Til AKP si heimeside
Til samleside om Clabecq | AKPs hjemmeside | Internasjonalt utvalg | Faglig utvalg
The AKP Clabecq page | The AKP home page | More in English

Clabecq-rettsaka:

Seier for d'Orazio og kameratene hans.
Domstolen erklærer seg sjøl inkompetent

[English version of this text]

11. juli kunne 13 arbeidere fra Forges stålverk i Clabecq feire en seier, idet domstolen erklærte seg inkompetent. Forsvarerne til den hovedtiltalte, d'Orazio, har sia rettsaka tok til i november 1998, hevda at den var ureglementert og urettferdig, noe som nå er bekrefta av domstolen.

I dette henseende er kjennelsen et slag i ansiktet på den offentlige anklageren som forhindra at saka først blei prøvd av en granskingsdommer. Isteden blei etterforskinga foretatt av politiet, som samtidig er part i klagemålet mot arbeiderne. De anklaga kunne dermed ikke, noterer retten, fremme sine argumenter under saksforberedelsen.

Rettsaka er nå inntil videre over. Anklageren har 25 dager til å anke. De anklaga kan også anke.

D'Orazio: "Vi skal feire!"

Etter at kjennelsen var lest, tok det noen sekunder før tilhørerne reagerte. Så braket applausen løs, og folk ropte slagordet fra kampene ved Renault- og Clabecq-fabrikkene i 1997: "Alle for en!" De 200 sympatisørene gikk så til et venterom i rettsbygninga, der de anklaga og forsvarerne holdt et improvisert møte.

Med sin vanlige humoristiske stil uttrykte Roberto bekymring over skjebnen til hans støttespillere gjennom halvannet år: "Hvilken sak skal dere nå stå på for?" Han sa at "det ville ikke vært mulig å gå gjennom denne rettsaken uten dere. Fra begynnelsen har den offentlige anklageren lagt kjelker i vegen for en saksgang som kunne hindra rettsak. At rettsapparatet i det heile kunne stille oss for domstolen, viser store svakheter også ved fagforeninga. Ved å ekskludere oss, åpna lederne i foreninga for rettsforfølgelsen. Og enda om de sa at rettsaken var en maskerade, gjorde de ingenting for å få stoppa den."

D'Orazio minte om at flertallet av tillitsvalgte ved Forges i Clabecq fortsatt er arbeidsløse, etter at de fikk sparken fra fabrikken. Den tidligere lederen av FGTB (sosialdemokratisk fagforening) på Forges blei aldri plaga av krefter på høyresida som PRL (det konservative partiet), men av "partiene som spiller på begge lag, som PS (sosialdemokratene), som har nære bånd til FGTB. FGTB har undertegna en avtale med Duferco (den nye eieren av Forges i Clabecq) til tross forat samtlige av de tillitsvalgte fra fagforeningene på bedriften ble nekta å fortsette ansettelsesforholdet."

"Vi må fortsatt vente ei tid på reaksjonen til anklageren, men nå er det tid for feiring," avslutta d'Orazio. Denne festen vil finne sted første aller andre lørdag i september.

Marra: "Vi har vunnet kampen mot fagforeningslederne, de politiske myndighetene og rettsapparatet"

Silvo Marra, som var den etter d'Orazio som fikk flest anklagepunkter mot seg, oppsummerte Clabecq-konflikten.

Første fase: 25 års mobilisering av arbeiderne mot nedlegging. Av dette fulgte at når politikerne og eierne forsøkte å stenge fabrikken, så "fant de ei festning. For vi var mobilisert som arbeiderklasse. Vi skapte Clabecq-ånden: vær voksen og gi ikke etter for bjeffende hunder."

Andre fase: Et år med aktiv kamp mot nedlegging etter konkursen. "Vi tok alle nødvendige tiltak for å unngå ødeleggelse av fabrikken, mens ledelsen forlot fabrikken og lot den stå ulåst i håp om at vi arbeidere skulle plyndre og ødelegge vår egen fabrikk."

Tredje fase: Gjenåpning av Forges i juni 1997. På dette tidspunkt, sier Marra, "vedtok arbeiderne ved uravstemming å avslutte konflikten. Men motstanderne fortsatte. Regionregjeringa, bankene og politiet gikk til retten."

Fjerde fase: Rettssaken, som nå – om det ikke blir anka – slutter nøyaktig tre år etter at verket gjenåpna. Vi har vunnet kampen mot fagforeningslederne og de politiske ogrettsapparatet, avslutta Marra

Fermon: "Den offentlige anklageren brøt alle reglene"

Også for advokat Jan Fermon var seieren 11. juli basert på massemobilisering. "En vinner ikke i retten med pen tale. I dag har også domstolen vedgått at rettsaken som sådan var urettferdig. Det skjedde fordi dommerne så at våre venner fra Clabecq ikke står aleine. Domstolen erkærte seg inkompetent. Det viktigste er kritikken mot anklageren for ikke å ha sendt saken til en granskingsdommer. Med denne kjennelsen støtter retten det vi har sagt fra starten: dette er ingen vanlig rettsak, det er en fortsettelse av konflikten i den hensikt å kriminalisere kampen. For å kunne gjøre dette måtte den offentlige anklageren skape presedens ved å bruke §66.4 i straffeloven, som tillater å dømme en person – ikke for hva han gjør, men for å ha leda en kamp. Hadde dette gått, ville ingen tillitsvalgt våga å snakke rett ut. For å få til dette, har anklageren brutt alle regler. Rettsaken ble lagt opp ut fra dens råtne innhold, et innhold anno 1886, året da denne bestemmelsen ble vedtatt. Det er dette som har tapt i dag."


