Til AKP si heimeside

AKPs heimeside | Internasjonalt utvalgs heimeside

Notat om Jugoslavia-krigen og aktuelle paroler nå

av Arnljot Ask, internasjonal sekretær i AKP, 9.–11. juni 1999

Bombinga etterfølges nå av en regelrett NATO-okkupasjon av Kosovo. Markedsføringa av dette som en stor seier for menneskeheten og begynnelsen til endelig fred i området kjøres nå opp for fullt. Inklusive en rettferdiggjøring av krigen! -Vi har sikra trygg tilbakvending for kosova-albanerne- og det var verdt ofrene, vil være omkvedet.

I Paris 1-2. juli vil Hillary Cinton, Tony Blair, Gerhard Schrøeder og Jacques Chirac, flanert av de store NGOer som Røde Kors, CARE, Amnesty og Medisiner uten grenser, forherlige den nye Intervensjonsordenen. Under vignetten "Protecting Peoples in Times of War" vil de propagandere for retten til humanitære intervensjoner og legge fram forslag til begrensninger i prinsippet om statenes sjølbestemmelsesrett. Kosovo-krigen vil sikkert bli en viktig brikke i dette showet. FNs generalsekretær og statssjefer fra flere land som Polen, Brasil, Sør Afrika , Sør Korea osv vil være til stede. For å kringkaste budskapet er CNN, International Herald Tribune, Le Monde m.fl invitert.

Vi må ikke tro at antikrigsbevegelsen vil være imunn overfor dette kjøret. Derfor er det viktig å tromme sammen til allmøter i de ulike antikrigsnettverka og diskutere situasjonen og oppgavene videre. Er det nå slutt på Balkan-krigen, som har vart så å si sammenhengende siden 1991? Madam Albright ymter frampå om å "løse" Montenegro-spørsmålet i samme slengen. På High Society's Frimurersamling, årets Bildenberg (med forbehold om noe unøyaktig stavemåte)-konferansen, skal ikke bare etablering av Kosovo som egen stat være satt opp på dagsorden, men også utskilling av Vojvodina med eventuell innlemming i Ungarn.

HVA NÅ?

Fortsatt vil det være lokale variasjoner i hva som vil være mulig av organisering framover og hvilke saker som vil stå i brennpunktet de enkelte stedene. Jeg drister meg utpå med et innspill.

(Det som følger her ble skrevet 9.6, før avtalene var i "boks". Noen flere biter er nå på plass, som gjør at noe forandres. Dere ser sjøl. Jeg omtaler hva AKP står for. Det er fordi dette er del av det vi sendte ut i vår egen partiorganisasjon. Men jeg avslører neppe noen hemmeligheter her!)

* Parolegrunnlaget må få fram hva som er hovedsaka: kampen mot NATO/USA-imperialismen, hvor Norge er med på ferden. Det er framrykkinga av USA og vest-europeiske imperialistmakter i området som er grunnen til at vi har krigen. Vi har mer brutal undertrykking av folk mange steder rundt på kloden, enn det vi så i Kosovo før 24. mars, uten at det har ført til "humanitær intervensjon". Aktuelle paroler her er nå:

1) "Stans NATO-bombinga!" (Vil fortsatt være aktuell så lenge bombinga pågår!)

2) "Nei til NATO-okkupasjon av Kosovo!" (evt …. NATO-styrt Kosovo")

Det er dette som vil være realiteten, dersom "fredsplanen" de nå jobber med blir realisert. USA vil ikke godta noe annet innhold. Dersom Russland står hardt på sine nåværende krav (særskilt kravet om "egen sektor" for sine styrker), blir det neppe noen "løsning" nå og fortsatt bombekrig med oppbygging til bakkekrig.

3) "Norge ut av krigen - nei til norske okkupasjonsstyrker!"

(Planen er at Norge i første runde skal sende inn ca 100 soldater til sambandstjeneste o.l.)

* Vi må fortsatt tone flagg i forhold til den lokale konflikten som har gitt USA & Co anledning til å gå inn: undertrykkinga av kosova-albanernes demokratiske og nasjonale rettigheter. Vi tar ikke stilling til hva slags status nåværende Kosovo skal ha i framtida, eller til hvilken "skyggeregjering" vi skal støtte, Rugovas/LDKs eller UCKs. Men stiller paroler utifra at undertrykkinga av kosova-albanerne må stanses. En mulig frontparole i den aktuelle situasjonen

4) "Fulle demokratiske-, nasjonale- og minoritetsrettigheter -uansett framtidig status for Kosovo!" Ved siden av at kosova-albanernernes rettigheter skal sikre, omfatter dette også at den serbiske minoriteten, sigøynere, tyrkere og andre minoriteter ikke skal diskrimineres.

AKP går også ut med standpunktet som er markert i landsmøtevedtaket:"Rett til egen, uavhengig stat for kosova-albanerne, dersom undertrykkinga ikke stanses!"

* Dersom det blir en "fredsløsning" - les NATO-okkupasjon - nå, som vi går imot, blir vi stilt spørsmålet "hvilket alternativ har vi?"

Det som er premissene da er at både AKPs og frontens paroler vil være propaganda-paroler i den nåværende situasjonen. De vil ikke bli realisert her og nå!! Derfor blir det alltid sånn, så lenge imperialismen rår, at vår hovedoppgave vil være kamp mot de stormaktsløsningene som kjøres fram, samtidig som vi sier noe om hva vi mener ville være den riktige måten å løse problemet på. I dette tilfelle paroler a la

5) "Forhandlinger mellom albanere, serbere og andre minoriteter i Kosovo".

6) "Alle tropper ut - internasjonalt observatørkorps som aksepteres av alle parter"

Dette innebærer at vi er imot at NATO-styrkene kommer inn, vi er for at de serbiske militærstyrkene og paramilitære skal ut og vi er for at UCK også trekker sine regulære militære enheter ut av Kosova eller omgrupperer i en våpenhviletilstand. (De som er kosovarer har rett til å være der og det vil også være feil å starte inndriving av handvåpen som det er vanlig at folk har der. Vi vil også være imot at det startes klappjakt på geriljaenheter som ikke driver angrepskrig. De må, som serberne, ha mulighet til en omgruppering, og mange av deres enheter har ingen andre tilbaketrekkingsområder enn i fjellene i Kosova.)

Det som sikkert blir et stridspørsmål flere steder er FNs rolle. Det som kan bli situasjonen nå er at FN sanksjonerer en NATO-okkupasjon. Dvs at USA klarer å tvinge Russland og Kina til å gi ryggdekning for at NATO skal rykke inn. Linja med at det er OK hvis FN går god for det, vil da blomstre opp innenfor flere av antikrigsnettverka. Agressiviteten til USA har nådd slike høyder, og vært helt utilslørt, det siste året. FN har blitt satt på sidelinja. Mange blir derfor sikkert fornøyd dersom verden vender tilbake til tilstanden vi hadde før 1998 (da USA fikk FN-aksept for sine røvertokter) og ser på det som en seier. Jeg ser det motsatt. Det vil være USA som igjen oppnår det de oppnådde i perioden fram til høsten 1998, å tvinge FN på plass. Mens det at flere vakler på FN-spørsmålet er et utslag av at også den anti-imperialistiske fronten på ett avsnitt er kjørt på defensiven pga USAs råkjør.

Sjølsagt er det et taktisk poeng - som vi også må utnytte - at USA nå tilsidesetter FN. Men det endrer ikke på den grunnleggende karakteren til FN: Et slags "borgerlig-demokratiske" styringsorgan for verdensimperialismen, men hvor makta rår når det kommer til det harde. Det er derfor en arena som kan utnyttes politisk i visse faser- som under uavhengighetskampene i 3.verden på 60- og 70-tallet. Er det snakk om krigssituasjoner - som nå - er det enten slik at den ledende imperialistmakta får viljen sin (som i perioden ca 1990-98 og under Korea-krigen da Sovjet boikotta) eller FN blir satt på sidelinja (som fra høsten 1998 av - og som vi hadde en parallellen til i Folkeforbundet siste halvdel av 30-tallet).
Vi utnytter dette taktisk ved å kle av bruddene på folkerett og internasjonale kjøreregler. Og også ved å støtte krav om at de skal følge disse konkrete konvensjonene og at de skal straffes dersom de bryter dem (jfr. krav om å stille Clinton. Bombevik osv for krigsforbryterdomstol). Men å gi generell støtte til "FN-styring" blir noe annet.. Det som ligger i løypa er jo at FN gir aksept -med muligens et par avholdende stemmer- for en NATO-okkupasjon, dersom NATO stanser bombinga. Dermed får USA det som de vil. De bomba jo for å få nakketaket på Jugoslavia og for å komme i en posisjon til å gå direkte inn og hærsette Kosovo. Det krevde en del mer bombing enn de trodde. Men, FN kan nå gi de grønt lys til å gjennomføre fase 2.
Det vi kunne gått god for var at FN sendte inn nøytrale tropper etter "Libanon-modellen", hvor alle parter støtta utplasseringa. Men det måtte bli over NATOs lik og vil derfor ikke skje! Men det er det som er innholdet i vår propgandaparole. Tilsvarende er vi for at OSSE sender inn ubevæpna observatører, som nå også er på trappene igjen, men som staffasje for NATO-troppene.

* Et siste område antikrigsnettverka har hatt, og vil ha, paroler på, er hjelp til krigsofrene. Paroler på flyktningespørsmålet kan være

7) "Åpne grenser for flyktninger og krigsmotstandere!"

8) "Frivillig repatriering av flyktningene - også de serbiske!"

Frivillig, fordi det sikkert ikke er alle som vil tilbake. Også de serbiske, fordi det nå ligger an til at vi får en etnisk rensing av serbere i Kosovo. NATO-talsfolk har til og med kommet med uttalelser som at "det kanskje er best at de drar fra Kosovo, for egen sikkerhets skyld" og lignende. Videre er det allerede 6-700.000 serbiske flyktninger i Serbia i dag. De aller fleste fra Krajina og Øst-Slavonia i dagens Kroatia. Dette problemet må også synliggjøres!

USA har gått ut med at det ikke kommer på tale med å hjelpe til med gjenoppbygginga i Serbia, utenom Kosovo, før Milosevic blir kasta. Uansett hvor mye skurk Milosevic er, det er folket i Serbia som har lidd og vil lide av følgene av bombinga. Kravet om krigsskadeerstatning ville være legitimt, som AKP stilte i landsmøteuttalelsen. Antikrigsbevegelsen bør kunne stille parola:

9) "Hjelp til gjenoppbygging - i hele Jugoslavia!"

I den ideologiske forsvarskampanja for krigen som USA & co kjører inngår deres vri av krigsforbrytertribunaler. Her er det svart-hvitt propaganda som rår, hvor det er deres motstandere som skal for retten. Vi er for at folk som Milosevic skal stilles til ansvar for sine gjerninger. Men da skal mafiabossene også for retten. Der hvor dette dukker opp som frontparoler (eks. har vært oppe i Drammen), bør vi stille paroler a la

10) "Clinton, Bondevik & Co for krigsforbryterdomstol - sammen med Milosevic!"

AKP bør kjøre denne saka uansett. Som et ledd i propagandaen og agitasjonen for å vise hvem som er de største forbryterne mot menneskeheten. Ole Paus m.fl. sitt initiativ i starten på bombekrigen fortjener egentlig en oppfølging!

I den fasen vi nå sannsynligvis går inn i, vil norsk forsvarspolitikk komme enda tettere inn på livet for antikrigsnettverkene. Fronten bør allikevel neppe stille paroler som "Nei til Nye NATO og norske invasjonsstyrker!" som generell parole . Men AKP og andre anti-NATO-organissasjoner bør kjøre opp dette. Kanskje bør det startes en egen Nei til Nye NATO-kampanje (som i praksis vil bli Norge ut av NATO) etter hvert. Innenfor dagens antikrigsnettverk bør det i denne runden i alle fall åpnes for debatt om norsk forsvarspolitikk.

Nedenfor finner du AKPs landsmøtevedtak om krigen:

Nei til USA-styrt Kosova! Stans bombinga uten betingelser

Landsmøtet i AKP protesterer mot at USA nå prøver å føre den folkerettsstridige krigen mot Jugoslavia over i en såkalt fredsløsning som innebærer en de facto NATO-okkupasjon av Kosova. Bombingen av Jugoslavia må stanses umiddelbart, uten betingelser!

Kosova-albanerne, serberne og de andre minoritetene i Kosova må få komme sammen i direkte forhandlinger og sjøl få bestemme den framtidige status og styringsform for Kosova. Det internasjonale samfunnets rolle må være å anerkjenne de nasjonale og demokratiske rettighetene til alle folkegruppene i området og kreve at internasjonale observatører som anerkjennes av alle parter får kontrollere at dette blir respektert. Dersom serberne ikke innstiller undertrykkinga av kosova-albanerne, må kosova-albanerne innrømmes retten til egen, uavhengig stat.

Flyktningene må få rett til å vende tilbake, og verdenssamfunnet må bidra med materiell støtte og mannskaper til å gjenoppbygge hele det krigsherjede området. NATO må betale Jugoslavia krigsskadeerstatninger. De ansvarlige for angrepskrigen, også den norske statsledelsen, må stilles for krigsforbryterdomstol på lik linje med Milosevic og andre serberledere som er ansvarlige for forbrytelsene mot kosova-albanerne.

Den "fredsløsninga" som nå lanseres er et reint diktat fra USA og NATO sin side, på samme måte som Rambouillet-avtalen. Målet er det samme; å vingestekke Jugoslavia, den statsmakta som står i veien for USA/EUs totale dominans over området, og opprette et militært kontrollert Kosova ved siden av de mer eller mindre direkte lydrikene Kroatia, Bosnia,, Albania og Makedonia. Kosova-albanerne blir brukt som kasteballer i denne strategien. Den påståtte omsorgen for deres rettigheter er hykleri, og ikke mer verdt enn da de ble tvangssendt hjem fra Norge og andre land for bare et drøyt år siden. Å la seg bruke av NATO i den nåværende situasjonen, vil gjøre det verre for dem å oppnå sine rettmessige rettigheter i en framtidig fredelig sameksistens med de andre nasjonalitetene i området.

Til nå har NATO-krigen forverra konfliktene og problemene på Balkan tifold. Det gjelder både de mellomfolkelige og de miljø- og samfunnsmessige forholda. De direkte ødeleggelsene på grunn av bombinga er svært omfattende, og Milosevic har aksellerert den etniske fordrivinga i ly av bombinga. Dette vil få konsekvenser for generasjoner framover, på samme måte som de samme stormaktenes krig mot Irak. En umiddelbar stans i bombinga og anerkjennelse av kosova-albanernes nasjonale og demokratiske rettigheter er det som må til for å få i stand en konstruktiv fredsprosess nå.. Ikke en NATO-okkupasjon av Kosova og en fortsatt trakassering av et helt folk for ledernes misgjerninger.


AKPs heimeside | Internasjonalt utvalgs heimeside