Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
I Sverige ser det ut til at Attac vil prøve å sope mest mulig kritikk av EU under teppet i demonstrasjonene og motmøtene mot EU-toppmøtet i Göteborg 15.-16. juni. Det er betimelig å spørre Attac-bevegelsen i Norge om hvordan de vil stille seg til dette.
Noen vil kanskje kalle det en tilfeldighet at Attac ble stifta i de nordiske landa i oppkjøringa til Göteborg-møtet. Men sjøl uten konspiratoriske insinuasjoner, må vi slå fast som et faktum at Attac sin inntreden på arenaen til nå er blitt brukt til å tone ned kampen mot EU, både i den allmenne debatten og i forholdet til Göteborg-markeringene. Det gjelder både i Sverige og her i Norge. De siste utspillene i Sverige, gjør at de som ønsker at organisasjonen skal spille en rolle i kampen mot markedsliberalismen nå bør kjenne sin besøkelsestid.
I Sverige har Attac sagt at de ikke støtter opp om fredagsdemonstrasjonen arrangert av Nettverk Göteborg 2001. Denne demonstrasjonen vil være prega av et klart Nei til EU-grunnlag, med paroler som Sverige ut av EU og Nei til EMU. Så til en viss grad kan en skjønne at Attac Sverige ville føle seg ubekvem der, sjøl om andre paroler som kritiserer sider ved EUs politikk også vil være sentrale. Men nå kommer det signaler om at de heller ikke vil støtte demonstrasjonen på lørdag under den mer nøytrale hovedparolen For et annerledes Europa. I stedet lanseres et initiativ for å samordne markeringene i Göteborg under Attacs og det sosialdemokratisk kontrollerte LO Göteborgs vinger, på en EU-vennlig politisk plattform!
Dette lanseres gjennom et større oppslag i den neste største avisen i Sverige, Göteborgs-Posten, torsdag 15. mars, av medlem i styret i Attac Sverige Bror Perjus og Roger Anderson som sitter sentralt i LO-Göteborg og som også står fram som attacer. Siden Attac Sverige ennå ikke har moderert utspillet til de to herrene, ti dager etter at det sto på trykk, må vi anta at det er «godkjent». I såfall viser det formelt «EU-nøytrale» i organisasjonens plattform seg å være en falsk kamuflasje. Det som står fram er en utilslørt EU-positiv skapning.
Se karakteriserer bevegelsen bak «Nei til EU»-toget som «en utdøende politisk rørelse som utviklingen har løpt i fra». Enda den har et stort flertall av det svenske folket bak seg, og som endatil er voksende. «Det beste er å avblåse den planlagte demonstrasjonen og slutte opp om konstruktive krav om en fordypning av demokratiet innen EU, som et ledd i en globalisering av demokratiet,» er deres fyndige oppfordring.
Når de videre kritiserer «For et annerledes Europa»- initiativet, kommer deres egen politiske plattform tydelig fram. De ser på EU som et instrument for å tøyle de multinasjonale selskapene. Demokratiets dilemma i dagens verden, mener de, er at politikerne ikke har stor nok makt til å matche de økonomiske gigantene, fordi de «i dag er alt for splittet og opptatt av kortsiktige og nasjonale interesser». De har fullstendig tryllet bort at det nettopp var monopolenes sjefer, i European Round Table, som midt på åttitallet satte fortgang i prosessen mot Den europeiske unionen. Nettopp fordi det trengtes politisk styring for å få å få det indre markedet til å funke!
De kritiserer så flere punkter i grunnlaget for demonstrasjonen, og sier fra om at Attac Sverige ikke kan støtte den. Det viktigste er at det er paroler som gir inntrykk av at EU er udemokratisk. Riktignok må de innrømme at EU har et «demokratisk underskudd». Men det er ikke det samme som at EU er udemokratisk, må vite, før de smeller til med: «Antydninger (min uthevelse) om at EU er udemokratisk bidrar bare til å minske mulighetene for å skape regler for storselskapene gjennom EU.»