Clabecq trial:

Victory for D'Orazio and his comrades
The tribunal declares itself as incompetent

[Norsk utgave av denne teksten]

July 11 the 13 workers of the Forges steel factory of Clabecq, being prosecuted in Nivelles (Belgium), could celebrate a victory, when the tribunal declared itself as incompetent. The lawyers defending the principal accused, D'Orazio, have since the beginning of the trial in November 1998, claimed it to be irregular and unfair, and this is now confirmed by the tribunal.

In this respect, the verdict is a slap in the face of the public prosecutor, who prevented the case first to be tried by an independent investigation judge. Instead the investigation was conducted by the police although it was one of the plaintiffs. The defendants, the tribunal observed, could therefore not appear before the Council Room, where they would have been allowed to present their arguments.

The trial is now finished in first instance. The prosecutor has 25 days to appeal. The plaintiff can also appeal.

D'Orazio: "We are going to celebrate!"

After the judgment had been read, I took a few seconds before the public reacted. Strong applause then broke out, before people started shouting the slogan of the struggles of the Renault and Clabecq factories in 1997: "Everybody together!". The 200 present sympathizers then went to the waiting room of the court, where the defendants and their lawyers improvised a meeting.

With his usual humor, Roberto D'Orazio first worried about the fate of all those who had supported him for more than a year and a half: "For which cause will you stand up now? " He told them next "it would not have been possible to face this trial without you. From the start, the Public Prosecutor didn't allow us to go through the procedure that would have prevented the trial. The fact that the justice apparatus was able to put us before the tribunal, also shows severe weaknesses in the trade union. By expelling us, the leaders of the trade union opened for prosecution. And even though they said that this trial was a masquerade, they didn't really mobilize to stop it."

D'Orazio reminded that the majority of the union-representatives of the Forges of Clabecq, having been excluded from the factory, is still unemployed. The former president of the FGTB (social-democrat trade union) delegation of the Forges was never harassed by political forces like the PRL (conservative party), but by "the parties that are playing on both sides, like the PS (social-democrat party), which has very strong bounds with the FGTB. The FGTB signed the convention with Duferco (the new owner of the Forges of Clabecq) in spite of the purging in the trade union."

"We have still to see what will be the reaction of the Public Prosecutor, but we really have to celebrate now," D'Orazio concluded. This celebration will take place the first or second Saturday of September.

Marra: "We have won the fight against the leaders of the trade union and the political and judiciary authorities"

Silvio Marra, who faced the largest number of accusations next to D'Orazio, summed up the development of the conflict of Clabecq.

First step: Mobilizing the workers against the closure for 25 years. This mobilization had the consequence that when the politicians and owners attempted to close the factory, "they found a fortress. Because we mobilized the working class. We created the spirit of Clabecq: being adult and not submit to the barking dogs."

Second step: One year of active struggle against the closure after the bankruptcy. "We took all the measures in order to avoid the self-destruction of the factory while the management had gone and let the doors open, hoping that we would plunder ourselves the Forges."

Third step: Restarting the Forges in June 1997. At this moment, observes Marra, "the workers by a referendum decided to end the conflict. But our opponents continued. The regional government, the bankers and the police went to Court as plaintiffs."

Fourth step: The judicial conflict, which now, if there is no appeal, ends exactly three years after the reopening of the factory. We have won the fight against the leaders of the trade union and the political and judiciary authorities," concluded Marra.

Fermon: "The Public Prosecutor violated all the rules"

Also for lawyer Jan Fermon, the victory on July 11 was founded on mobilization. "It is not with smooth talk that one wins in Court. The unfair character of this trial is today acknowledged also because the Tribunal saw that our friends of Clabecq are not alone. The tribunal declared itself as incompetent. The most important is that it denounces the Public Prosecutor who didn't submit the matter to an investigation judge. With this ruling, the tribunal acknowledges what we have said from the beginning: this trial is not normal, it is the continuation of the conflict, aiming to criminalize a struggle. And to do that the Public Prosecutor had to transgress the rules of a normal trial. The Public Prosecutor wanted to create a precedent by applying section 66.4 of the law, which allows prosecuting someone not for what he did, but for having led a struggle. After that, no union representative would have dared to talk in a frank and hard way. To be able to do that, the Public Prosecutor violated all the rules. The trial was adapted to its content, a content of 1886, the year this section (66.4) was adopted. This is what has failed today."