Til samleside om Clabecq | AKPs hjemmeside | Internasjonalt utvalg | Faglig utvalg
Til samleside om Clabecq
| AKPs hjemmeside
| Internasjonalt utvalg | Faglig utvalg
Rettssaka mot streikeledelsen på Forges de Clabecq må starte på nytt. Retten fant bruddene fra påtalemaktas side så graverende at det ikke fins garantier for en rettferdig sak om den fortsetter. Forsvaret krever nå saka henlagt.
Clabecq-arbeidernes forsvarer Jan Fermon anser kjennelsen tirsdag
som mer enn en halv seier. Riktignok var kravet at saka umiddelbart
må henlegges, men kjennelsen svir for påtalemakta.
Aktor har derfor anket. Neste kjennelse foreligger 6. juni. Innen
da skal retten også ha vurdert forsvarets krav om henleggelse
og hvorvidt den er et brudd med Europarådets
menneskerettskonvensjon.
Saka mot streikeledelsen ved jernverket Forges de Clabecq
er betent i hele fagbevegelsen i Belgia. Arbeiderne ved verket
sloss innbitt for sine arbeidsplasser da den belgiske EU-kommissæren
Karel van Miert sa nei til de statlige subsidiene som kunne ha
reddet verket i den lille vallonske byen Tubize mellom EU-hovedstaden
Brussel og industriruinen Charleroi, med en
arbeidsløshet på rundt 30 prosent. Det gikk heftig
for seg. Myndighetene satte inn det berykta gendarmeriet; arbeiderne
ga kraftig svar på tiltale, noe som slett ikke er uvanlig
i Belgia.
Men panservogner i gatene i Tubize var likevel i drøyeste laget for de fleste. Clabecq-arbeiderne samlet derfor brei støtte i lokalsamfunnet på et tidspunkt hvor Belgia var rystet i grunnvollene av pedofili-saka, rettsskandaler og korrupsjonsavsløringer. Blant annet felte kjøpet av italienske Agusta-helikoptre Natos daværende generalsekretær Willy Claes. Myndighetene fryktet at folk ville lytte til den fargesterke og agitatoriske streikelederen Roberto D'Orazio om å danne en landsomfattende protestbevegelse som ville ha skapt kraftige politiske dønninger.
Påtalemyndigheten har derfor hentet fram opprørslovene fra 1887: "alle som provoserer fram kriminelle handlinger gjennom tale, symboler, plakater etc. skal dømmes som den kriminelle selv".
- Dette er en kriminalisering av konflikten rettet mot fagbevegelsene, foreningene og alle som slåss for sine arbeidsplasser, sier forsvarsadvokat Fremon til Klassekampen. Den "før-demokratiske" loven har blitt hentet fram fra glemselen på 90-tallet og har blitt brukt mot innvandrerungdom, i Forest i 1991, i Molenbeek i 1995 og i Anderlecht i 1997, tre bydeler i hovedstaden Haag.
Nå bli den brukt mot den kampvillige delen av fagbevegelsen når store arbeidsplasser blir nedlagt, som Renault og Clabecq. Kanskje står Ford i Genk for tur, den største arbeidsplassen i Limburg-distriktet som skulle fange opp arbeidsløsheten da kullgruvene ble nedlagt under harde slag på 80-tallet. Det er illevarslende tegn i lufta, får Klassekampen opplyst.
- Rettssaka har vist at påtalemakta er villig til å gjør hva som helst av juridiske krumspring for å kjøre saka. Den har til og med satt til side sine egne kjøreregler da den trodde at styrkebalansen tippet til dens fordel. Det er derfor viktig med politiske reaksjonene fra fagbevegelsen og menneskerettsorganisasjoner i utlandet også for å stanse denne urettferdige rettssaka, oppfordrer Fermon.
Selv presidenten i den vallonske Menneskerettsligaen, advokat Georges Henri Beauthier, ble nektet adgang til rettssalen da han troppet opp som representant for organisasjonen.
Den sosialdemokratiske fagbevegelsen, som mine klienter tilhører, ber om at prosessen blir stoppet, men ledelsen gjør intet. Den ber oss ligge lavt fordi vi har vunnet en runde. De vil ikke gi finansiell støtte fordi de ikke brukte forbundets advokater, og de mener at eksklusjonene av D'Orazio og Silvio Marra er forbundets og ikke ledelsens sak, sier Fermon.
- Eksklusjonene fikk aktor til å tro at hele saka ville være over på tre dager og i hvert fall før EM i fotball. Deler av borgerskapet har investert mye i å få en fellende dom som kan skape presedens. Dersom de får dømt Roberto og Silvio for å ha provosert andre til å begå vold og til å aksjonere, vil dommen blir brukt mot alle faglige tillitsvalgte som oppfordrer til kamp. Men pressa har nå begynt å skrive om en ærefull retrett, sier Fermon.
Saka ble angivelig stanset av tekniske årsaker. Det viste seg at en av de tre dommerene var gift med en aktor som var inne i saka på et svært avgjørende stadium i konflikten, da Clabecq-arbeiderne blokkerte hovedveien og ble angrepet av politiet. Forsvaret ba retten om å fjerne dommeren på grunn av inhabilitet og innklagde retten for brudd på de tiltaltes fundamentale rettslige rettigheter.
- Kjennelsen gjør at vi nå kommer til å reise spørsmål ved hele prosedyren. Det er ikke lenger mulig med en rettferdig rettssak. De to andre dommerne har valgt å trekke seg fordi det ikke lenger er mulig å fortsette med deres nærvær. Vi prosedere på at intet i saka kan brukes i den nye saka. Det er ikke mulig å oppta nye vitneavhør etter alt som har skjedd i løpet av tre år.
- Det var gendarmeriet som selv er direkte innblandet i saka, som foretok etterforskninga. Retten kan ikke akseptere beviser fra direkte involverte, og gendarmeriet kan ikke granske seg selv, prosederer Fermon.
Forsvaret har nå også bedt om å få refundert utgiftene. Påtalemakta som har begått de juridiske tabbene, kan derimot øse av offentlige midler. Fermon frykter at kjennelsen tirsdag nå vil bli brukt til å pusse opp den demokratiske og rettslige fasaden i en ny rettssak. Saka vil bli åpnet; politiet fjernet fra rettsbygningen i Nivelles.
- Det fins ikke et minimum av garanti for objektivitet i denne saka lenger, mener Fermon.