De ender opp med å henstille til de ulike initiativene som har satt i gang forberedelser til markeringer under toppmøtet om å møtes, med Attac Sverige og LO Göteborg som mellommenn, for å spikre ett felles opplegg. Og de er ubeskjedne nok til å foreslå et nytt seks punkts forslag til EU, pluss et krav til George W. Bush om at USA må betale sine medlemsavgifter i FN! Av de harde kravene til EU finner vi at de skal
Kort summert en plattform som slår fast at en utvikling av EU er framtida.
Når jeg referer dette utspillet i Sverige såpass nøye, er det for at den holdningen Attac Sverige tar til Göteborg-demonstrasjonene må handteres også av det norske Attac. Ikke slik at interimsstyret i Attac Norge og alle andre ildsjeler som nå jobber for å bygge opp Attac i Norge, må gå ut og kommentere de to svenske Attac-representantenes utspill punkt for punkt. Men Attac-bevegelsen i Norge må også ha et standpunkt til hva slags linje den skal ha i Göteborg. Siden den mobiliserer dit. Perjus og Anderson hevder at «det foregår en omfattende oppladning, ikke minst innenfor den nye globale folkebevegelsen Attac, foran den viktige politiske begivenheten i Göteborg». Og videre at «Attac planlegger å legge et eget parallelt toppmøte til Göteborg, med deltakelse fra Attac-bevegelsen i flertallet av de europeiske landene og kanskje også fra andre deler av verden». Er det noen i Attac Norge-bevegelsen som er innforstått med disse planene og er med på å forberede dette? Vil interimsstyret og de lokallaga som har starta motarbeide de initiativa som allerede er i gang til fordel for et slikt EU-vennlig initiativ som det Attac Sverige ser ut til å legge opp til? Hvordan ser en på den norske Göteborgaksjonen 2001 som er i god gang med mobiliseringa her til lands, til både fredags- og lørdagsdemonstrajonene?
Hvis tonene fra Sverige er samstemt med de kontinentale Attac-avdelingenes, vil dette bety en ny taktikk for Attac. I demonstrasjonene ved tidligere EU-toppmøter, seinest i Nice sist desember, har Attac vært en del av fellesdemonstrasjonene og ikke prøvd å endre innrettinga på dem, annet enn ved å markere sine paroler og innspill kraftigst mulig. Utspillet fra Sverige signaliserer nå at en ikke lenger vil nøye seg med å markere sin egen nøytralitet i forhold til for-mot EU. Nå skal grunnleggende kritikk av EU bort.
Vi får, for Attacs del også, håpe at dette er et isolert svensk utspill. Men noen varselklokker ringte også under oppstartmøtet her i Oslo, da forslag om å stå på den internasjonale plattformen til Attac ble avvist av de som hadde snekra sammen interimsstyret. I den omkampen om norsk EF-medlemskap som ja-sida her til lands higer etter, er en av målsettingene å splitte nei-sida; få de som tror at EU kan bli progressiv med en annen politisk ledelse og en øst-utvidelse til å bli ja-folk. Den Göteborg-plattformen som Perjus og Anderson skisserer på Attacs vegne, bygger til forveksling på det samme tankegods som det Thorbjørn Jagland serverte under utenriksdebatten i Stortinget 20. mars:
«Den historiske hovedtendensen vi ser i dag er at Europa i økende grad blir ensbetydende med Den europeiske union. EU er i ferd med å bli en selvsagt og naturlig politisk ramme for hele Europa. Vi ser konturene av et stadig bredere og mer forpliktende EU-samarbeid som bygger fred og solidaritet på tvers av landegrensene i Europa. EU er i ferd med å realisere målet om et all-europeisk fellesskap» (fra Aftenpostens leder 21. mars).
Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP