Til Røde Fane si heimeside
Artikkeloversikt sortert på forfattar
Artikkeloversikt sortert etter utgåve
Artikkeloversikt sortert på tema
Til heimesida til AKP

Bokomtale

Med egne ord

av Lars Akerhaug

Røde Fane nr 3, 2004

Mulla Krekar: Med egne ord, Ashehoug 2004

Mulla Krekar: Med egne ord


Beskyldningene mot Krekar har ikke vært få. Når boken Med egne ord ble sluppet, ble den møtt med "mullaløft" fra Norges rikspakistaner Shabana Rehman og allmenn latterliggjøring. Få tok seg bryet med å undersøke hva boken kan lære oss om Krekars person, prosessen mot ham, islam eller hans syn på kurdernes historie.

Men boken er full av informasjon de fleste med et snev av interesse for området bør kunne finne verdifullt. I korte trekk er boken en sammenvevd gjennomgang av Krekars islamsyn, kurdisk historie i Irak og hans personlige historie. For å begynne med islamsynet er det helt klart at forfatteren plasserer seg innenfor en streng tolkning av Koranen og den islamske tradisjonen. Men bildet av Krekar som "fundamentalist" eller særlig ekstrem, passer dårlig. En ting er beskyldningene om Osama Bin Laden. Krekar "avslører" at han møtte Bin Laden i Pakistan og ba om økonomisk hjelp, men at det ble avslått fordi Bin Ladens saudiarabiske sponsorer mente det var viktigere å kjempe mot Iran enn Barth-regimet. Forbindelsene var nærere med den avdøde Abdullah Azzam, men heller ikke han var i stand til å hjelpe de kurdiske islamistene (side 77).

Krekars teoretiske tolkning av Islam er streng i den forstand at han ser shari'a som et altomfattende system for lovgivning som skal omfatte alle muslimer og innbyggere i en islamsk stat. Men Krekars referanser til den radikale islamisten Sayid Qutb og særlig hans referanser til broren Mohammed Qutb viser at forfatteren ikke tilhører den tradisjonen som tolker begrepet jihad (kamp for det hellige, hellig krig) som en rettferdiggjøring av angrep på alle som ikke følger Islams bud eller avviser Koranen. Slik står han fjernt fra de som bomber shiamuslimske helligsteder i Pakistan, eller snakker om å utrydde kristne og jøder. Utover disse avklaringene inneholder boken mange viktige tolkninger som ellers aldri kommer til orde i Vesten uten å filtreres gjennom islamforskere, uansett hvor negative eller positive de er, eller fordummende "terrorforskning" eller tabloidjournalistikk. Krekars bok er herlig fri for den vestlige prismen, samtidig som han henvender seg til en vestlig publikum.

Krekars utlegning av kurdernes historie skiller seg fra versjonene venstresiden i Norge er vant til å forholde seg til. Der kurdernes historie blant oss og våre kamerater fra PKK-tradisjonen blir satt i sammenheng med avkoloniseringen og opprøret mot imperialismen under den kalde krigen, begynner Krekars historie med kalifatets fall. I Krekars historiefortelling blir kurderne framstilt som islamske patrioter som kjempet mot sekulariseringen og nedrivingen av tradisjonelle verdier. Linjene blir ført videre til kampen mot Baath-regimet i Irak. Krekar legger vekt på at kurderne i Irak ikke bare ble undertrykt som et folk, men også som muslimer.

Videre gir boken et interessant innsyn i konfliktene mellom PUK og KDP. Disse to partiene, som i dag er under beskyttelse av de amerikanske okkupantene, sloss mot både PKK (som det ikke refereres til i Krekars bok) og de islamistiske kreftene rundt Krekars hjemby Halabja, på grensen mellom Irak og Iran. Krekar blir ofte beskyldt for å være en radikal utbryter av den islamske bevegelsen i Kurdistan (Jama'at Islamiyya fi Kurdistan). I egen versjon er dette annerledes. Krekar beskriver utbrytergruppen som et ungdommelig opprør mot et pro-iransk og servilt lederskap av den islamske bevegelsen. Der trådde han selv inn for å føre kursen vekk fra et selvdestruktivt spor, samtidig som han ønsket å holde klar av en iransk innflytelse. Dermed brister også framstillingen av Krekar som "i lommene på Iran".

Avslutningsvis bør boken også være et lærestykke for antiimperialister som ønsker et innblikk i hvordan muslimer som gjør motstand mot det amerikanske imperiet etter 11. september, er gjort rettsløse. Krekar er et levende eksempel på hvordan deler av befolkningen i Vest-Europa befinner seg i en krigstilstand. Vanlige sivile og juridiske rettigheter blir frarøvet mennesker som gjør motstand mot USAs verdensherredømme.

Denne omtalen er ikke noe forsøk på å vurdere sannhetsgehalten i Krekars framstillinger. Men det er klart at anklagene fra USA ikke bunner i fakta, men i at Krekar står sammen med motstandsbevegelsen og mot de nord-irakiske lederne som befinner seg trygt i USAs lomme. Derfor er det nødvendig også for antiimperialister å bry seg med saken til Krekar, og ikke avvise ham som en "klovn" eller marginalisert ekstremist.