Streikens andre uke

Det er streik over hele landet og den fungerer. Ledelsen i LO skal ha ros for et fornuftig uttak av medlemmer i streik. LO sentralt oppfordrer også til å arrangere felles streikemøter på tvers av forbundsgrensene, og det er akkurat det som nå skjer av seg sjøl over hele landet. Her i Trondheim skal vi ha felles streikemøte ute på Lilletorget i morgen, tirsdag med Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Gerd Liv Valla, Lars Johnsen, Ingjald Gaare - og demonstrasjon utenfor NHO onsdag. Fra i dag har vi opprettet en felles mønstring av streikevakter på tvers av forbunda som kan dra rundt etter behov.

Ellers skjerper kampen om krava seg sjølsagt. Nå blir professorer og andre fortørnet over de urealistiske krav. Ja, krava bryter faktisk med Arntzen-utvalgets innstilling. Dette sier de nå etter at en samstemmig opinion har tolket avstemninga som et nei til moderasjon, iallfall den ensidige. Det betyr jo nei til Arntzen-utvalgets innstilling, iallfall så lenge det ikke er mulig å inngå en bindende avtale om tilsvarende grenser for ledere og pengeflyttere.

At grunnplanet formulerer krava klarere og klarere er derfor helt nødvendig. De 5 foreningene i Oslo har blitt stående som en representant for dette grunnplanet, fordi de grep dagen og timen. Nå må vi synliggjøre den landsomfattende bevegelsen som stiller de samme krava. Det er ikke Nei-folkas krav, det er de streikendes krav. Så får professorene mene det de vil, det er de streikende som bestemmer hva de må ha for å gå tilbake. Streiken blir ikke avsluttet før et nytt tilbud er vedtatt.

Over hele landet går debatten om streikebryteri og hva streikebryteri er. Noen prøver å redusere dette til juss, men for hver dag som går er det mer og mer tydelig at streiken lager sin egen definisjon av streikebrytere. En streik er en situasjon der arbeidet legges ned for å ramme arbeidsgiverne slik at krav innfris. Krav som også de uorganiserte vil nyte godt av. Dersom bedrifter holdes i gang med uorganiserte eller mellomledere, så oppnås ikke denne hensikten. I tillegg svekkes streiken utad, fordi splittelsen kommer åpent fram. Moralsk er alle de som opptrer på denne måten streikebrytere, hva nå enn måtte framgå av en rettspraksis.

I Trondheim er det for eksempel 6 hotell som fortsatt holder åpent. Jo mer langvarig konflikten blir, jo mer utålelig blir en situasjon der driften fortsetter. En streik av denne størrelsen, med så stor sympati er da også i stand til å lage sin egen, oppdaterte definisjon av streikebryteri. Også rettsapparatet må forholde seg til hva som er politisk mulig. En dom mot lavtlønte arbeidere i Hotell og restaurant er både vanskelig å avsi og vil i seg sjøl skape grunnlag for å endre lovgivning.

Vi går nå inn i de avgjørende dagene. Det vil nok komme et nytt tilbud denne uka. Hvor mye må de gi? Det avgjøres ikke av NHO, det avgjøres heller ikke av ledelsen i LO. Det avgjøres av de streikende, som lærer noe nytt hver dag og som blir stadig klarere i sine krav. Oppgaven er nå å synliggjøre disse krava slik at de blir felles, også for de som til nå ikke er tatt ut i streik.