" er overskriften på ett av kapitlene, og her har forfatteren gitt til beste en serie utsagn som er overraskende, ja, forbløffende når det kommer fra en mann som har hatt kamp for norsk medlemskap i Unionen som viktig sak gjennom flere tiår. "Utviklingen har vist at den felles landbrukspolitikken har slått feil og må legges om. Det er riktig som nei-folkene hevdet, at vi ikke kan ha fri flyt av dyr og landbruksprodukter." Og like etter: "...jeg tror man vil tjene mye på å føre beslutninger i deler av landbrukspolitikken tilbake til nasjonalstatene" (side 99-100). Etter at dette temaet har vært viktig i norsk politisk debatt i ett helt tiår, kan det være grunn til å oppsummere i lys av den nye posisjonen som Arbeiderpartiets leder ser ut til å ha inntatt.
Alt under debatten om Norges EØS-tilknytning kom de smittemessige og biologiske argumentene rundt matvarehandel til syne. I Nei til EUs motmelding (januar 1992) var fri flyt av mat og dyr behandlet, men debatten om dette nådde ikke offentligheten, den ble varsomt ført i faglige fora. Neste fase var medlemskapsdebatten sommeren og høsten 1994, og foran denne hadde flere miljøer mobilisert. Resultatene ble lagt fram ved pressekonferanser i Oslo i september i form av to rapporter, nemlig Sigmund Kvaløy Setrengs Naturens nei, utgitt av Norsk bonde- og småbrukarlag, og Fri flyt av mat og medisiner utgitt av "Veterinærer mot EU". Seansene resulterte i kommentarartikler i alle ledende medier, og hadde dette vært et teaterstykke, ville en naturlig oppsummering vært at de ble slaktet. VGs Erling Bø var antakelig den som tok hardest i da han skrev: "Det er intet mindre enn et under at 340 millioner europeere har overlevd så lenge! Ikke bare tyller de i seg forgiftet, besmittet og råtten mat. EU-bønder, som visstnok er av en helt annen type mennesker enn våre bønder, nærmest ynder å mishandle sine dyr også - hvis profitten er høy nok." Sarkasmen og ironien hadde tatt overhånd og debatten om grensepasserende smittestoff uteble. Den ble lagt effektivt død i alle sentrale medier - men i nei-bevegelsen var nok likevel dette aspektet ved medlemskap et argument som traff. Og det traff både i hodet, hjertet - og magen. Debatten var bare skinndød.
Høsten 1995 var det WTO-avtalen som skulle implementeres i norsk politisk virkelighet, bl.a. ved at de minst utviklete land skulle få null-toll på visse produkter, bl.a. storfekjøtt. Den norske veterinærforening (DNV) krevde da, i samarbeid med flere andre organisasjoner, at Landbruksdepartementet (LD) skulle la gjennomføre en risikoanalyse for å finne ut hvilke konsekvenser en slik import av ferskt kjøtt fra områder med en helt annen smitteflora ville kunne få i Norge. LD avslo med den følge at DNV gjorde det selv. Dvs man opprettet et utvalg med de tyngste fagfolk til å gjøre jobben. Sekretær for utvalget var professor Eystein Skjerve og i komiteen forøvrig fant man en tidligere veterinærdirektør, en tidligere statsråd og fungerende rektor ved Norges veterinærhøgskole. Rapporten Matvarekvalitet, dyrehelse og internasjonal handel ble utgitt i juni følgende år og vakte oppsikt. Når man de neste årene debatterte saker med relevans til dette temaet, har nevnte rapport vært referanse for flertallet av innlegg og må kunne sies å ha dannet det faglige grunnlag for Stortingets diskusjoner.
Men før den nevnte rapporten ble publisert, gikk det rystelser gjennom europeisk landbruk og næringsmiddelindustri. Etter at kugalskapen (BSE) hadde ridd britisk storfenæring som en mare fra 1985 offentliggjorde medisintidsskriftet Lancet i mars 1996 en epokegjørende artikkel. Her konstaterte man at det var grunn til å anta at den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sjukdom (vCJ) skyldtes det samme smittestoffet som ga BSE på storfe. Denne hendelsen avfødte følgende i Aftenposten: "Om hundre år er det ikke sikkert at historikerne vil framstille Berlin-murens fall som den største begivenheten på 1980-tallet. Kanskje vil de fokusere oppmerksomheten om Ronald Reagan og USAs initiativ i GATT-forhandlingene for å få full frihandel med matvarer. Var det starten på en prosess der menneskene - i naiv tro på fremskrittet og vitenskapen - ødela sitt eget livsgrunnlag? (…) Argumentene for og imot frihandel er velkjente. Det er i tillegg spesielle argumenter som gjelder for matvaremarkedet. Det aller viktigste er at det dreier seg om biologisk produksjon. Det viser seg å være ekstremt vanskelig å styre biologiske prosesser. Konsekvensene av å gjøre feil kan bli katastrofale - slik vi nå ser i Storbritannia." ("Skjebnesvangert frislipp av mat?" Aslak Bonde, 2. april 1996).
Det sentrale i Bondes artikkel er altså grenseoverskridende handel med mulig smitteførende varer, og mulige konsekvenser for mennesker, dyr og miljø slik vi ser det mht BSE siden smittestoffet er eksportert med kjøttbeinmel til 100 land. Det var framsynte ord, men det fikk små konsekvenser i det politiske ordskiftet årene etter. For da man diskuterte den mye omtalte "veterinæravtalen" fram til 17. desember 1998 hadde frontene fortsatt samme utseende som i den tradisjonelle EU/EØS-debatten. Også mediene fulgte gammelt mønster. Til tross for dissens i regjeringa der 4 av SPs statsråder stemte mot, forsvant den veterinære grensekontrollen med Stortingets vedtak nevnte dato, og den skulle erstattes med en rekke kompensatoriske tiltak.
Thorbjørn Jagland ser altså ut til å ha tatt lærdom av ti års debatt om mat og smitte, og noen kommentatorer har undret seg. Er det oppriktig? Og dersom så er - hvorfor akkurat nå? Lederstriden i Arbeiderpartiet er en faktor som selvsagt blir dratt fram, men jeg tror man på dette punktet tar ihvertfall delvis feil. Det pågår en sterk debatt om mattrygghet i EU. Man er i ferd med å etablere det nye EFA (European Food Authority) som skal overvåke all matproduksjon i Unionen og varsle fra til Kommisjonen om tiltak som bør iverksettes. Dette er gjort nettopp fordi de store, pan-europeiske epidemiene (BSE, munn- og klauvsjuke, salmonella etc) både har gitt enorme økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser og mye lidelse for folk og fe. I tillegg skal man vel ikke være mye til spåmann for å ane at man også innen EUs fagmiljøer ser at utbredelsen og omfanget av epidemiene har sammenheng med en grenseoverskridende fri-flyt-politikk. Kanskje man på europeisk sosialdemokratisk hold har gått lenger og vil gjeninnføre restriksjoner på handel med mulig smitteførende materiale slik alle samfunn hadde tidligere? Gir Jaglands utsagn oss rett og slett et innblikk i et forestående linjeskifte innen EUs politikk på dette området?
Det er interessante vyer som kan trekkes opp dersom Jaglands nye syn faktisk er noe som vil bli fremmet innen EUs organer i tida som kommer. Og det er vyer som vil få enorme konsekvenser for både vårt land, EUs medlemsland og de 12 søkerlandene i Øst-Europa. Men viktigere enda - det vil få konsekvenser for den politikk som EU i Verdens handelsorganisasjon kanskje vil komme til å føre på landbruksområdet. Med konsekvenser bl.a. for en rekke fattige 3.verden-land.
Mer stoff om EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
